Redigerer Kinesisk kirkehistorie (avsnitt)

=====Jesuittenes virke innen vitenskap og teknologi=====
Hele tiden under jesuittenes virke i Kina spilte vitenskap en viktig rolle. Det ble brukt som et evangeliseringsredskap: Matteo Ricci hadde funnet ut at det var en god måte å vekke de kinesiske høylærdes interesse og respekt på. Med få unntak var jesuittene alene om å følge denne strategien.

De sendte mange av sine beste hoder den temmelig farefylte sjøveien til Kina, en lang reise der tapene kunne være store til sykdommer, uhell i uvær, og forlis.<ref>Felix A. Plattner: ''Jesuiten zur See'', Zürich, 1946</ref>

Astronomi og kalenderarbeid ble fra tidlig av sentrale satsingsområder, fulgt av matematikk. Men jesuittenes innflytelse var også merkbar innen geografi, særlig kartografi. Ikke bare kineserne, men også europeerne, fattet interesse. Ikke minst pater Martino Martinis kart over Kina, ''Novus Atlas Sinensis'' (1655), fikk stor innflytelse også i Europa. P. Martini hadde bygd både på mongolske og kinesiske kilder,<ref>Henri Bernard[-Maître], S.J.: «Les sources mongoles et chinoises de l'atlas Martini (1655)», i ''Monumenta Serica'' 12 (1947), s. 127-144, konsultert etter nyopptrykk i Malek/Zingerle (utg.): ''Martino Martini S.J. (1614-1661) und die Chinamission im 17. Jahrhundert'', Nettetal: Steyl, 1996, s. 224-240]</ref> og utgav verket på flere språk.<ref>H. Verhaeren, C.M..: «A German Edition of Fr. Martino Martini's ''Novus Atlas Sinensis''», i ''Monumenta Serica'' 12 (1947), s. 260-265, konsultert etter nyopptrykk i Malek/Zingerle (utg.): ''Martino Martini S.J. (1614-1661) und die Chinamission im 17. Jahrhundert'', Nettetal: Steyl, 1996, s. 241-252</ref> Det var i mange år det nøyaktigste og mest fullstendige atlas over Kina.

Innen [[botanikk]]en spilte jesuittene også en rolle, om enn en noe mindre. De introduserte også en rekke nye teknologiske innovasjoner, som for eksempel [[artilleri]] og klokkemakerkunst. Generelt han det sies at jesuittene også gav Kina svært viktige impulser ved å gjøre den vestlige [[humanisme|humanistiske]] kultur kjent i landet og ved å bruke humanismens metoder (som ''ad fontes!'' - studiet av kinesiske kildeskrifter) i sin dialog med de kinesiske lærde.<ref>Federico Masini (red.): ''Western Humanistic Culture Presented to China by Jesuit Missionaries (XVII-XVIII Centuries) - Proceedings of the Conference held in roma, October 25-27, 1993'', Roma: Institutum Historicum S.I. 1996</ref>

At jesuittene var i stand til å spille på disse strenger, skyldes at de fra begynnelsen av i Europa hadde inkludert naturvitenskapelig utdannelse i sitt omfattende og dyptpløyende opplæringssystem av sine prester. I tillegg til en grundig filosofisk-teologisk og generelt humanistisk dannelse gikk de inn i naturvitenskapene i en slik grad at jesuitter på en rekke områer ble de ledende europeiske vitenskapsmenn. [[Christoffer Clavius]] gav matematikken en viktig plass i jesuittenes utdannelsessystem, og en rekke av Kinamisjonens jesuitter hadde sittet under hans lærestol.<ref>Nicolas Standaert (red.): ''Handbook of Christianity in China - Volume One: 635-1800'', Brill, Leiden 2001, s. 689-692.</ref>        
[[Fil:Schall.jpg|thumb|right|[[Johann Adam Schall von Bell]]]]
Pater Ricci hadde før sin død oppfordret sin franske medbror [[Nicolas Trigault]] til å tråle Europa for nødvendig vitenskapelig utstyr for å kunne assistere ved det kinesiske hoff særlig på teknikkens og astronomiens område. Trigault anskaffet også en boksamling etter modell av Ambrosiana-biblioteket i [[Milano]], og fikk det bragt til Kina. Etter hvert ble meget oversatt eller gjengitt tilpasset til kinesisk. Det store katolske kinesiske bibliotek som vokste fram var til halvparten viet de religiøse vitenskaper, og til halvparten de profane vitenskaper - i alt dreide det seg om rundt tusen titler.<ref name="Dictionnaire d p. 706"/><ref>''Catalogue de la bibliotèque du Pét'ang'', utarbeidet av lasaristene i Beijing 1944-1949, omfattet 4&nbsp;101 verker som hadde overlevd århundrene.</ref>

