Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

=== Arkitekter som har formgitt kraftstasjoner i Norge ===
[[Fil:Olaf nordhagen.jpg|mini|[[Olaf Nordhagen]] er mest kjent som lederen for [[restaureringen av Nidarosdomen]], men var før dette en av de mest betydningsfulle arkitektene for vannkraftverkene som ble reist på begynnelsen av 1900-tallet.]]

Arkitekten [[Thorvald Astrup]] (1876–1940) tegnet noen av de første store kraftverkene i Norge. Eksempler er [[Tyssedal kraftanlegg]], [[Svelgfoss kraftverk]], [[Bjølvo kraftverk]] og [[Såheim kraftverk]]. Det siste ble tegnet sammen med [[Olaf Nordhagen]] (1883–1925). Astrup stod for en monumental stil med bruk av [[Klassisismen|nyklassisisme]] og senere [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]]. Nordhagen er mest kjent som leder av [[restaureringen av Nidarosdomen]], men han var arkitekt for flere større vannkraftverk, blant annet [[Vemork|Vemork kraftverk]], [[Follafoss kraftverk]], [[Årlifoss kraftverk]] og [[Glomfjord kraftverk]], samt det allerede nevnte Såheim kraftverk. Disse kraftverkene fikk et «katedralpreg» med høyreiste tårn og turbinhaller som enorme kirkeskip.

Da kraftstasjonene ble installasjoner i fjellhaller fra 1940-årene ble det slutt på symbolbygg. Tidens generelle tendens var nøkternhet og kraftverkene skulle nå tilfredsstille de rent tekniske krav. Arkitektene fikk imidlertid oppgaven med å utforme selve portalen eller portalbygget i forbindelse med tunnelen inn til kraftstasjonens fjellhall. Også maskinsalen er i mange tilfeller formgitt av arkitekter. Om fjellet har god kvalitet er veggene i maskinhallen ofte ubehandlet berg, noe som ble sett på som et radikalt grep rent estetisk da det første gang ble gjort. På grunn av fare for nedfall fra taket (henget) er det ofte en himling av betong her.<ref>[[#DK|Kjell Erik Stensby og Margrethe Moe: ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon – en evaluering av bevaringsverdige kraftverk. NVE rapport nr. 2/2006'' side 130.]]</ref>

[[Geir Grung]] (1926–1989) var en [[modernisme|modernistisk]] arkitekt som tegnet mange av etterkrigstidens store kraftverk som [[Mykstufoss kraftverk]], [[Suldal I kraftverk]], [[Suldal II kraftverk]], [[Røldal kraftverk]], [[Novle kraftverk]], [[Tysso II kraftverk]], [[Tonstad kraftverk]] og [[Tjørhom kraftverk]]. Han representerte en kraftfull ekspressiv modernisme med [[brutalisme]]ns kjennetegn. Kraftverkene i forbindelse med Suldal og Røldal er utnevnt av avisen ''[[Morgenbladet]]'' til å være blant etterkrigstidens [[Morgenbladets 12 viktigste byggverk|12 mest betydningsfulle byggverk]] i Norge.