Redigerer Afaiatempelet (avsnitt)

== Helligdommens historiske faser ==
Afaiatempelet lå på toppen av en åskam rundt 160 meter over havnivået i den nordøstlige delen av øya. Den siste formen av helligdommen dekket et område på rundt 8 ganger 80 meter; tidligere faser hadde vært mindre omfattende og mindre godt definert.

=== Bronsealderen ===
Dens tidligste bruk var i løpet av bronsealderen, den østlige delen av åskammen var uten murer, et friluftshelligdom for en kvinnelige fruktbarhetskult og jordbruksguddom<ref name="PW" />. Statuetter fra bronsealderen er i flertall i henhold til rester av keramikk. Det er ingen kjent bosetning eller gravsteder i nærheten, noe som argumenterer imot at stedet hadde en annen bruk. Et stort antall av små stridsvogner og troner lagd av [[keramikk]], og små [[Greske vaser|keramikkvaser]] har også blitt funnet. Selv om det er spredte levninger som dateres til tidlig bronsealder, som eksempelvis to segler av stein, er det datert betydelig mengder av levninger fra midtre bronsealder, og helligdommen hadde sin storhetstid i sen [[helladisk tid]] (IIIa2 til IIIb), hvilket vil si rundt 1400-1060 f.Kr. det er mindre lett å spore kulten gjennom tiden etter [[Mykene|mykensk tid]] og inn den geometriske tiden hvor kultaktivitet er igjen mer usikker.

=== Den sene geometriske fase ===
Furtwängler har foreslått tre faser for byggingen av helligdommen. Den tidligste av disse er demonstrert av et [[alter]] ved den østlige enden og er datert til rundt 700 f.Kr. Også sikkert kjent er en [[cisterne]] ved enden av nordøstlige delen og en struktur som er identifisert som et skattekammer øst for ''propylon'' (inngangen) av helligdommen. Tempelet tilsvarer disse strukturene er antatt å være de senere templene og er derfor ikke mulig å utgrave. Furtwängler foreslår at dette tempelet er det ''oikos'' (hus) som ble referert til på en inskripsjon på stedet fra midten av 600-tallet f.Kr. som forteller at det ble bygget av en prest for Afaia. Han har gitt en hypotese at dette huset for gudinnen (tempelet) ble bygget av steinsokler toppet med en ytre vegg av murstein og et fundament av tre.<ref>Ohly bestrider at det er nok bevis for denne oikos-strukturen</ref> Toppen av åsen ble noe modifisert for å gjøre den mer jevn ved å kile steiner inn fjellets sprekker.

=== Den arkaiske fase – Afaiatempelet I ===
[[Fil:Aphaia-temple-4.jpg|thumb|Rekonstruert fundament og pediment av Afaiatempelet i fase I, vist på stedets eget museum.]]
Ohly avdekket et ''[[peribolos]]''-vegg (steinsokkel og et ytre nivå av murstein) som omringet et område bestående av rundt 40 ganger 45 meter datert til denne fasen. Denne ''peribolos'' var ikke rettet inn aksielt til tempelets akse. En reist og steinsatt plattform ble bygget for å forbinde tempelet til alteret. Det var en ''[[propylon]]'' (formell inngang) med en overbygning gjort i tre på den sørøstlige siden av ''peribolos''. En 14 meter høy søyle som hadde en [[sfinks]] på toppen sto på den nordøstlige siden av helligdommen. Denne komplette studien og rekonstruksjonen av tempelet ble gjort av Schwandner som daterer det til før år 570 f.Kr. I hans rekonstruksjon har tempelet en ''[[pronaos]]'' og påtagelig nok en adyton i enden av cella. Som i tilfellet med templene for Artemis ved [[Brauron]] og andre steder har mange templer for Artemis slik bakrom, noe som kan indikere en likhet i kultpraksisen.<ref>Hollinshead bestrider at det er nok bevis for tilstedeværelsen av en adyton i dette tempelet, og hun stiller spørsmål om likheten i form blant andre templer for Artemis kan indikere en likhet i kultpraksis. Dette trekket ble ikke fortsatt i senere arkaiske templer slik at dens betydning for kultpraksisen er et åpent spørsmål.</ref>

