Redigerer Alanya (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Alanya by Piri Reis.jpg|miniatyr|upright|venstre|[[Piri Reis]]' kart over Alanya fra 1525 viser omfanget av middelalderbyen og plasseringen på Pamfylia-sletten.]]
Funn som er gjort i nærheten av Kadrinigrotten, indikerer at området var bebodd så langt tilbake som i [[paleolitikum|paleolittisk tid]] rundt 20&nbsp;000 år f.Kr., og arkeologiske bevis viser at det lå en havn på Syedra, sør for dagens bebyggelse, i [[bronsealder]]en rundt 3 000 f.Kr.<ref>{{Cite news|url= http://www.worldbulletin.net/?aType=haber&ArticleID=77965 |title= «Relics of a 5,000-year-old port found in southern Turkey» |work= World Bulletin |date= 24. august 2011 |accessdate= 1. oktober 2013}}</ref> En stein med en innskrift på [[fønikisk]] som har blitt funnet i området, kan dateres tilbake til 625 f.Kr. og byen er spesielt nevnt i det greske geografiske manuskriptet [[Periplus fra Pseudo-Skylaks]] fra rundt 300 f.Kr. Borgklippen var trolig bebodd i [[hetittene|hettitisk tid]] og [[Akamenide-dynastiet|det første persiske rike]], og det ble først bygget en [[festning]] her i [[Hellenisme|hellenistisk tid]] etter at området ble erobret av [[Aleksander den store]].<ref name="waqf">{{Cite journal
  | jstor= 3642717
  | first= J. M |last= Rogers
  | title=Waqf and Patronage in Seljuk Anatolia: The Epigraphic Evidence | journal= Anatolian Studies |volume= 26
  | pages= 82, 83, 85, 97–98 
  | year= 1976 |doi= 10.2307/3642717}}</ref> [[Diadokene|Aleksanders etterfølgere]] etterlot området til [[Ptolemaios I av Egypt]] etter 323 f.Kr. Dynastiet hans opprettholdt en slags kontroll over den hovedsakelig [[Isauria|isauriske]] befolkningen, og havnen ble et populært tilfluktssted for [[Oldtidens middelhavspirater|Middelhavets pirater]].<ref name="Korekesion">{{Cite web
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20070824152756/http://www.discoverturkey.com/english/iller/e-antalya.html
 |archivedate = 2007-08-24
 |url         = http://www.antalya.gov.tr/eng.htm
 |title       = Alanya – Korekesion
 |date        = 6. februar 2008
 |work        = Daily Life, Culture, and Ethnography of Antalya
 |accessdate  = 30. september 2013
 |publisher   = Antalya Valiliği
 |url-status  = død
 |tittel      = Arkivert kopi
 |besøksdato = 2013-09-30
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20070824152756/http://www.discoverturkey.com/english/iller/e-antalya.html
 |arkivdato   = 2007-08-24
 |url-status = død
}} {{Kilde www |url=http://www.antalya.gov.tr/eng.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-09-08 |arkiv-dato=2007-08-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070824152756/http://www.antalya.gov.tr/eng.htm |url-status=yes }}</ref> Byen motsto [[Antiokos III den store]] fra nabolandet [[Selevkideriket]] i 199 f.Kr., men var lojal mot piraten [[Diodotos Tryfon]] da han hadde tronen i Selevkideriket fra 142 til 138 f.Kr. Hans rival [[Antiokos VII Sidetes]] fullførte arbeidet med en ny festning og havn i 137 f.Kr., som var påbegynt under Diodotus.<ref name="graffiti">{{Cite news |url=http://arama.hurriyet.com.tr/arsivnews.aspx?id=-561699 |title=Alanya's graffiti from the Middle Ages being saved |first=Özgen |last=Acar |work=[[Turkish Daily News]] |date=10. oktober 2005 |accessdate=1. oktober 2013 |url-status=dead |archiveurl=https://archive.today/20130418160441/http://arama.hurriyet.com.tr/arsivnews.aspx?id=-561699 |archivedate=2013-04-18 }}</ref>

