Redigerer Adel (avsnitt)

== Historie ==
=== Vikingtiden ===
Norge og Norden var fra oldtiden styrt av en overklasse av [[høvding]]er og lokale småkonger. Senere vokste en ny herskerklasse frem av medlemmer av de gamle høvding- og [[herse]]ættene som gikk i kongens tjeneste som [[lendmann|lendmenn]] og [[hirdmann|hirdmenn]].<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07); Arntzen, Jon Gunnar: «adel» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 6. desember 2023 fra [https://snl.no/adel]</ref> 

=== Dansketiden ===
Adelen hevdet i Danmark-Norge overfor kongen sine [[privilegium|privilegier]] og sin politisk-økonomiske makt gjennom [[danehof]], [[riksråd]] og [[håndfestning]]er frem til [[eneveldet]] ble innført i [[1660]], hvoretter adelen bare tjente som en hoffadel underlagt kongen. I [[1671]] ble det opprettet en ny høyadel av [[lensgreve]]r og lensbaroner.

Det skjelnes mellom [[uradel]] og [[brevadel]]. Uradelen kalles ofte den adelen som kan føres tilbake til [[middelalder]]en. Videre har man brevadelen, den adel som (i Danmark-Norge etter [[reformasjonen]]) har mottatt sitt adelskap som adelspatent. I Danmark-Norge regnes tradisjonelt den uradel som har hatt sete i [[Riksrådet]] som en del av høyadelen, uansett om den er betitlet.

Den dansk-norske unionskongen opererte med  sin egen såkalte «partikulærkasse» dit rikfolk kunne betale inn penger for å bli adlet, bl.a. [[Anker (slekt)|Anker]], [[Geelmuyden]] ([[Gyldenkrantz]]) og Leopoldus ([[Løvenskiold]]) <ref>Albert Fabritius: ''Danmarks Riges Adel'', København, 1946, side 52.</ref> Dette var noe annet enn adelskap som belønning for en innsats , f. eks. [[Peter Wessel Tordenskiold]] og [[Ludvig Holberg]]. Kongen ga også adelskap til noen framstående militære da de gikk i hans dansk-norske tjeneste, f.eks. [[Cort Adeler]] og [[Gustav Wilhelm von Wedel-Jarlsberg]].

Reglene for adelens kvinner var strenge. Lot en adelsdame seg forføre, var vergen hennes forpliktet til å holde henne innesperret for livstid og overta godset hennes. Unnlot han å gjøre dette, skulle slekten eller [[lensmann]]en gripe inn. ([[Kalundborg]]ske [[recess]] av [[1576]] art. 12.) En adelsdame som giftet seg borgerlig, mistet retten til sitt adelige navn og [[våpenskjold|våpen]]. Brukte hun dem like fullt, kunne enhver i slekten få henne tiltalt og avkreve henne 50 [[riksdaler]] hver gang. ([[Forordning]] av [[29. september]] [[1641]] art. 1, Store recess 2-2-1.)<ref>[https://tidsskrift.dk/historissskrift/article/view/55652/75756 ''Historisk tidsskrift]</ref>

Det finnes i dag ca. 200 [[danske adelsslekter|danske]] og ca. 900 [[svenske adelsslekter]]. I [[Finland]] finnes ca. 148 nålevende adelsslekter. Utover dette finnes det ca. 26 finske adelsslekter boende utenfor Finland.

=== Adelskapets opphevelse i Norge ===
Fra [[1600-tallet]] var det i Norge bare tre adelige [[len]]: [[grevskap]]ene [[Laurvig Grevskab|Laurvigen]] og [[Jarlsberg grevskap|Jarlsberg]], og [[baroniet Rosendal]]. Foruten de tre lensinnehaverne ble flere andre fortjente menn adlet på 1700-tallet, deriblant Niels Knagenhielm,<ref>https://snl.no/Knagenhjelm</ref> sønn av den danskfødte [[sorenskriver]]en Tyge Castberg. Sønnen tok navn etter sin mor Maren Knag og gjorde en stor innsats som [[embedsmann]]. I [[1721]] ble han adlet som «rette innfødte norske adelige» under navnet Knagenhielm. Hermann Leopoldus, sønn av en tysk kjøpmann innvandret til Christiania i 1670-årene, ble [[jernverk]]seier og adlet i [[1739]] under navnet Løvenskiold.<ref>https://nbl.snl.no/Herman_Løvenskiold</ref> Overretts[[justitiarius]] Christian Magnus Falsen d.e. var av dansk ætt, og fikk kalle seg ''de'' Falsen etter at han ble adlet i [[1758]].<ref>[[Sverre Steen]]: ''Langsomt ble landet vårt eget'' (s. 146), Cappelens forlag, Oslo 1972</ref>

[[Marki av Mandal|Markis av Mandal]] var en dansk-norsk adelstittel og er en av kun to markgrevetitler opprettet i Norge-Danmark. Dette var etter det norske fogderiet Mandal. Tittelen ble opprettet den 24. november 1710 for Francisco de Ratta i Bologna og hans to brorsønner (ikke brødre, som der står i adelsleksikonnet) Giuseppe Carlo de Ratta og Luigi de Ratta. Francisco de Ratta, tidligere kaptein i spansk tjeneste, senator i Bologna og gonfaliere og hans nevø Giuseppe Carlo de Ratta også senator og gonfaliere døde begge ugift. Kun Luigi de Ratta, også senator og gonfaliere, var gift, men hans mannslinje døde ut med hans sønnesønns sønn, Benedetto de Ratta, markis av Mandal (1809-1890), som i 1821 mistet tittelen i Norge, da han ikke hadde bevist sitt adelskap etter adelsloven, og som med sin død i 1890 mistet den i Danmark.

Markis av Lista (tidligere skrevet Markis af Lister) var også en dansk-norsk adelstittel etter Lista og [[Mandals amt]]. Tittelen ble opprettet 22. april 1709 av [[Frederik IV av Danmark og Norge]] for Hugo Octavius Accoramboni i Firenze. Den opphørte ved hans død. [[Grunnloven av 1814]] forbød opprettelse av nye grevskaper, baronier, stamhus og fideikommisser, samt titler som ikke var knyttet til noe embede. Adelsloven av 1821 iverksatte en langvarig avskaffelse av adelige titler og privilegier/forrettigheter. Adelsmenn og -kvinner som var født før lovens ikrafttreden, beholdt sin adelige status og eventuell tittel for sin levetid. Etter disse personenes død opphørte alt arvelig adelskap i Norge, ifølge lovens § 6. Se eksterne lenker til adelsloven av 1821 og Stortingets vedtak av 1824 nederst på siden.