Redigerer Akevitt (avsnitt)

== Akevittkategorier ==
Akevitt deles gjerne inn i to kategorier, lyse og brune. For å kunne kalle produktet «Norsk akvitt» er kravet lagring i minst seks måneder på mindre fat (inntil 500 liter) eller 12 måneder på større fat/liggere. Samtidig må spriten være basert på minst 95 prosent norskproduserte poteter - jf. regelverket som trådte i kraft 1. mars 2011.

Lys akevitt eller ''Taffelakevitt'', er akevitt som enten er ulagret eller lagret på gamle og godt brukte [[eikefat]] i en relativt kort periode, typisk seks til ni måneder. Akevitten har derfor ikke fått farge fra treverket og er lys eller klar. Taffelakevitt har gjerne utpreget kryddersmak, fortrinnsvis av karve.

''Brun akevitt'' har fått farge etter å ha blitt lagret på nyere eikefat – eller vært lagret i flere år, noe som trekker farge ut av eikestavene. Smaken er ofte noe rundere enn taffelakevittens. Det finnes også brun akevitt som ikke er fatmodnet. Denne er tilsatt sukkerkulør for å få ønsket farge. De fleste kommersielle akevittene fargejusteres med sukkerkulør slik at de forskjellige batchene ikke skal ha for stort avvik i fargen. Unntaket er blant andre «single cask» der akevitt fra ett fat tappes uten å fargejusteres. Slike akevitter har også gjerne «fatstyrke» - det vil si at de ikke er justert med vann ned til vanlig drikkestyrke som ligger fra 37,5 til 43 volumprosent alkohol. De fleste brune akevitter som er fatmodnet, produseres i Norge.

''[[Linjeakevitt]]'' er ingen egen akevittype, men har fått navnet «linje» etter tradisjonen med å sende eikefat med akevitt med skip til [[Australia]] og tilbake igjen. Akevitten har dermed passert [[ekvator]]linjen to ganger. Kontinuerlig bevegelse, høy luftfuktighet og vekslende temperaturforhold bidrar til akselerert modning, noe som ikke oppnås når akevitten lagres på et vanlig fatlager.

I 1805 dro  «Throndhjems Prøve» til Batavia ([[Indonesia]]) med norske handelsvarer. Skipet var tidligere eid av Catharina Meinke Lysholm. I lasten var det også noen fat med norsk potetsprit. Brennevinet ble ikke solgt, og fatene ble med tilbake. Da skipet kom hjem før jul i 1807, oppdaget en at brennevinet hadde endret karakter. Familien Lysholm tok godt vare på hemmeligheten, og Catharinas nevø Jørgen B. etablerte destilleri i hjembyen i 1821. I årene som kom ble hemmeligheten testet ut, og markedsføringen av «Linie Aquavit» begynte ikke før rundt 1830. Dagens linjeakevitt, Løiten Linie og Lysholm Linie, sendes fortsatt tur–retur Australia med skip fra [[Wilh. Wilhelmsen]] som transportør, og Lysholm Linie er [[Arcus]]' fremste eksportprodukt.