Redigerer Østersurt (avsnitt)

== Bruk og virkestoffer ==

Østersurt oppgis som spiselig i [[Norges sopp- og nyttevekstforbund]]s «nyttevekstleksikon», men frarådes spist i større mengder eller over lang tid. Innfødte i Alaska spiser planten, og i det sørvestlige Frankrike og det nordlige Skottland dyrkes den for å kunne utnytte duften i bladene.<ref>{{Kilde www |url = http://naeb.brit.org/uses/species/2466/ |tittel = Native American Ethnobotany Database |besøksdato = 26. juli 2021}}</ref><ref name="plants9111551"/> Det sies at den lukter som østers, noe som også har gitt den dens norske og engelske navn.<ref>{{kilde www |url = https://pfaf.org/user/Plant.aspx?LatinName=Mertensia+maritima |tittel = ''Mertensia maritima'' |utgiver = Plants for a Future |besøksdato = 26. juli 2021}}</ref>

Andre arter i samme slekt, ''Mertensia bakeri'' og ''Mertensia ciliata'', inneholder [[lycopsamin]]. Det er dessuten funnet [[intermedin]] i ''M''. ''ciliata''.<ref name="DPABSDBP" />. Disse stoffene er i gruppen [[pyrrolizidinalkaloider]]. De kan akkumuleres i organismen, føre til alvorlige leverskader og være kreftfremkallende.{{Sfn|Pyrrolizidine alklaoids - structure and toxicity}} I 2020 ble det for første gang publisert dokumentasjon på at østersurt også inneholder syv stoffer i gruppen av [[pyrrolizidinalkaloider]], noe som taler mot å bruke den i matlaging.<ref name="plants9111551">{{kilde artikkel |tittel = Screening of Bioactive Metabolites and Biological Activities of Calli, Shoots, and Seedlings of Mertensia maritima (L.) Gray |url = https://res.mdpi.com/d_attachment/plants/plants-09-01551/article_deploy/plants-09-01551.pdf |url-tilgang = åpen |doi = 10.3390/plants9111551 |forfatter1 = Kihwan Song |forfatter2 = Iyyakkannu Sivanesan |forfatter3 = Gunes Ak | forfatter4 = Gokhan Zengin |forfatter5 = Zoltán Cziáky | forfatter6 = József Jekő |forfatter7 = Kannan RR Rengasamy | forfatter8 = O New Lee |forfatter9 = Doo Hwan Kim | publikasjon = Plants |utgivelsesår = 2020 |volum = 9 |utgave = 11 |side = 1151 |språk = engelsk |sitat = For the first time, seven pyrrolizidine alkaloids, such as echimidine, heliosupine, heliotrine, intermedine or lycopsamine, and their N-oxides were identified in M. maritima extracts by UHPLC-MS/MS}}</ref> Fra 1. juli 2022 gjelder EUs grenseverdier for pyrrolizidinalkaloider i honning, te, krydder og andre plantebaserte næringsmidler, også i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2020/aug/grenseverdier-for-pyrrolizidine-alkaloider-i-visse-naringsmidler/id2790511/|tittel=Grenseverdier for pyrrolizidine alkaloider i visse næringsmidler|besøksdato=2022-08-17|dato=2020-08-13|språk=no|verk=Regjeringen.no|sitat=Det er i Kommisjonsforordning (EC) 1881/2006 fastsatt grenseverdier for forurensende stoffer (kontaminanter) i næringsmidler. Kommisjonen har nå inkludert grenseverdier for pyrrolizidine alkaloider (PA) i visse næringsmidler. (---) Fordi det er krevende å legge om innhøsting- og produksjonspraksiser er det foreslått en overgangsperiode på to vekstsesonger.   Grensverdiene trer i kraft fra 1. juli 2022. Næringsmilder som er lovlig på markedet før 1. juni kan forbli på markedet til 31. desember 2023.}}</ref>