Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

=====Den neokonfuciansk-kristne ortodoksi=====
Jesuittenes kateketiske arbeid skapte en særegen ny ortodoksi som noen forskere har kalt «den neokonfuciansk-kristne ortodoksi».

'''''Tiānzhǔ Shiyi'' [[1603]]''': En tidlig og viktig spore for «den neokonfuciansk-kristne ortodoksi» var Matteo Riccis teologiske arbeider, og da fremfor alt katekismen ''Tiānzhǔ Shiyi''. At dette fant gehør, ble gjenspeilet av de ledende mandarinene som konverterte til kristendommen. 
[[Fil:Wanguo Quantu.jpg|thumb|Pater [[Giulio Aleni]]s forbedrede utgave av p. Riccis verdenskart]]
'''''Wanwu Zhenyuan'' [[1628]]''': Mange andre misjonærer fulgte i hans fotspor, men den viktigste av dem var pater [[Giulio Aleni]], som utgav katekismen ''Wanwu Zhenyuan'' («Alle tings sanne opprinnelse») fra [[1628]]. Denne fremstillingen av naturlig teologi ble et hjørnesteinsverk for kinamisjonen, slik at kineserne ut fra sine kulturelle forutsetninger kunne undervises i hvordan mennesket ved bruk av sine naturlige evner og opplyst av sin naturlige fornuft kunne nå frem til kunnskap om Gud. I åpningskapittelet «Alle ting har sitt opphav» tok Aleni for seg den påstand en del kinesiske lærde kom med om at [[de kinesiske klassikere]] tiet om himmelens og jordens opphav. Dette var ikke korrekt, fremholdt Aleni siden klassikerne berettet om at alle ting hadde sitt opphav på [[Fuxi]]s, [[Shennong]]s og [[Huangdi]]s tid, [[Sanhuangwudi|den legendariske kinesiske urtid]]. De gamle kjente til perioden før deres egen era, og innså at himmelens og jordens opphav ikke kunne ha vært så lenge før det. Uten å krenke de kinesiske bilder av himmelen som fader og jorden som moder, eller deres begges mildhet ''(en)'', fremholdt Aleni at hverken jord eller himmel - verken alene eller i spontant samvirke - hadde frembragt mennesket eller tingene. Denne argumentasjonen går over i en drøftelse av skaperen av himmel, jord og alle ting, som ikke bare skaper men også opprettholder alt i deres eksistens. Dette er Himmelens herre ''(Tiānzhǔ)'', himmelens og jordens skaper, all skapnings opphav, og som selv ikke har noe opphav.<ref>John W. Witek: ''«Universal Teaching from the West»'', i Stephen Uhalley jr. og Xiaoxin Wu (red.): ''China and Christianity: Burdened Past, Hopeful Future'', Armonk, New York - London: M.E. Sharpe 2001, s. 18-19</ref>

'''''Zhujiao yuanqi'' [[1643]]''': Adam Schall bygget på Aleni men var klarere i sin fremstilling av det universelle ved læren om «Himmelens Herre». Vel var det blitt vanlig i Kina å kalle den for «Læren fra Vest», men sannheten om Himmelens Herre var større enn at den kunne karakteriseres med kompassretninger. Adam Schalls viktigste verk i så måte var hans firebinds fremstilling ''Zhujiao yuanqi'' (Kristendommens opprinnelse og fremgang, 1643) og den kortversjonen (''zonglun'') av dette verket som han i [[1642]] hadde utarbeidet for en siste Ming-keiseren, [[Chongzhen-keiseren|Chongzhen]]. Kosmologien og argumentasjonen for Guds eksistens ut fra den naturlige åpenbaring var mer utviklet, og han fremhevet hvordan den gode hersker, både den himmelske hersker og de forskjellige jordiske hersker, bygde sitt herredømme på «Den Store Fred». For å vise veien til Den Store Fred, analyserte han de tre tradisjonelle lærer konfucianismen, taoismen og buddhismen. De to sist nevnte brukte han lite plass til, fordi de aller fleste av disse lærers tilhengere ''«aldri når frem til denne vei»''. Han fant mer å bygge på innen konfucianismen, men sa at den ikke kunne anses for å representere den universelle lov. Men den ferske innsikt om den nyoppdagede [[den nestorianske stele|nestorianske stele]] gav ham, gjorde han rede for hvordan lærde fra Syria hadde bragt innsikten om ''jingjiao beiwen'' til Kina i Zhen'guan-perioden av Tang-dynastiet. Denne lære var gått tapt, men det var denne som Matteo Ricci hadde bragt tilbake til Midtens Rike nesten tusen år etter. Schall medgav også at kinesiske kritikere hadde rett i at læren om ikke å være hevnlysten mot sine fiender og om å elske sin neste, var krevende. Men man ville gå i mot ''«Himmelens herres rette instruksjoner»'' hvis man justerte på dette for å gjøre læren lettere å følge.<ref>John W. Witek: ''«Universal Teaching from the West»'', i Stephen Uhalley jr. og Xiaoxin Wu (red.): ''China and Christianity: Burdened Past, Hopeful Future'', Armonk, New York - London: M.E. Sharpe 2001, s. 19-20</ref>