Redigerer Alemanner (avsnitt)

=== Første uttrykkelig nevnelse ===
Alemannene ble først nevnt av [[Dio Cassius]] i beskrivelsen av hærtoktet til [[Caracalla]] i år [[213]]. På den tiden var de åpenbart i området ved elven Main, sør for den germanske stammen [[chattere]] (''Chatti'').

Dio Cassius ([http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Cassius_Dio/78*.html 78.13.4]) portretterer alemannene som ofre for denne forræderske keiser Caracalla. De hadde bedt om hjelp, forteller Dio, men isteden koloniserte han deres land, endret deres stedsnavn og henrettet deres krigere under påskudd av å komme til deres hjelp. Da han selv ble syk, hevdet alemannene at de hadde plassert en forbannelse på ham (78.15.2). Caracalla, ble det hevdet, prøvde å motvirke denne ved å påkallende sine forfedreånder.

Som gjengjeldelse ledet Caracalla deretter [[Legio II Traiana Fortis]] mot alemannene som ble beseiret og pasifisert for en tid. Legionen ble deretter æret med navnet Germanica. Historieverket ''[[Historia Augusta]]'' (''Livet til Antoninus Caracalla'') forteller (10.5) at Caracalla selv tok navnet Alamannicus, noe som fikk Helvius Pertinax til å bemerke at han heller burde bli kalt for «Geticus Maximus» ettersom han året før hadde myrdet sin stebror [[Geta]]. Caracalla hadde invitert Geta til en familieforsoning på grunn av deres dårlige forhold, men han ble tatt i et bakhold av [[centurion]]er fra Caracallas egen hær, og han døde i sin mor Julias armer. Sant eller ikke, Caracalla var fulgt av egne demoner og forlot Roma for aldri å vende tilbake.

Caracalla dro til grensen, og for resten av sitt korte regime var han kjent for sin uforutsigbare og egenrådige operasjoner. De var ofte overraskelsesangrep under påskuddet av fredsforhandlinger. Om alemannene tidligere hadde vært nøytrale eller ikke, ble de helt sikkert påvirket av Caracalla til å bli uforsonlige fiender av Roma.

Dette felles fiendtlige forholdet er kanskje grunnen til at romerske forfattere insisterer å kalle dem ''Alamanni barbari'', «villmenn». [[Arkeologi]]en har imidlertid vist at den alemanniske overklassen i stor grad var preget av romerne, de levde i romersk hus med rette hjørner, og brukte romerske gjenstander. Alemanniske kvinner hadde tilpasset seg romersk mote i samtiden med å kle seg [[tunika]], selv før mennene gjorde det.

De fleste av dem bodde antagelig i eller nær grensene til Germania Superior. Selv om Dio er den første forfatteren som nevner dem, benyttet [[Ammianus Marcellinus]] navnet for å referere til germanere ved [[Limes Germanicus]] under tiden til [[Trajan]]s guvernørskap av provinsen kort etter at den ble dannet, ca. [[98]]/[[99]]. På den tiden var hele grensen blitt befestet for første gang. Trær fra de tidligste befestningene som er funnet i Germania Inferior er datert ved [[dendrokronologi]] til [[99]]/[[100]]. Kort tid etterpå ble Trajan valgt av [[Nerva]] til å bli hans etterfølger, adoptert med offentlige fanfarer i ''absentia'' av den gamle mannen kort tid før hans død. Ved år 100 var Trajan tilbake i Roma som keiser istedenfor å være kun en konsul.

Ammianus forteller ([http://www.gmu.edu/departments/fld/CLASSICS/ammianus17.html xvii.1.11] {{Wayback|url=http://www.gmu.edu/departments/fld/CLASSICS/ammianus17.html |date=20060211084122 }}) at ganske lenge etter, sendte keiser [[Julian den frafalne]] en straffeekspedisjon mot alemannene, som da var i Alsace. De krysset elven Main, gikk inn i skogen hvor veien var blokkert av felte trær. Da vinteren kom okkuperte de på nytt:

:«munimentum quod in Alamannorum solo conditum Traianus suo nomine voluit appellari»
:''«En festning som var grunnlagt på den jorden til alemannene som Trajan ønsket skulle bli oppkalt etter ham»''

I denne sammenhengen er bruken av Alamanni antagelig en [[anakronisme]], men det avslører at Ammianus trodde de var det samme folket, noe som er overensstemmelse med stedet til alemannene til Caracallas hærtokt.