[[Den romerske republikk]] kjempet mye mot [[pirat]]er fra [[Kilikia]] i 102 f.kr. da [[Marcus Antonius Orator|Marcus Antonius]] etablerte en [[prokonsul]] i nærheten av byen [[Side (Pamfylia)|Side]]. Denne ble etterhvert overtatt av [[Publius Servilius Vatia Isauricus|Servilius Vatia]], som i 78 f.Kr. flyttet for å styrke kontrollen over isauriske stammene.<ref>{{Cite journal|jstor= 299775 |title= Rome, Pamphylia and Cilicia, 133-70 B.C |first= A. N. |last= Sherwin-White |authorlink= A. N. Sherwin-White |journal= The Journal of Roman Studies |volume= 66 |year= 1976 |pages= 1–14 |doi= 10.2307/299775}}</ref> Piratene forlot området etter at det ble innlemmet i [[Pamfylia]]-provinsen av [[Pompeius]] i 67 f.Kr., et resultat av [[slaget ved Korakesion]] som ble utkjempet i byens havn.<ref>{{Cite journal|jstor= 639682 |first= Philip |last= de Souza |title= «Romans and Pirates in a Late Hellenistic Oracle from Pamphylia» |url= https://archive.org/details/sim_classical-quarterly_1997_47_2/page/479 |journal= The Classical Quarterly |volume= 47 |issue= 2 |year= 1997 |page= 479 |pages= 477–481 |doi= 10.1093/cq/47.2.477}}</ref> Isauriske røvere forble et problem i romertiden, og de ulike stammene gjorde flere opprør på 300- og 400-tallet, med det største opprøret i 404–408.<ref>{{Cite journal|title= Assimilation and Revolt in the Territory of Isauria, from the 1st Century BC to the 6th Century AD |first= Noel |last=  Lenski |journal= Journal of the Economic and Social History of the Orient |volume= 42 |issue= 4 |year= 1999 |pages= 440–441 |jstor= 3632602 |doi= 10.1163/1568520991201687}}</ref> Etter [[Det romerske keiserriket|Romerriket]]s kollaps og oppdeling, forble byen under [[Østromerriket|bysantinsk]] styre og ble en [[Suffraganbiskop|suffragan]] i [[Side (Pamfylia)|Side]], i [[metropolitt]]en Pamphylia Prima.<ref name="ce" /> [[Islam]] kom til byen på 600-tallet med [[arabisk-bysantinske kriger]], som førte til at det ble bygd en ny festning. I år 681 tok [[bispedømme]]t i Alanya slutt, selv om sankt [[Peter av Atroa]] kan ha søkt tilflukt her fra [[Ikonoklasme|ikonoklastisk]] forfølgelse på begynnelsen av 800-tallet.<ref name="ce">{{Cite Catholic Encyclopedia|wstitle=Coracesium}}</ref><ref>{{Cite web |url=http://www.catholic-forum.com/saints/saintp1j.htm |title=Patron Saints Index: Saint Peter of Atroa |work=Catholic Community Forum |date=29. april 2007 |accessdate=1. oktober 2013 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080306230322/http://www.catholic-forum.com/saints/saintp1j.htm |archivedate=2008-03-06 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-10-01 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080306230322/http://www.catholic-forum.com/saints/saintp1j.htm |arkivdato=2008-03-06 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.catholic-forum.com/saints/saintp1j.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-09-09 |arkiv-dato=2008-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080306230322/http://www.catholic-forum.com/saints/saintp1j.htm |url-status=unfit }}</ref> [[Østromerriket|Det bysantinske riket]] mistet kontrollen over området til [[seldsjukkene]] etter [[slaget ved Manzikert]] i 1071, men gjenerobret området i 1120 under ledelse av [[Johannes II Komnenos]].<ref>{{Cite journal|title= Nomadization and Islamization in Asia Minor |first= Speros |last= Vryonis, Jr |journal= Dumbarton Oaks Papers |volume= 29 |year= 1975 |page= 45 |jstor= 1291369 |doi= 10.2307/1291369 |pages= 41–71}}</ref>

[[Fil:Kayqubad.jpg|miniatyr|Statue av [[Kaykubad I]] i Alanya]]
Etter [[det fjerde korstog]]s angrep på bysantinerne og [[Konstantinopel]], hadde det kristne [[Det armenske kongedømmet Kilikia|armenske kongedømmet Kilikia]] kontroll over havnen. Tyrkerne tok varig kontroll over byen i 1221, da den anatoliske seljuksultan [[Kaykubad I|Alaeddin Kaykubad I]] erobret den fra armeneren [[Kir Fard]]. Keykubad utnevnte da Kir Fard til hersker av byen [[Akşehir]] og giftet seg med datteren hans.<ref name="basil">{{Cite journal|jstor= 1523181 |title= The Seljuqs of Rum and the Antique |first= Scott |last= Redford |journal= Muqarnas |volume= 10 |year= 1993 |pages= 149–151 |doi= 10.2307/1523181}}</ref> Under seldsjukkisk styre ble byen regnet som imperiets vinterhovedstad.