Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

=== Legenden ===
[[Fil:The coronation of Alexander.jpg|thumb|Aleksanders kroning, avbildet europeisk middelalderstil i en romanse fra 1400-tallet, ''Historien om Aleksanders kamper'']]
[[Legende|Legendariske]] fortellinger omga livet til Aleksander den store, mange av dem oppsto allerede i hans egen levetid, kanskje oppmuntret av Aleksander selv.<ref name="Roisman_187">Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', s. 187</ref> Hans hoffhistoriker [[Kallisthenes]] framstilte havet ved [[Kilikia]] som trakk seg tilbake fra ham som i servilt ''[[proskynesis]]''. Filosofen [[Onesikritos]] som skrev kort tid etter hans død oppfant et stevnemøte mellom Aleksander og [[Thalestris]], den [[Myte|mytiske]] dronningen av de like mytiske [[amasoner]], en stamme av kvinnelige krigere i henhold til [[gresk mytologi]]. Da Onesikritos leste dette opp for sin beskytter [[Lysimakhos]], Aleksanders tidligere general og senere konge, skal han tørt ha kommentert: «Jeg undres på hvor jeg var på den tiden.»<ref>Plutark, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0243:chapter=46&highlight=lysimachus%2Conesicritus LXVI, 1]</ref>

I de første århundrene etter Aleksanders død, antagelig i Aleksandria, ble et antall av de legendariske fortellingene samlet til et manuskript som ble kjent som [[Aleksanderroman|''Aleksanderromanen'']], senere falskt tilskrevet Kallisthenes og derfor er den anonyme forfatteren kjent som Pseudo-Kallisthenes. Disse tekstene gjennom gikk en rekke utvidelser og endringer gjennom [[antikken]], [[senantikken]], og ble på nytt populære i [[middelalderen]], og ble oversatt til en rekke språk,<ref>Stoneman, Richard, red. og overs. (1991): ''The Greek Alexander Romance''. New York: Penguin. ISBN 0-14-044560-9.</ref> blant annet på [[engelsk]] og [[fransk]], og ble formidlet i [[Jødedom|jødiske]], [[Kristendom|kristne]] og [[islam]]ske versjoner. En [[bulgarsk]] versjon fra så sent som 1810 begynte som følgende: «Alexandriada – en fortelling om den store keiser Aleksander av Makedonia, sønn av Filip. Gud besluttet å straffe de konger som hadde likestilt seg selv med Ham... Og valgte praktfulle Makedonia å la det skje.»<ref>Miletich, Lyubomir (1936): [http://ia600402.us.archive.org/10/items/bulgarskistarini13bulguoft/bulgarskistarini13bulguoft.pdf «Една българска Александрия от 1810 год»] (PDF), Български старини XIII, Sofia, Bulgaria, s. 48</ref>

[[Fil:Byzantine Greek Alexander Manuscript Cataphract (cropped).JPG|thumb|Aleksander avbildet i bysantinsk manuskript fra 1300-tallet.]]
[[Fil:Al-khidr.jpg|thumb|right|Post-islamsk persisk miniatyr som viser [[Khidr]] og Aleksander ser Livets vann vekker en nedsaltet fiks til live igjen.]]
Aleksander den stores prestasjoner og arv har blitt avbildet i mange kulturer. Han figurerte både i høy- og lavkulturelle sammenhenger fra hans egen tid og fram til i dag. ''Aleksanderromansene'' i særdeleshet har hatt en betydelig innvirkning på framstillingene av Aleksander i senere kulturer, fra persiske til middelalderens Europa og til moderne Hellas.<ref>Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', kapittel 6, s. 117</ref>

Aleksander opptrer framtredende i moderne gresk folkeminne, mer enn noen annet figur fra antikken.<ref name="Fermor_215">Fermor, Patrick Leigh (2006): «Mani: Travels in the Southern Peloponnese», s. 215</ref> Hans navn i moderne gresk dagligtale («O Megalexandros») er et kjent navn, og han er den eneste antikke [[helt]] som opptrer i [[Karagiozis]] (skyggeteater).<ref name="Fermor_215"/> En velkjent [[fabel]] blant greske sjømenn involverer en enslig [[havfrue]] som griper tak i skipets baug under en storm og spør kapteinen «Er kong Aleksander i live?» Det korrekte svaret er «Han er i live og vel, og hersker over verden!», noe som vil få havfruen til forsvinne sammen med stormen. Andre svar vil få havfruen til forvandles til en rasende [[Gorgon]] som vil dra skipet til havets bunn.<ref name="Fermor_215"/>

I før-islamske [[middelpersisk]]e ([[Zoroastrisme|zoroastriske]]) litteratur er Aleksander referert til ved hans tilnavn ''gujastak'', noe som betyr «den forbannede», og er anklaget for å ha ødelagt temper og brent zoroastrismens hellige skrifter.<ref>Curtis, J; Tallis, N; Andre-Salvini, B (2005): ''Forgotten Empire: The World of Ancient Persia'', s. 154</ref> I [[islam]]ske [[Iran]], under innflytelse av ''Aleksanderromansene'' ([[persisk]]: اسکندرنامه‎‎ ''Iskandarnamah''), et mer positivt portrett av Aleksander framstår.<ref name=" Roisman_120">Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', kapittel 6, s. 120</ref> Poeten [[Firdausi]]s ''[[Shahname]]'' (persisk: شاهنامه ''šāhnāme'', «Kongenes bok») inkluderer Aleksander i en slekt av lovmessige iranske [[sjah]]er, en mytisk figur som utforsker verdens ytterste grenser i søken etter Ungdomskilden.<ref>Fischer, M.M.J. (2004). ''Mute dreams, blind owls, and dispersed knowledges'', s. 66</ref> Senere persiske forfattere assosierte Aleksander med [[filosofi]], og framstilte ham ved symposium med figurer som [[Sokrates]], [[Platon]] og [[Aristoteles]] i en søken etter udødelighet.<ref name="Roisman_120"/>

Den [[gammelsyrisk]] versjonen av ''Aleksanderromansene'' framstilte ham som den ideelle kristne verdenserobrer som ba andektig til «den ene sanne Gud».<ref name="Roisman_120"/> I [[Egypt]] ble Aleksander framstil som sønn av [[Nektanebos II]], den siste innfødte farao før den persiske erobringen. Hans seier over [[Dareios III av Persia|Dareios III]] ble framstilt som Egypts redning, og beviste således (noe paradoksalt) at Egypt fortsatt var styrt av en egypter.<ref name=" Roisman_122">Roisman, Joseph; Worthington, Ian (2010): ''A Companion to Ancient Macedonia'', kapittel 6, s. 122</ref>

Figuren Dhul-Qarnayn (bokstavelig «den to-hornete») som er omtalt i ''[[Koranen]]'' er blitt tolket som en representasjon av Aleksander grunnet paralleller til ''Aleksanderromansene''. I denne tradisjonen var en heroisk figur som bygde en stor mur som forsvar mot nasjonene [[Gog og Magog]]. Han reiste deretter i den kjente verden på leting etter Livets vann og Udødelighet, og til sist ble han en [[profet]].<ref name=" Roisman_120"/>

På [[hindu]] og [[urdu]] fikk navnet «Sikandar», avledet fra persisk, en betydning av et ungt, framgangsrikt talent.<ref>Connerney, RD (2009): ''The upside-down tree''. s. 68</ref> I middelalderens Europa ble Aleksander et medlem av «de ni verdige», en gruppe helter som hadde iboende alle de ideelle [[Høvisk litteratur|ridderlige kvaliteter]].