Redigerer Opplyst enevelde i Europa (avsnitt)

==== Fattigdom, forbrytelse og seksualmoral ====
[[Fil:Harris covent garden ladies.jpg|miniatyr|Harris' List of Covent Garden Ladies var en introduksjon til de mange prostituerte særlig i området rundt Covent Garden, men i hovedsak hele London med adresse, alder og spesialitet notert.]]
I Europa på 1700-tallet var samfunnet delt inn i tre; Presteskapet (de som ba), Adelen (de som slåss) og Tredjestanden (de som jobbet). De tre fikk forskjellige rettigheter og plikter, men det  var i hovedsak fordelaktig å tilhøre en presteskapet eller adelen. Imidlertid var det store økonomiske forskjeller innen stendene, og en fattig prest eller ridder kunne ofte være langt fattigere enn en rik handelsmann som tilhørte tredjestanden.<ref>Side 281-82, Wiesner-Hanks</ref> Det var vanlig for rike adelige og i tredjestanden at de skulle ha privatliv også fra tjenerne, noe som førte til at tjenere ofte fikk sine egne rom i denne tiden.Flesteparten av de ubemidlede hadde imidlertid lite privatliv, og bodde i små og trange rom sammen med mesteparten av familien. I tillegg ble de flere steder forhindret fra å gifte seg da de som styrte var redde for at de måtte ta seg av familiene.<ref>Side 286, Wiesner-Hanks</ref>

I begynnelsen og godt ut i denne perioden ble prostitusjon stadig mer ulovlig og slått ned på. Det betydde at prostitusjon gikk ut av bordeller, men at det likevel foregikk i det skjulte. Mange kvinner kombinerte prostitusjon med andre yrker, som det å jobbe i bar, som syerske, vaskerjente eller på markedet.<ref name="pros" /> Selv om prostitusjon var ulovlig, var det ikke spesielt vanskelig å få tak prostituerte dersom man ønsket det. Boken «Harris' List of Covent Garden Ladies» fortalte hvem som var prostituerte, hvor de bodde og hvilke spesialiteter de hadde.<ref>[https://www.bl.uk/collection-items/harriss-list-of-covent-garden-ladies-an-18th-century-guide-to-prostitutes# Harris' List of Covent Garden Ladies] {{Wayback|url=https://www.bl.uk/collection-items/harriss-list-of-covent-garden-ladies-an-18th-century-guide-to-prostitutes |date=20210623142334 }} - British Library</ref> Fattige kvinner ble ofte mistenkt for prostitusjon. Prostituerte, ofte i nedsettende betegnelser som «hore», ble det verste skjellsord, og kunne også bli brukt om religiøse motstandere. Kvinner som ble arrestert som prostituerte var stort sett så fattige at de ikke kunne betale bøter, og endte som oftest i fengsel før de ble kastet ut av byen. Flere asyl ble til i løpet av 1700-tallet, der både prostituerte, kvinner som hadde sex før ekteskap, kvinner med voldelige menn og en rekke andre kvinner i vanskelige posisjoner kunne eller måtte be om opphold. Disse var strenge og krevde bønn og arbeid, noen også en form for avstraffelse.<ref name="pros">Side 305-306, Wiesner-Hanks</ref> Samtidig fantes det prostituerte i de høyere deler av samfunnet, ofte omtalt som «kurtisaner». Enkelte av disse prostituerte ble kjendiser i området, noen var diktere, mens andre var innfyltelsesrike i hoffet.<ref name="lgbt" />

