Redigerer Æneiden (avsnitt)

== Oversettelser ==
Antallet manuskriptkopier av ''Æneiden'' steg markant over det meste av Europa på [[1100-tallet]]. Vergils epos ble flittig studert i [[klosterskole]]ne, og oversatt til [[fransk]] og [[tysk]].

Den anonyme, franske versromanen ''Eneas'' fra ca. 1160 er en av de første franskspråklige romanene overhodet. Stoffet er tilpasset, slik at handlingen begynner med Trojas fall, altså i kronologisk orden og ikke, som originalen, midt i handlingen. Aineias møter Dido, besøker underverdenen, og lander deretter i Italia. Den kommende romerske storheten utpensles ikke, slaget ved Actium nevnes eksempelvis ikke med et ord. Menneskelige motiver erstatter gudenes, selv om [[Venus]] og [[Juno]] ikke kan utelates helt. I siste delen er hovedvekten lagt på kjærlighetshistorien mellom Aineias og [[Lavinia]], som – i motsetning til enken [[Dido av Kartago|Dido]] – er ung og uerfaren, og derfor må belæres om kjærlighetens natur. Her låner forfatteren mye fra [[Ovid]], slik at ''Eneas'' fremstår som en blanding av to ytterst ulike romerske forfattere. Og med ''Eneas'' er grunnen lagt for den [[sjanger]]en, [[Chrétien de Troyes]] førte videre ca. 1170 med romanene om [[kong Arthur]].<ref>Mortensen, Lars Boje (2009): «Digternes lys og ære», ''Antikken i ettertiden'', s. 75-76, Universitetsforlaget, Oslo, ISBN 978-82-15-01482-1</ref>

Heinrich von Veldekes tyske oversettelse ble avsluttet ca. 1185, og er ca. 3 000 verselinjer lenger. Hans ''Eneasroman'' inspirerte likeledes andre diktverk, som [[Nibelungenlied]] og  [[Wolfram von Eschenbach]]s ''Parzival''. En tilføyelse er likevel von Veldekes egen, nemlig beskrivelsen av Pallas' gravferd. Euander skal ha lagt en evig brennende edelsten i sønnens grav, og da graven nylig ble åpnet, dvs i [[1155]] under keiser [[Frederik Barbarossa]]s tokt til Italia, fant man igjen edelstenen, fremdeles brennende – selv om den sluknet, straks vinden slapp inn i graven.<ref>Mortensen, Lars Boje (2009): «Digternes lys og ære», s. 77</ref> ''Æneiden''s hovedpersoner ble altså betraktet som historiske, slik som når Gervasius av Tilbury skriver om funnet av Vergils knokler. 

Pallas' grav dukker også opp i Teoderik Munks latinske ''Norgeshistorie''. I beskrivelsen av [[Olav Haraldsson|Olav den helliges]] hjemkomst til [[Norge]] for å bli [[martyr]], skriver Teoderik: «For omtrent 70 år siden ble Pallas, Euanders søn, funnet i Roma – den Pallas, som Turnus drepte, og som, ifølge den hellige [[Augustin]], ble begrått av en Apollon-statue ved en [[demon]]s forunderlige kraft.» [[Saxo Grammaticus]] hentet også inspirasjon fra ''Æneiden'' da han skrev [[Bjarkemål]].<ref>Mortensen, Lars Boje (2009): «Digternes lys og ære», s. 77-78</ref>
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*