Redigerer Altaihaukeskjegg (avsnitt)

== Oppdagelse, utrydning og gjenoppdagelse ==
Det var prost og ordfører [[Christian Sommerfelt (prest)|Christian Sommerfelt]], sønnen til den mer kjente botanikeren og presten [[Søren Christian Sommerfelt (1794–1838)|Søren Christian Sommerfelt]], som oppdaget arten ved Meskelv i 1851.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dahl, Ove | utgivelsesår = 1934 | tittel = Floraen i Finnmark fylke | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015051308236 | side = 74-75}} </ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Blix, Erik Schytte | utgivelsesår = 1996 | tittel = Ordførere i Nesseby kommune: 1846-1966 | isbn = 8277460058 | utgivelsessted = [Varangerbotn] | forlag = [Nesseby kommune] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042808086 | side = 10-13}} </ref> Sommerfelt beskriver en ganske dramatisk historie om hvordan han oppdaget arten. Under en embetsreise gikk han ved bredden av Meskelva og kom for langt ut på kanten av en skrent. Han skled utfor og prøvde å klamre seg fast i, og fikk hånden på en gresstue som ikke var sterk nok til å stanse videre fall. Da han sto ved foten av skrenten, oppdaget han at han hadde en ukjent plante i hånden. 

Hvorvidt Sommerfelt selv klarte å bestemme arten er uklart. Professor Rolf Nordhagen mener at dette er sannsynlig, ettersom russiske floraer, delvis skrevet på latin, var kjent på denne tida.<ref name=Nordhagen_1963/> Eventuelt fikk han bistand og bekreftelse fra professor [[Matthias Numsen Blytt|M. N. Blytt]] ved [[Botanisk museum (Oslo)|Botanisk Museum i Oslo]]. Sommerfelt publiserte ikke selv noe om funnet, men det gjorde den svenske botanikeren [[Thore Magnus Fries]], som fikk se plantene hos Sommerfelt under sin reise i Norge i 1857.<ref name=Fries_1851/><ref>Holmboe, Jens. «Om den første opdagelse av Crepis multicaulis i Europa». ''Svensk botanisk tidsskrift'' 1926; 485-486. [http://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1202107/FULLTEXT01.pdf Les på Internett].</ref> Fries takket Sommerfelt for hjelpsomhet og bekreftet at Sommerfelt så arten for første gang i 1851. 

Den eneste daværende kjente lokaliteten for altaihaukeskjegg i [[Europa]] ble et sted som ble hyppig oppsøkt av botanikere og samlere i årene etterpå. Den omfattende innsamlingen førte til at bestanden ble sterkt redusert og i 1919 ble arten fredet ved lov.<ref name= Nordhagen_1963/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wille, N. | utgivelsesår = 1909 | tittel = Om naturens mindesmærker og deres bevarelse | utgivelsessted = Kristiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015082608059 | side = 19}} </ref> Det som trolig førte til at Meskelv-populasjonen gikk tapt, var at det tidlig i 1930-årene ble satt opp et nettinggjerde med et stort skilt med det norske [[Norges riksvåpen|riksvåpenet]] og beskjeden «Fredet ved lov». Dette ga to virkninger. Dels endret det stedets [[økologi]] fordi [[Beite|beitedyr]] ble sperret ute og stedet da mistet den forstyrrelsen av skiferjorda som ga denne [[Konkurranse (biologi)|konkurransesvake]] arten sitt fortrinn. Området innenfor gjerdet ble snart dominert av ulike [[Grasfamilien|grasarter]].<ref name="Fægri"/><ref>Alm, Torbjørn og Anders Often. «[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120206009  Altaihaukeskjegg og Polarflokk - eller artsvern på godt og vondt]». ''Ottar'', nr 222 = nr 4, 1998; 45-48</ref> I tillegg viste inngjerdinga, nær veien på nordsiden av [[Varangerfjorden]], tydelig for alle hvor denne ytterst sjeldne planten vokste, og dette førte til enda større innsamling.<ref name=Nordhagen_1963/><ref name="adb rano" /> Den siste dokumenterte observasjonen av arten på stedet ble gjort av legen Julius Martin Marcussen med hjelp av den daværende grunneieren på stedet, «gårdbruker Mauritzen», i juni 1943. Marcussens fargebilder av inngjerdingen og den angivelige altaihaukeskjegg-planta ble publisert i [[Blyttia]] i 1985.<ref name=Marcussen_1985/> På tross av senere ettersøking på stedet er arten aldri funnet igjen i området.

I forbindelse med en revidert utgave av sin bok ''Norges nasjonalparker''<ref name= Ryvarden_2011/> besøkte professor [[Leif Ryvarden]] den nyopprettede [[Varangerhalvøya nasjonalpark]] sammen med bl.a. stipendiat Marianne Iversen, som hadde vært med på forundersøkelsene i forbindelse med nasjonalparken.<ref name=RI_2008/> I det indre av nasjonalparken i Sandfjorddalen gjorde de en observasjon av en ukjent plante i en [[rasmark]]. Et par eksemplarer ble samlet for pressing, og plantene ble fotografert. I en slags reprise av Sommerfelts oppdagelse 157 år tidligere visste Ryvarden og Iversen ikke umiddelbart hva slags funn de hadde gjort, men de ble snart klar over  at altaihaukeskjegg var funnet på en ny lokalitet ca. 50 km nordøst for den tidligere kjente norske lokaliteten.<ref name="adb rano" /> Populasjonen ble anslått til ca. 10 individer. Senere er det funnet en delpopulasjon noen hundre meter unna den første og samlet anslås populasjonen å bestå av så mye som tusen individer.<ref name=SAS_2015/>.