Redigerer Andy Warhol (avsnitt)

=== 1962–1970: Anerkjennelse og ''the Factory'' ===
I starten av 1960-årene ga Warhol opp kommersiell virksomhet, og satset alt for å bli kunstner. Warhol ble etter hvert en kjent figur i New Yorks glamorøse utelivsmiljø, hvor han frekventerte kjente nattklubber som [[Studio 54]]. Han var åpenlyst [[homofil]], noe som fremdeles var uvanlig for mediapersonligheter i 1960-årene.<ref>{{Cite book|last=Matarazzo|first=Father Sam|title=The Religious Art of Andy Warhol|year=1998|publisher=The Continuum Publishing Company|location=New York|isbn=0-8264-1112-6|page=33|author=Jane Dagget Dillenberger}}</ref> 

Tidlig i 1960-årene flyttet hans mor inn hos ham. Som enke følte hun seg ferdig med Pittsburgh, og hun ble boende sammen med sin sønn frem til sin død i november 1968. I 1962 overtok han et stort lokale i femte etasje på 231 East 47th Street på [[Manhattan]] for 100 dollar i månedsleie. Her omga han seg med blant annet ''[[drag]]''-dronninger, skakkjørte sosietetsfolk og [[narkoman]]e [[aristokrat]]er, og skillet mellom hans arbeid og hans offentlige liv var visket ut.<ref>Morten Ståle Nilsen om Warhol, ''Verdens Gang'' 22. februar 2017</ref> Stedet ble kalt ''the Factory'' (= fabrikken) fordi Warhol skapte det meste av sine arbeider her. Den [[Wales|walisiske]] musikeren [[John Cale]], som kjente Warhol, uttalte: «Det ble ikke kalt ''The Factory'' for ingenting. Her var [[samlebånd]] for fremstilling av silketrykkene. Mens noen holdt på med dette, ble det ofte filmet i overetasjen. Det skjedde noe hver dag.»<ref>[http://www.guardian.co.uk/warhol/story/0,11478,648898,00.html My 15 minutes | Special reports | Guardian Unlimited]</ref>

Warhol begynte nå å masseprodusere filmer. Hans første film, ''Sleep'' fra 1963, var en fem timer lang film som kun viste en mann sove. Som i malerkunsten var Warhol svært eksperimentell i sine filmer, og han var en av de fremste [[avantgarde]]kunstnerne. Flere av filmene besto også av såkalt ''screen test'', som kun viste ansiktet til en person. I ''Poor Little Rich Girl'' fra 1965 ses [[Edie Sedgwick]] stå opp om morgenen, ringe ukjente mennesker og kle på seg. Anmelderne var enten svært positive eller overveldende negative, men de sistnevnte ga bare filmene mer omtale

Warhols [[atelier]] ble et samlingspunkt for flere kjente kunstnere, forfattere og musikere. Mange av de største stjernene fra 1960-årene var innom Warhols atelier, blant annet [[Jim Morrison]], [[Truman Capote]], [[Bob Dylan]], [[Salvador Dalí]], [[David Bowie]], [[Mick Jagger]] og alle fra ''[[Velvet Underground]]''. 

Etter hvert som filmproduksjonen økte, trengte Warhol modeller og skuespillere. Warhol samlet modeller i en gjeng som fikk kallenavnet ''Warhol's superstars''. Mange av dem deltok i filmene, men han brukte dem også til å fremheve sin egen status og tok dem derfor med på fester, utesteder og utstillinger. 

John Giorno som ble filmet sovende i ''Sleep'', fortalte at Warhol mer eller mindre kvittet seg med ham på slutten av 1964. «Jeg tilba ham og elsket ham. Jeg skjønte ikke at jeg var den første ''superstar'' han droppet – for senere droppet han dem alle, en etter en, enten døde de eller han kvittet seg med dem – så jeg tok det personlig.»<ref>[https://warholstars.org/sleep.html John Giorno fra ''Sleep'']</ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*