Redigerer Øverbygd (avsnitt)

== Historie ==
Samene har hatt trekkruter gjennom Øverbygd og det er navngitt enkelte samiske leirplasser i området. Navngivingen på steder og fjell vil vanligvis ha et samisk navn i tillegg til det norske.

[[Kvensk|Kvenen]] (finsk-ættet) Thomas Thomassen var den første bosetteren i Øverbygd som begynte med jordbruk. Thomas Thomassen minnes hvert år den [[17. mai]] på [[Holmen Leir]] hvor en bauta er satt opp til hans ære.

Under [[annen verdenskrig]] opprettet tyske styrker en militærbase i Øverbygd. Basen var i starten et forsyningpunkt for tyske styrkers angrep mot Murmansk. Tyskerne kalte stedet Skjold etter poststedet – ett navn som den norske hæren videreførte etter krigen. Tyske soldater på retrett på slutten av krigen kom gjennom Øverbygd. Maukstadmoen og Holmen ble bebygd og tatt i bruk. Før krigen var det stor furuskog på Maukstadmoen – men så godt som alt av drivverdig skog ble uthogd for å skaffe tyske styrker tomter og samtidig byggematerialer.

Store brakker for forlegning av befal og mannskaper ble etablert på [[Maukstadmoen]]. Det ble også bygget store lagerbrakker og et fryseri. På Holmen var det et tysk militært sykehus. En fangeleir for russiske krigsfanger lå omtrent i krysset ovenfor fotballbanen. En russisk sykeleir som ble kalt [[Russelasarettet i Øverbygd|Russelasarettet]] lå på hinderbanen som ligger ned mot Holmen.

Det ble opprettet en gravplass for russiske krigsfanger på Haraldshaugen og det har vært funnet gravplasser bak Vårheimhaugen. Mesteparten av bygningsmassen ble revet etter frigjøringen. En del av trematerialene ble sendt nordover til Finnmark og brukt i gjenoppbygningen. I 1953 startet oppbygningen av leirområdet på nytt da det ble bestemt at en del av brigaden skulle legges til Øverbygd.

Opprinnelig var Øverbygd del av [[Målselv]] [[formannskapsdistrikt]]. Øverbygd ble skilt ut som egen kommune med 566 innbyggere [[1. juli]] [[1925]].  [[1. januar]] [[1964]] ble Øverbygd og Målselv kommuner med tillegg av gården Skogli ved Heia i [[Balsfjord]] og Naveren og Målsnes i [[Malangen]] slått sammen til en ny enhet med navnet Målselv kommune. Øverbygd hadde ved sammenslåingen 1&nbsp;232 innbyggere.<ref>[http://www.ssb.no/emner/02/02/folkendrhist/tabeller/tab/19232.html Befolkningsendringer i Øverbygd Kommune fra 1951 til 2008]</ref>

Det første postkontoret i Øverbygd lå på Skjold Gård. Gården ligger omtrent 2 kilometer sør for Øverbygd. Postkontoret lå i en del av det gamle trehuset som står på Skjold Gård den dag i dag. Den første poståpneren het {{ikke-rød|Augustinus Halvorsen}} - og mange historier er igjen etter han. I 1953 ble det opprettet et feltpostkontor på Maukstadmoen leir. Senere ble dette flyttet til sentrum av Øverbygd - omtrent hvor COOP nå. I dag har Shell-stasjonen på Øverbygd det lokale postkontoret.