Under sitt europabesøk var Trigault også i Roma og bad om tillatelse til å utdanne et kinesisk presteskap og benytte en kinesisk liturgi. Den [[26. mars]] [[1615]] gav [[Kongregasjonen for ritene]], under ledelse av [[kardinal]] [[Robert Bellarmin]] [[S.J.]], sin tilslutning til ønsket. Samme år gav [[pave Pius V]] med sitt dekret ''Romanae Sedis Antistis'' tillatelse til at [[Bibelen]] skulle bli oversatt til kinesisk, og for at både utenlandske og kinesiske prester kunne benytte kinesisk for [[Messe]]n, [[Breviar]]et og forvaltningen av [[sakrament]]ene.<ref>[http://www.bautz.de/bbkl/t/trigault_n.shtml] Oppslagsordet Nicolas Trigault i ''Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon'', Bautz Verlag, artikkel av Claudia von Collani. Nettsted besøkt 15. mars 2007.</ref>

Noen egentlig bibeloversettelse ble imidlertid ikke gjennomført. Men i 1635 skrev imidlertid jesuittmisjonæren [[Giulio Aleni]] en bok med tittelen ''Tianzhu Jiangsheng Yanxing Jilüe'' («Den sanne historie om den inkarnerte Himmelens Herres ord og gjerninger»), som i form av en Jesusbiografi gjengav innholdet av de fire evangelier. I de følgende to århundrer ble det kontinuerlig utgitt en rekke «direkte forklaringer» og «korte forklaringer» som predsenterte bibelsk stoff i de forskjellige sammenhenger, det være seg liturgisk, åndelig eller sjelesørgerisk.<ref>Sr. Maria Ko, F.M.A.: ''«The Bible in China»'', i ''Tripod'', Spring 2007 Vol. 27 - No. 144, se [http://www.hsstudyc.org.hk/en/tripod_en/en_tripod_144_02.html nettutgave] {{Wayback|url=http://www.hsstudyc.org.hk/en/tripod_en/en_tripod_144_02.html |date=20070927014831 }} Nettsted besøkt 11. juni 2007</ref>

Med seg tilbake til Kina hadde Trigault sin [[sveits]]iske medbror [[Johann Schreck|Johannes Terrentius]]. Han var tidligere lege og var nå astronom og venn av både [[Johannes Kepler]] og [[Galileo Galilei]], og klarte å legge grunnlagene for en astronomisk encyklopedi før han døde i [[1630]]. Hans viktigste etterfølger som hoffastronom i Beijing ble [[köln]]eren [[Adam Schall]], som kom til hovedstaden samtidig med sin medbror astronomen [[Giacomo Rho]] - begge riktignok fordi keiseren mente at de kunne fungere som militærrådgivere. De ble imidlertid raskt opptatt med keiserens planlagte kalenderreform og med forutsigelsen av [[solformørkelse|sol]]- og [[måneformørkelse]]r. Disse hoffjesuittene nøt høy prestisje ikke bare ved [[Ming-dynastiet|ming]]hoffet men også generelt blant høylærde mandariner. De utgav både filosofiske, religiøse og naturvitenskapelige verker og nøt høy prestisje, trass i opposisjon fra en del buddhistiske [[bonse]]r og funksjonærer.<ref name="Dictionnaire d p. 706-707">Alfred Baudrillart og etterfølgende (red.): ''Dictionnaire d'Histoire et de Géographie Eccléstiastiques'', XII. bind, Paris 195, sp. 706-707</ref>