<ref>{{Cite journal|jstor= 1523237 |title= The Concepts That Shape Anatolian Seljuq Caravanserais |first= Ayşil Tükel |last= Yavuz |journal= Muqarnas |year= 1997 |volume= 14 |page= 81 |doi= 10.2307/1523237 |pages= 80–95}}</ref> Store byggeprosjekter som [[Alanya Kalesi]], bymurene, arsenalet og [[Kızıl Kule]], gjorde at byen ble en viktig havneby for den vestlige handelen i Middelhavet, spesielt med [[Ajjubide-dynastiet]] i [[Egypt]] og [[italienske bystater]].<ref name="Inalcik">{{Cite journal|jstor= 3596293 |doi= 10.2307/3596293 |title= Bursa and the Commerce of the Levant |first= Halil |last= Inalcik |journal= Journal of the Economic and Social History of the Orient |volume= 3 |issue= 2 |year= 1960 |pages=143–147}}</ref> Alaeddin Keykubad I bygget også en rekke hager og [[paviljong]]er utenfor murene, og mange av disse finnes fremdeles. Disse finansierte han trolig av sin egen formue og med hjelp fra de lokale [[emir]]ene, og de ble bygget av [[entreprenør]]en Abu Ali al-Kattani al-Halabi.<ref name="waqf" /> Alaeddin Keykubad Is sønn, Sultan [[Gıyaseddin Keyhüsrev II]], fortsatte bygningen med en ny [[cisterne]] i 1240.<ref>{{Cite journal|jstor= 3642834 |title= Recent Archaeological Research in Turkey |author9= Çambel, Halet |author8= Erzen, Afıf |author7= Aurenche, O |author6= Cauvin, J |author5= Korfmann, Manfred |author4= Erim, Kenan |journal= Anatolian Studies |author3= Minzoni-Déroche, Angela |volume= 36 |year= 1986 |author2= Russell, James |pages= 173–174 |doi= 10.2307/3642834 |first= M. Oluş |last=Arik}}</ref>

I [[slaget ved Köse Dağ]] i 1242 brøt [[mongol]]ske horder seldsjukkenes hegemoni i [[Anatolia]], og Alanya ble forsøkt invadert en rekke ganger fra [[beylik]]ene. I 1293 tok [[Karamanid-dynastiet]] kontroll over byen etter at Mecdüddin Mahmud hadde erobret den, men deres styre varte bare i en kort periode.<ref>{{Cite web|url=http://enfal.de/starih29.htm |title=Alâiye Beyligi |date=17. februar 2001 |work= Selçuklu Tarihi |accessdate=1. oktober 2013 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080921011406/http://www.enfal.de/starih29.htm |archivedate=2008-09-21 |url-status=live }}</ref> [[Huset Lusignan|Lusignan]]erne fra [[kongedømmet Kypros]] overførte gradvis styringen av byen til [[Hamididene|Hamididdynastiet]] i 1371.<ref>{{Cite encyclopedia|url= http://search.eb.com/eb/article-9039020 |title= Hamid Dynasty |accessdate=29. januar 2007 |encyclopædia= [[Encyclopædia Britannica]] |year= 2007 |publisher= Encyclopædia Britannica Online}}</ref> Karamanidene solgte byen videre til [[Mamelukksultanatet|mamelukkene i Egypt]] i 1427, for 5000 gullmynter. I 1471 ble byen innlemmet i det voksende [[Det osmanske rike|osmanske riket]] av general [[Gedik Ahmed Pasha]]. Byen ble gjort til hovedstad i [[sandsjak]]et i [[Mersin (provins)|Eyalet av Içel]].<ref name="crane">{{Cite journal|title= Evliya Çelebi's Journey through the Pamphylian Plain in 1671-72 |first= Howard |last= Crane |journal= Muqarnas |volume= 10 |issue= Essays in Honor of Oleg Grabar |year= 1993 |pages= 157–168 |jstor= 1523182 |doi= 10.2307/1523182}}</ref> Osmanerne utvidet sitt styre i 1477, da de [[statlig monopol|monopoliserte]] handel med [[trelast]], som da var regnet som den viktigste sjøfartsvaren. Fram til dette ble det meste av denne handelen gjort av [[Venezia|venetianerne]].<ref name="Inalcik" /> 6. september 1608 avverget byen et maritimt angrep fra [[Sankt Stefans orden]]en fra [[republikken Venezia]].<ref name="medici">{{Cite journal|title= The Medici-Lazara Map of Alanya |first= Roger |last= Mason |journal= Anatolian Studies |volume= 39 |year= 1989 |pages= 85–105 |jstor= 3642815 |doi= 10.2307/3642815}}</ref>

[[Fil:Tersane2-wm archiv.jpg|miniatyr|venstre|Tersane fra Seljuk-tiden fungerte som tørrdokk for skip.]]