Tempelets [[cella]] hadde et uvanlig trekk ved å ha to rekker av to søyler som støttet et annet nivå av søyler som nådde taket. [[Arkitrav]]et (gerikt) på dette tempelet var konstruert i to baner, noe som da det en høyde på 1,19 meter mot frisens høyde på 9,815 meter. Dette forholdet er uvanlig for templene i denne regionen, men er kjent blant templene på [[Sicilia]]. En [[triglyf]] og en [[metope]][[frise]] er også plassert langs innsiden av ''[[pronaos]]''.<ref>Sachwandner ønsker at denne plasseringen til å motbevise ideen at triglyfer er ment å representere endene av bjelkeverk i tre.</ref> Disse metopene ble tilsynelatende ikke dekorert med skulpturer, og det er ingen bevis på grupper av pedimentskulpturer. Dette tempelet og det meste av helligdommen ble ødelagt av brann en gang rundt år 510 f.Kr.

=== Sen arkaisk fase – Afaiatempelet II ===
[[Fil:Aphaia-temple-1.jpg|thumb|Utsikt øst fra museets ''opisthodomos'' i dets fase II, viser søylene til cella.]]
Konstruksjonen av et nytt tempel begynte kort tid etter ødeleggelsen av det gamle tempelet. Levningene fra det ødelagte tempelet ble fjernet fra stedet for det nye tempelet og brukt som fyllmasse for den rundt 40 ganger 80 meter terrassen innenfor det samlete helligdommen på rundt 80 ganger 80 meter. Det nye tempelets terrasse var rettet inn aksielt mot nord, vest og sør for det nye tempelets plan. Tempelet var en omgitt av en enkelt [[Dorisk søyleorden|dorisk søylerekke]] med en struktur 6 ved 12 søyler som hvilte på en 15,5 på 30, 5 meter plattform. Alle de tre ytre spredte søylene var monolittiske (uthugget i en blokk). Det var en liten inngang mellom cella og ''[[opisthodomos]]''. En tilsvarende formgivning, men utført langt mer monumental enn det tidligere tempelet. Cella til det nye tempelet hadde to rekker på fem søyler som støttet ytterligere et nivå av søyler som strakte seg opp mot taket. Hjørnene av taket var dekorert med ''sfinks acroteria'', og den sentrale ''[[akroterion]]'' på hver side hadde et par kvinnelige statuer, ''[[Kore (sculpture)|kore]]'', et uvanlig trekk. [[Antefix]] var gjort av marmor og det samme var tilfellet med takflisene.

[[Fil:Aphaia-temple-3.jpg|thumb|Doriisk frise og horisontal geison/geisa som viser triglyffene i sporene, fase II.]]
Dateringen foreslått for tempelet strekker seg fra år 510 til 470 f.Kr. Bankel, som utga en fullstendig studie av levningene, sammenligner formtrekkene med strukturene til tre nær samtidige komplekser:

* Det athenske i [[Delfi]]
* Det doriske tempelet i Marmaria-området til Delfi
* [[Artemistempelet]] ved [[Delion]] på [[Paros]].

Det førstnevnte er antatt å ha bli påbegynt i år 507 f.Kr. og deretter etterlatt ufullført fram til etter athenernes seier over perserne ved [[Slaget ved Marathon|Marathon]] i år [[490 f.Kr.]] Bankel sier at Afaiatempelet er mer utviklet enn de første faser av denne strukturen, og gir det en dato rundt 500 f.Kr. Metopene på dette tempelet, som ikke er funnet, var satt inn i fuger i triglyfblokker og festet til bakblokker med klemmer. Om de var av tre er det ikke til undres over at de ikke er blitt bevart. Om de var av stein kan de ha blitt fjernet av plyndrere som skaffet antikke oldstidsgjenstander til dette markedet mens strukturen fortsatt holdt seg.<ref>Bankel noterer at rundt 80 prosent av triglyfblokkene var blitt ødelagt på et vis som er overensstemmelse med den internasjonale brekkasje for fjerne metoper.</ref> Alteret ble også omgjort i denne fasen.