Redigerer Amfipolis (avsnitt)

=== Senantikk oppblomstring === 
I løpet av [[senantikken]] kunne Amfipolis dra fordel av økende økonomisk framgang i Makedonia, noe som er bevitnet i det store antallet av kristne kirker som ble bygd. Betydningsfullt er det at disse kirkene ble bygd innenfor en begrenset område av byen, beskyttet av murene til [[akropolis]]. Det har blitt sett på som bevis for at den større befestede omkrets av den antikke byen ikke lenger var mulig å forsvare og at befolkningen i byen hadde minsket betydelig.

Uansett er det antallet, størrelsen og kvaliteten på de kirkebygg som ble reist mellom 400- og 500-tallet imponerende. Fira [[basilika]]er smykket med rike mosaikkgulv og rike arkitektoniske skulpturer, eksempelvis søyle[[Kapitél (arkitektur)|kapitél]]er formet som bukkehoder, se foto, har blitt avdekket, foruten også en kirke med et heksagonalt sentralt plan som minner om basilikaen til sankt Vitalis i [[Ravenna]]. Det er vanskelig å finne grunner for en slik kommunal og samfunnsmessig storslåtthet, både økonomisk og i menneskelige ressurser, for en slik liten by på denne tiden. En mulig forklaring gitt av historikeren [[André Boulanger]] er den økende villigheten til de rike øverste samfunnsklasser i senantikken til å benytte penger på lokale [[gentrifisering]]prosjekter (som han har gitt det nye begrepet ''euergetisme'' fra det greske verbet εύεργετέω  i betydningen «jeg gjør godt»), noe som ble utnyttet av de lokale kirkene til deres fordel, noe som førte til en betydelig gentrifisering av byen urbane sentrum og av boområdene til de rike jordeierne. Amfipolis var også et seffragabbispedømme under metropolitanbispedømmet [[Thessaloniki]]. En biskop av Amfipolis ble første gang nevnt i [[533]].