Handel i regionen ble påvirket av utviklingen av en sjørute fra Europa rundt Afrika til India. Dette medførte at Alanya i takstbøkene på slutten 1500-tallet ikke klarte å oppnå status som et handelssentrum.<ref>{{Cite journal|title= The Development of the Anatolian Urban Network during the Sixteenth Century |first= Leila T. |last= Erder |coauthors= Suraiya Faroqhi |journal= Journal of the Economic and Social History of the Orient |volume= 23 |issue= 3 |month= oktober |year= 1980 |page= 279 |jstor= 3632058 |doi= 10.2307/3632058 |pages= 265–303}}</ref> I 1571 innlemmet osmanerne byen i den nylig erobrede [[Osmanske Kypros|provinsen Kypros]]. Det førte til at Alanyas havn ble ytterligere svekket som handelssted. Den reisende [[Evliya Çelebi]] besøkte byen i 1671/1672, og skrev om bevaringen av Borgen i Alanya, men også om de nedslitte forstedene til Alanya.<ref name="crane" /> Byen ble i 1864 underlagt [[Konya (provins)|Konya-provinsen]] og i 1868 [[Antalya]], slik den er i dag. På 1700- og 1800-tallet ble det bygget mange villaer for den osmanske adelen i byen og sivile anlegg av de lokale Karamadid-myndighetene.<ref name="Korekesion" /> På midten av 1800-tallet ble det igjen vanlig med kriminelle bander i Antalya-provinsen.<ref>{{Cite web |url=http://www.fivestarhotelsantalya.com/antalya.asp?id=7&baslik=Kalkan |title=History of Kalkan |work=Five Star Hotels Antalya |year=2006 |accessdate=1. oktober 2013 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080216042540/http://www.fivestarhotelsantalya.com/antalya.asp?id=7&baslik=Kalkan |archivedate=2008-02-16 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-10-01 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080216042540/http://www.fivestarhotelsantalya.com/antalya.asp?id=7&baslik=Kalkan |arkivdato=2008-02-16 |url-status=død }} {{WebCite|url=https://www.webcitation.org/5qcOOGfQ6?url=http://www.fivestarhotelsantalya.com/antalya.asp?id=7 |dato=20100620034042 |datoformat=iso }}</ref>

Etter [[den første verdenskrig]] ble Alanya [[Oppdelingen av Det osmanske riket|underlagt]] [[Italia]], som en del av [[St.-Jean-de-Maurienne-avtalen]] i 1917, før den ble tilbakeført til [[Tyrkia|Republikken Tyrkia]] i 1923 som en del av [[Lausannetraktaten]].<ref>{{Cite journal|jstor= 1877819 |title= Italy and the Anglo-French Repudiation of the 1917 St. Jean de Maurienne Agreement |first= Paul C. |last= Helmreich |journal= The Journal of Modern History |year= 1976 |volume= 48 |issue= 2 |page= 99 |doi= 10.1086/241525}}</ref> I likhet med andre byer i denne regionen led byen tungt etter [[den tyrkiske frigjøringskrigen]] og [[Befolkningensutvekslingen mellom Hellas og Tyrkia|den gresk-tyrkiske befolkningsutvekslingen]] i den nye tyrkiske republikk da mange av byens kristne bosatte seg i [[Néa Ionía]], utenfor [[Athen]]. Ifølge den osmanske folketellingen i 1893 bodde det 964 [[grekere]] i byen, ut av en samlet befolkning på 37&nbsp;914.<ref name="census">{{Cite journal|first= Kemal H. |last= Karpat |jstor=162764 |title= Ottoman Population Records and the Census of 1881/82-1893 |journal= International Journal of Middle East Studies |year= 1978 |volume= 9 |issue= 3 |page= 271 |pages= 237–274}}</ref> [[Turisme]]n i regionen startet med tyrkere som kom til Alanya i 1960 for de påståtte helbredende egenskapene i Damlataşgrotten. Etter hvert gjorde nærheten til [[Antalya internasjonale lufthavn]] i 1998 til at byen begynte å vokse til et internasjonalt feriested. Sterk befolkningsvekst gjennom 1990-tallet var et resultat av innvandring til byen, og har ført en rask modernisering av infrastrukturen.<ref name="tarihi" />