Redigerer Østfoldrennet (avsnitt)

== Avlyste renn ==
'''1938:''' Selv om rennet var terminlistelagt den siste helga i februar, var været veldig annerledes fra året før, og tidlig i mars omtalte Moss Avis marsværet som ''«den reneste sommer»'' i en artikkel om roing. Ute ved kysten hadde temperaturen allerede vært over 10 varmegrader. Rennet med sin løype tidvis over elv og innsjø, kunne følgelig ikke arrangeres.

'''1939:''' Et nytt år med en svært mild februar rundt Oslofjorden. Mens det i premiereåret 1937 hadde vært stabile frostnetter helt ute på Færder til uka etter påske, var det i 1939 sammenhengende mildvær fra starten av februar til midten av mars. 

'''1941–1945:''' Fem renn avlyst som følge av idrettsboikotten under 2. verdenskrig. Både 1941 og 1942 hadde sprengkulde til langt uti mars.

'''1946:''' Startstedet var nå tenkt å være Holleby, nord på Tunøya. I lavlandet nede i byen var det lite snø. Løypa ble gått opp til Sæbyvannet, men også videre derfra mot Mossemarka var det lite snø, da store partier her ligger lavere enn 50 meters høyde. Det ble meldt om stygge utforkjøringer hvor det trengtes mer snø. 28. februar ble rennet avlyst på grunn av snømangelen. 

'''1947:''' Nok en ekstremt kald vinter med frost på Færder nesten til april, men uheldigvis også en svært nedbørsfattig vinter. 

'''1949:''' 6. mars ble det ikke noe renn, for allerede 2. mars meldte Moss Avis om plukking av utsprungne hestehov i Våler etter at selv Oslo hadde blitt snøfritt så tidlig som midten av februar. På forhånd hadde Sarpsborg skiklubb uttrykt misnøye med at rennet ble lagt så sent i terminlisten.

'''1952:''' En snøfattig vinter fører til at man bestemmer seg for å prøve med første helg i januar som renntidspunkt året etter.

'''1953:''' Heller ikke denne vinteren når de store snømengder. 

'''1954:''' Rennet ble først utsatt grunnet snømangel. Det var bestemt at løypa skulle innkortes ytterligere med start fra Vanem. Det ble en slik vinter der de største snødybdene kom i mars, men etter flere år med avlysinger og så datoflytting endte rennet med å bli avlyst grunnet for få påmeldte.

'''1959:''' Fra 1956 dreies interessen for lange turrenn over til konseptet «Søndagens løype», arrangert av Moss Avis og Moss skiklubb. Opptil fire busser kjører hver søndag til nye startsteder stadig lenger unna Moss. Traseen tilbake til Moss fra Unum omtales som «Sarpsborg-løypa». I 1959 strekker man konseptet til også med å ha Agnalt skole som startsted, og gjenskaper således for en enkelt søndag den historiske traseen til Østfoldrennet.

'''1966:''' Etter å ha fullført byggingen av lysløype og ny skihytte på Harehjellen året før, forsøker Trøsken IL å puste liv i Østfoldrennet. De lykkes ikke med å få kretsen til å føre det opp på terminlista, men i ettertid viser vintrene fra 1966 til 1970 seg å bli de klart mest snørike i etterkrigstida. Helt fram til 1989 er det imidlertid skikkelig Østfold-vinter, men etter det er det bare 1994–1995, 2003–2004 og 2009–2011 hvor det har vært flere år på rad med markante snødybder på senvinteren.