Redigerer Alternativ rock (avsnitt)

== Alternativ rock i Storbritannia ==
[[Storbritannia|Britisk]] alternativ rock er forskjellig fra den i USA, og har en mer pop-orientert fokus (preget av en lik vekt på album og singler, samt større åpenhet for å inkludere elementer av dans og klubbkultur) og en lyrisk vekt på spesielt britiske bekymringer. Som en følge av dette har få britiske alternative rockeband oppnådd kommersiell suksess i USA. Siden 1980-årene har alternativ rock blitt spilt mye på radio i Storbritannia, spesielt av [[BBC Radio 1]]. Artister som hadde kult-status i USA fikk større eksponering ved britiske nasjonale radio og den ukentlige trykk, og mange alternative band hadde suksess på listeplasseringene.

=== Sjangere og trender i 1980-årene ===
[[Gothic rock]] utviklet seg i slutten av 1970-årene britisk [[post-punk]]. De fleste av de første gotiske rockebandene blir regnet som post-punk i stedet for gotisk rock. Eksempler på dette er band som [[Bauhaus]], [[Siouxsie & the Banshees]], [[The Cure]], som alle blir regnet som post-punk. Med et rykte for å være den «mørkeste formen av undergrunnsrock», utnyttet gotisk rock en [[synthesizer]] og [[gitar]]-basert lyd hentet fra post-punk til å lage «illevarslende, sorgfulle, ofte episke lydbilder». Gotisk rock begynte å utvikle seg til en selvstendig sjanger i begynnelsen av 1980-årene takket være band som [[The Batcave]], [[The Sisters of Mercy]], [[The Mission]] og [[Fields of the Nephilim]].

[[Fil:Robertsmith.jpg|thumb|[[Robert Smith (musiker)|Robert Smith]] fra [[The Cure]]]]
Britisk [[indie rock]] og [[indie pop]] trakk fra tradisjonen fra [[Skottland|skotske]] post-punk band som [[Orange Juice]] og Aztec Camera, med bruk av såkalte «jangly, shambling»-gitarer og smarte ordspill. Det mest populære og innflytelsesrike bandet til å dukke opp fra denne linjen ble [[Manchester]]s [[The Smiths]]. Bandet hadde en rekke topputgivelser. Deres bruk av gitaren i en epoke dominert av synthesizere ble sett på av mange som slutten på [[New Wave]] sin dominans i [[Storbritannia]]. Etter at The Smiths ble oppløst i 1987, startet vokalisten Morrissey en vellykket solokarriere. Indie rock-band som The Housemartins og James dukket opp i deres kjølvann.

Andre former av alternativ rock utviklet seg i Storbritannia i løpet av 1980-årene. [[The Jesus and Mary Chain]] og [[Sick Time]] hadde i sine popmelodier mye gitarstøy, mens New Order ble dannet etter at [[Joy Division]] som eksperimenterte med tekno- og housemusikk ble oppløst. The Jesus and Mary Chain, sammen med [[Dinosaur Jr.]] og [[dream pop]]-bandet [[Cocteau Twins]], var påvirket av [[shoegaze]]-sjangeren i slutten av 1980-årene. Shoegaze-band dominerte britisk musikk på slutten av tiåret sammen med [[Madchester]]-scenen. Denne var basert rundt [[Haçienda]], en nattklubb i [[Manchester]] eid av [[New Order]] og [[Factory Records]], Manchester-band som [[The Stone Roses]] og [[Happy Mondays]] blandet [[acid house]] danserytmer med melodisk gitarpop.

=== Britpop ===
[[Fil:coldplay.jpg|thumb|Coldplay i Bonner Springs, Kansas]]
Mens [[grunge]] var den dominerende amerikanske sjangeren på [[1990-tallet]], var det få britiske band som markerte seg i denne sjangeren. Med nedgangen til sjangeren [[madchester]] og den uglamorøse [[shoegaze]]stilen, nådde grungebølgen fra Amerika også den britiske alternative musikken og britisk musikkpresse tidlig på 1990-tallet.<ref name="Erlewine">Erlewine, Stephen Thomas: [https://web.archive.org/web/20101028135054/http://www.allmusic.com/explore/essay/british-alternative-rock-t579 «British Alternative Rock»], AllMusic.</ref> Som en reaksjon var det en rekke britiske band som oppsto som en motreaksjon som ville «bli kvitt grunge» og «erklære krig mot Amerika», og tok offentligheten og nasjonale pressen med storm.<ref>Youngs, Ian (14. august 2005): [http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/4144458.stm «Looking back at the birth of Britpop»], ''BBC News''.</ref> Den nasjonale musikken ble døpt «britpop» av media og denne bevegelsen var representert av [[Pulp]], [[Blur]], [[Suede]], og [[Oasis]] som tilsvarende britisk alternativ musikk til den amerikanske grunge.<ref name="Erlewine"/> Britpop var påvirket av og viste en stor respekt for tidligere britisk gitarbasert rock.<ref>Harris, John (2004): ''Britpop!: Cool Britannia and the Spectacular Demise of English Rock''. s. 202.</ref> I 1995 kulminerte det britiske britpop-fenomenet med rivaliseringen mellom to av de fremste gruppene, [[Oasis]] og [[Blur]], symbolisert ved utgivelsen av to konkurrerende singler på samme dag. Blur vant «kampen om britpop», men Oasis overgikk snart andre grupper ved populariteten til dets andre album, ''[[(What's the Story) Morning Glory?]]'' (1995),<ref>Harris, John (2004): ''Britpop!: Cool Britannia and the Spectacular Demise of English Rock'', s. xvii.</ref> som ble det tredje mestselgende album i britisk historie.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/6151050.stm «Queen head all-time sales chart»], ''BBC''. 16. november 2006. [https://web.archive.org/web/20070204064437/http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/6151050.stm Arkivert] fra originalen den 4. februar 2007.</ref> Britpop dabbet etter hvert av rundt 1997, men på 2000-tallet har sjangeren gjenvunnet terreng med populære band som [[Coldplay]] og [[Travis]].