Redigerer Alexios I Komnenos (avsnitt)

==Senere år==
I løpet av de siste tyve årene av hans liv mistet Alexios mye av sin popularitet. Årene ble preget av forfølgelser av tilhengerne av paulikianerne og bogomilene. En av hans siste handlinger var å offentlig brenne Basil, en av bogomilenes ledere, som han hadde hatt en [[teologi]]sk krangel med. Alexios måtte også slå tilbake tallrike angrep på hans territorium fra seldsjukkene i 1110–1117, til tross for korstogets suksess.

Alexios var i mange år under sterk innflytelse fra sin mor, [[Anna Dalassena]], en vis og svært dyktig politiker som han på svært uvanlig vis kronet til ''Augusta'' i stedet for den rettmessige eieren av tittelen, hans kone Irene Dukaina. Dalassena var rikets effektive administrator under Alexios' lange fravær på hans militærtokt. Hun var kontinuerlig i konflikt med sin svigerdatter og tok fullstendig ansvar for oppfostringen og utdannelsen av hennes barnebarn, [[Anna Komnena]].

Alexios' siste år var også preget av usikkerhet om hvem som skulle etterfølge ham. Han hadde kronet sin sønn [[Johannes II Komnenos]] til medkeiser fem år gammel i 1092, men Johannes' mor, Irene Dukaina ønsket å endre dette til fordel for sin datter Anna og Annas ektemann, [[Nikeforos Bryennios]]. Bryennios hadde blitt gjort til Caesar og mottok den nylig opprettede tittelen ''panhypersebastos'' («æret fremfor alt»), og han forble lojal mot både Alexios og Johannes. Intrigene til Irene og Anna preget til og med Alexios' siste timer.

=== Møte med kong Sigurd Jorsalfar av Norge ===
I [[1111]] fikk Alexios besøk fra [[Norge]]. Kong [[Sigurd Jorsalfare|Sigurd Magnusson Jorsalfare]] var på [[korstog]] og [[pilegrimsreise]] i tre år, og etter å ha vært i blant annet [[Jerusalem]], reiste han til «[[Miklagard]]», det norrøne navnet på [[Konstantinopel]]. Her han fikk en storslagen mottakelse hos Alexios, som er beskrevet i [[Snorre Sturlason|Snorres]] [[Magnussønnenes saga]]. Keiseren spurte Sigurd om han ønsket å motta en gave med 6 [[skippund]] [[gull]], eller om han ville være med på den typen ''leik'' (spill) de gjorde i Miklagard. Sigurd valgte leiken, som skal ha kostet enda mer enn gullet, og det «gikk best for kongen i alle leiker».<ref>Snorre, [[Magnussønnenes saga]], kap. 12</ref>