Redigerer Akropolis (Athen) (avsnitt)

=== Perikles’ byggeprogram ===
[[Fil:The Parthenon in Athens.jpg|thumb|left|[[Parthenon]].]]
Etter å ha vunnet [[slaget ved Eurymedon]] mot perserne I 468 f.Kr. beordret [[Kimon]] og [[Themistokles]] rekonstruksjonen av de sørlige og nordlige murene av Akropolis. De meste av de betydelige templene, inkludert Parthenon, ble ombygd på ordre av [[Perikles]] i Athens såkalte gullalder (460–430 f.Kr.). [[Feidias]], en athensk skulptør, og de kjente arkitektene [[Iktinos]] og [[Kallikrates]] var ansvarlig for rekonstruksjonen.<ref>[http://www.greatbuildings.com/architects/Ictinus_and_Callicrates_wi.html «Ictinus and Callicrates with Phidias»], ''Architecture Week''.</ref>

I løpet av 437 f.Kr. begynte arkitekten [[Mnesikles]] byggingen av Propylaia, en monumental portal ved den vestlige enden av Akropolis med [[Dorisk søyleorden|doriske søyler]] av marmor fra fjellet [[Pentelikon]], bygget delvis på den gamle propyléerne til [[Peisistratos]].<ref>Maré, Estelle Alma (2008): [https://repository.up.ac.za/bitstream/handle/2263/10244/Mare_Mnesikles(2008).pdf «Mnesikles: the second architect on the Athenian Acropolis»] {{Wayback|url=https://repository.up.ac.za/bitstream/handle/2263/10244/Mare_Mnesikles(2008).pdf |date=20141011031623 }} (PDF), ''SAJAH'' '''23''' (2), Tswahne University of Technology, Pretoria, ISSN 0258-3542, s. 1–13</ref> Disse søyleradene var bortimot ferdig ved 432 f.Kr. og hadde to vinger, den nordlige dekorert med malerier av [[Polygnotos av Thasos|Polygnotos]].<ref>McCulloch, John Ramsay (1841): [https://books.google.com/books?id=ufYRAAAAYAAJ&pg=PA205 ''A Dictionary, Geographical, Statistical, and Historical''], Longman, Orme, Brown, Green and Longmans. s. 205–.</ref> Omtrent på samme tid, sør for Propylaia, begynte byggingen på et lite jonisk tempel for Athene Nike i marmor med fire søyler i fronten, som bevarte det vesentlige i utformingen av et gresk tempel. Etter et avbrudd grunnet [[peloponneskrigen]], ble tempelet ferdig i løpet av tiden [[Nikiasfreden]], en gang mellom 421 og 409 f.Kr.<ref> Mark, Ira S. (1993): [https://books.google.com/books?id=0kaLJOgRoRoC&pg=PA72 ''The Sanctuary of Athena Nike in Athens: Architectural Stages and Chronology''], ASCSA, ISBN 978-0-87661-526-3, s. 72–.</ref>

[[File:Erechtheum Acropolis Athens.jpg|thumb|[[Erekhtheion]].]]
Konstruksjonen av det elegante tempelet [[Erekhtheion]] i marmor fra [[Pentelikon]] i tiden 421–406 f.Kr. var i henhold til en kompleks plan som tok hensyn til den svært ujevne bakken og behovet for å omgå flere helligdommer i området. Inngangen i øst har en rekke med seks [[Jonisk søyleorden|joniske søyler]]. Det var uvanlig at tempelet har to portaler, en ved det nordvestlige hjørnet, løftet av joniske søyler, det andre i sørvest, var støttet av store kvinnelige statuer som søyler, ''[[karyatide]]r''. Den østlige delen av tempelet var dedisert til Athene Polias, mens den vestlige delen fungerte som kulten for den arkaiske kong Poseidon-Erekhtheus, huset altrene til [[Hefaistos]] og Voutos, bror til Erekhtheus. Lite er kjent om den opprinnelige plaen til interiøret som ble ødelagt av en brann allerede på 100-tallet f.Kr. og har siden blitt ombygd flere ganger.<ref> Sakoulas, Thomas: [http://www.ancient-greece.org/architecture/erechtheion.html «Erechtheion»], ''Ancient-Greece.org''.</ref><ref>Venieri: [http://odysseus.culture.gr/h/2/eh251.jsp?obj_id=973Ioanna «Erechtheion»] {{Wayback|url=http://odysseus.culture.gr/h/2/eh251.jsp?obj_id=973Ioanna |date=20141129125700 }}, ''Odysseus''.</ref>

