Redigerer Anat (avsnitt)

== Anat i Israel ==
Gudinnen Anat er aldri nevnt i de [[hebraisk]]e skriftene som en [[gudinne]], skjønt hennes navn er åpenbart bevart i bynavnene Beth Anath og [[Anatot]]. Sistnevnte synes å være en flertallsform av navnet, kanskje en forkortelse av ''bêt ‘anātôt'', «Huset til ‘anatene», enten en referanse til mange helligdommene til gudinnen, eller en flertall ved forsterkelse. Oldtidshelten [[Sjamgar]], som i henhold ''[[Den hebraiske Bibelen]]'' var en av [[dommerne i Israel]], og er nevnt i ''[[Dommernes bok]]''<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JDG&chapter=3 Dommernes bok 3:31] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book=JDG&chapter=3 |date=20120128063234 }}: «Etter Ehud fulgte Sjamgar, Anats sønn. Han felte seks hundre mann av filisterne med piggstav, en slik som oksedriverne bruker. Også han berget Israel.»</ref> som en «sønn av Anat», noe som fremmer oppfatningen om at han var en halvgud, en dødelig, men overnaturlig sønn av gudinnen. Men forskeren John Day (2000) har pekt på at et antallet kanaanitter kjent fra ikke-bibelske kilder hadde denne tittelen, og således teoretisert at det var en militær betegnelse som indikerte en kriger eller hærfører under «Anats beskyttelse». [[Asenat]] («Hellig for Anath») var den egyptiske hustruen til den hebraiske patriarken [[Josef (stamfar)|Josef]].<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJob5eFTkVzaW+MobskstQDLb9u3PoWW3k3fZVpFJeMqmi Første Mosebok] 41:45</ref>

På [[Elefantine]], en øy i [[Nilen]] i [[Aswan]], nevner en [[papyrus]] fra 400-tallet en gudinne ved navn Anat-Yahu («Anat-Jahve») som ble dyrket i tempelet til [[Jahve]], opprinnelig reist av [[Jøder|jødiske]] flyktninger fra den babylonske erobringen av [[Kongedømmet Judea|Judea]]. Disse antyder at «selv i landsforvisning og hinsides fortsatte dyrkelsen av en kvinnelig guddom.»<ref>Gnuse, Robert Karl (1997): [http://books.google.co.uk/books?id=pBSJNDndGjwC&pg=PA185&dq=Anat-Yahu++Yahweh&hl=en&sa=X&ei=9lt2UcP7Goi5O-blgYAN&ved=0CEUQ6AEwBDgK#v=onepage&q=Anat-Yahu%20%20Yahweh&f=false ''No Other Gods: Emergent Monotheism in Israel'']. T&T Clark. ISBN 978-1850756576. s. 185</ref> Disse teksten ble skrevet av en gruppe jøder som bodde i Elefantine i nærheten av grensen til [[Nubia]], en religion som har blitt beskrevet som «nær identisk til jernaldertiden IIs judeaittiske religion».<ref name="rfr1">Noll, K.L. (2001): ''Canaan and Israel in Antiquity: An Introduction'', Sheffield Academic Press. s. 248.</ref> Papyrusen beskriver jødene som dyrkere av Anat-Yahu og som er forstått som enten hustru<ref>Day, John (2002): ''Yahweh and the Gods and Goddesses of Canaan'', Sheffield Academic Press. ISBN 978-0826468307. s. 143</ref> ( eller ''paredros'' (gresk: πάρεδρος), hellig gemalinne)<ref>Edelman, Diana Vikander (1996): [http://books.google.co.uk/books?id=bua2dMa9fJ4C&pg=PA58&dq=Anat-Yahu++Yahweh+paredra&hl=en&sa=X&ei=zmN2UdXCG4HkOuiGgIAP&ved=0CDMQ6AEwAA#v=onepage&q=Anat-Yahu%20%20Yahweh%20paredra&f=false ''The triumph of Elohim: from Yahwisms to Judaisms'']. William B. Eerdmans. ISBN 978-0802841612. s. 58</ref> av Jahve, eller som et [[Hypostasering|hypostasert]] aspekt<ref>tilsvarende til forholdet som [[Jesus]] hadde til Gud sin far</ref> av Jahve.<ref>Susan Ackerman (2004): «Goddesses» i: Richard, Suzanne: ''Near Eastern archaeology: a reader''. Eisenbrauns. ISBN 978-1575060835. s. 394.</ref><ref name="rfr1" />