Redigerer Algerie (avsnitt)

=== Frigjøringskrigen ===
{{Utdypende|Algeriekrigen}}
[[Avkolonisering]]en av Algerie ble det blodigste kapittelet i afrikansk kolonihistorie. På 1950-tallet ble både Marokko og Tunisia selvstendige stater, men Frankrike ville ikke gi slipp på Algerie, som hadde store naturressurser og var tett sammenknyttet med den franske økonomien. Underkuelsen førte til at motstandsbevegelsen 1954 gikk sammen i ''[[Front de Libération Nationale]]'' (FLN), og begynte å føre geriljakrig for å befri landet. To år senere hadde frigjøringsbevegelsen etablert frigjorte soner som de kunne operere fra. På denne tiden kunne frigjøringsbevegelsen mønstre omkring {{formatnum:15000}} soldater, mens franskmennene hadde satt inn {{formatnum:200000}}. På det meste hadde Frankrike en halv million soldater i Algerie, og satte inn alle ressurser på å vinne krigen etter [[Den første indokinesiske krig|det smertefulle nederlaget]] i [[Indokina]]. Etter at franskmennene satte opp et elektrisk gjerde ved grensen til Tunisia og la ut {{formatnum:900000}} [[landmine]]r i grenseområdene, hadde FLN vansker med å forsørge troppene. Franskmennene forflyttet til og med mellom en og to millioner algirere fra sine hjem til "konsentrasjonssentre" for å avskjære kontakten mellom sivilbefolkningen og geriljaen. FLN-ledelsen hadde etablert en provisorisk regjering i utlandet, ''Gouvernement de la république algerienne'' (GPRA), og begynt å bygge opp en hær.<ref name="SNLhist" />

Frankrike fikk imidlertid det militære overtaket og drev geriljaen på retrett. Til tross for den militære framgangen vokste motstanden mot krigen i Frankrike, og i Algerie fikk FLN stadig større oppslutning. Da general [[Charles de Gaulle]] ble fransk president i 1958, begynte han å lete etter en måte å komme ut av krigen på. I 1961 gjorde den europeiske minoriteten i Algerie [[Statskuppet i Alger|et kuppforsøk støttet av franske generaler]], men dette ble slått ned. Forhandlinger om våpenhvile i [[Sveits]] begynte i april 1961. De var vanskelige og ble avbrutt flere ganger, men førte til slutt fram til en fredsavtale som ble bekreftet ved en folkeavstemning i Frankrike, der 90,7% av stemmene støttet de Gaulles politikk.<ref name="SNLhist" /> Krigen kostet mellom {{formatnum:300000}} og 1,5 millioner algirere livet.<ref>{{Kilde bok|redaktør=Thomas Benjamin |tittel=Encyclopedia of Western Colonialism Since 1450 |år=2007 |utgiver=Macmillan Reference USA |utgivelsessted=Detroit |språk=engelsk |isbn=0-02-866085-4 |kommentar=libris 11360353 |side=34-35 |sitat=Some 300,000 Algerians were killed (the official Algerian figure would be 1 million or 1.5 million).}}</ref> {{formatnum:8000}} byer lå i ruiner, store områder lå brente og herjet, og over to millioner mennesker hadde blitt hjemløse.<ref name="SNLhist" />