[[File:Propylaea-athens.jpg|thumb|Propylaia.]]
I løpet av den samme perioden ble det påbegynt en kombinasjon av hellige områder som omfattet templene for Athene Polias, Poseidon, Erekhtheus, [[Kekrops]] og hans døtre Herse, Pandrosos og Aglauros, med dens [[Karyatide]] (''kore''-terrasse, terrasse med unge kvinner).<ref>{{Kilde www |url=http://www.calvin.edu/academic/clas/pathways/acropoli/aere3.htm |tittel=«The Acropolis of Athens» |besøksdato=2018-10-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120402231011/http://www.calvin.edu/academic/clas/pathways/acropoli/aere3.htm |arkivdato=2012-04-02 |url-status=død }}</ref> Mellom tempelet til Athene Nike og Parthenon var Brauroneion, helligdommen til  Artemis Brauronia, gudinnen som ble representert som en bjørn og dyrket i ''[[deme]]'' Brauron, en forstad til Athen. I henhold til [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] gjorde Praxiteles en statue av tømmer, en ''[[xoanon]]'', av gudinnen, og en statue av [[Artemis]] i løpet av 300-tallet f.Kr. som begge var i helligdommen.<ref>[http://www.theacropolismuseum.gr/en/content/sanctuary-artemis-brauronia-0 «The Sanctuary of Artemis Brauronia»] {{Wayback|url=http://www.theacropolismuseum.gr/en/content/sanctuary-artemis-brauronia-0 |date=20200924083719 }}, ''Acropolis Museum''.</ref>

Bak Propylaia dominerte Fidias’ enorme bronsestatue av Athene Promakhos («Athene kjempende i frontlinjen»), bygget mellom 450 og 448 f.Kr. Fundamentet var 1,50 meter høy mens den totale høyden på statuen var 9 meter. Gudinnen holdt en lanse med forgylt spiss som kunne bli sett som en refleksjon av mannskapet på skip som rundet Kapp Sounion, Attikas sørlige punkt, 65 km sør for Athen. Hun hadde et enormt skjold ved sin venstre side, senere dekorert av en gravør ved navn Mys.<ref> [https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.2041-5370.2013.tb02574.x «Athena Promachos»], ''Bulletin of the Institute of Classical Studies''. '''56'''. 2013, via Wiley Online Library''.</ref> Bildene som var gravert inn på skjoldet framstilte kampen mellom lapithene og kentaurene.<ref> Mikalson, Jon D. (2011): [https://books.google.com/books?id=_0Xa5uL8ZOEC&pg=PA73 ''Ancient Greek Religion''], John Wiley & Sons, ISBN 978-1-4443-5819-3, s. 73–.</ref> Andre monumenter som etterlatt bort imot ingenting i dag er [[Khalkotheke]], [[Pandroseion]] (helligdom dedisert gudinnen [[Pandrosos]]), [[Pandion (mytologi)|Pandion]]s helligdom. Athenes alter, Zevs Polieos’ helligdom, og fra romersk tid det sirkulære tempelet for [[Augustus]] og [[Roma]].<ref>Brouskarē, Maria S. (1997): [https://books.google.com/books?id=gj5oAAAAMAAJ ''The monuments of the Acropolis''], Ministry of Culture, Archeological Receipts Fund. ISBN 978-960-214-158-8, s. 56-57</ref>