Homoseksualitet var sett på som en svært avvikende og grusom handling for mange på 1700-tallet. Gud hadde befalt at vi skulle befolke kloden, og homoseksuell aktivitet var dermed så godt som kjetteri. Dette medførte at homoseksualitet ble straffet med døden i de verste tilfellenem nen ofte ble de ikke det. Enkelte så på homofili som et mindre onde enn sex utenfor ekteskap, ettersom det ikke medførte barn som ofte måtte oppdras av samfunnet med store kostnader. I de fleste tilfellene var uansett den dominante parten gift og ofte med barn. Dermed hadde de gjennomført sine ekteskapelige plikter.<ref name="lgbt">Side 308-310, Wiesner-Hanks</ref> Av og til kunne det selv i strenge sammenhenger være et problem dersom den dominante parten var adelig. Et av de mest kjente eksemplene var Charles, marki av Villette og mesen av [[Voltaire]], som ble tatt på fesk gjerning flere ganger, men ikke arrestert.<ref>Side 12-14, Roy Luna: [https://glreview.org/wp-content/uploads/DigitalEditions/Gay%20and%20Lesbian%20Review%20March-April%202018/12/ Guess Who Hosted Voltaire in Paris] - Gay and Lesbian Review Worldwide, Boston, Mars-april 2018, hentet 24. april 2021</ref> Homoseksualitet ble en undergrunnskultur med slang, kleskoder og oppførsel. Flere av de som var mest avvikende fra tradisjonell mannlig oppførsel, ble kalt «mollies», fra latin for myk og feminin. Flere menn møttes i hus (kalt nedsettende for «molly houses») der homofile møttes. Dette var ikke bare et sted å møtes for seksuelle aktiviteter, men for å møte likesinnede for selskap og samtale. Det betyr ikke at de ikke ble straffet. Mange steder hadde interessegrupper eller politi med angivere som jobbet for å få tak i homofile, flere av hvilke ble fengslet eller til og med henrettet. I det verste tilfellet ble omtret 200 menn i Nederland henrettet for homofili på 1730-tallet.<ref name="lgbt" /><ref>Natasha Frost: [https://www.atlasobscura.com/articles/regency-gay-bar-molly-houses How the 18th-Century Gay Bar Survived and Thrived in a Deadly Environment] - Atlas Obscura, 8. desember 2017, hentet 24. april 2021</ref>

Kvinnelig homoseksualitet var noe annerledes. Selv om det var ulovlig, var det langt færre tilfeller av det. For det første ble seksuell aktivitet bar inkludert dersom det var penetrering. Kvinner som ikke brukte dildo eller andre penetrerende redskaper eller som ikke var gift med andre kvinner slik at en av kvinnene «tok mannens rolle» var dermed tryggere. I tillegg var det at kvinner bodde sammen med andre kvinner, spesielt litt opp i årene, en vanlig løsning på grunn av fattigdom. Som et tredje argument var det forstått at kvinner var mer emosjonelle, og dermed ble et sterkt vennskap sett på som langt mer naturlig mellom kvinner enn det var blant menn.<ref name="lgbt" /> Også disse kunne bli straffet, imidlertid. Et av de mest kjente tilfellene av dette var Marie Antoinette Saucerotte, mest kjent som Mlle Raucort. Hun var en av de mest etterspurte og anerkjente tragedieskuespillerne i Frankrike. Det var kjent at hun hadde forhold til både menn og kvinner, men hun bodde sammen med kvinner i mesteparten av livet. Det startet et rykte om at de to startet Anadryne-sekten, en møteplass for lesbiske kvinner ikke ulikt de britiske «molly houses». Da forholdet dem imellom ble så dårlig at de to fikk hver sin mannlige venn til å kjempe en duell til døden for dem, ble denne skandalen så offentlig at det langt på vei ødela hennes skuespillerkarriere.<ref>[https://imageamplified.com/the-relevant-queer-french-tragedienne-and-director-of-the-theatre-louvois-francoise-marie-antoinette-saucerotte-called-mlle-raucourt-born-march-3-1756-3/#.YIPP19JR0uU THE RELEVANT QUEER: French Tragedienne and Director of the Théâtre Louvois, Françoise Marie Antoinette Saucerotte, called Mlle Raucourt, Born March 3, 1756] - Image Amplified, hentet 24. april 2021</ref>