Redigerer Vannkraft i Norge (avsnitt)

== Arkitektur og kulturminner i kraftproduksjon ==
Kraftutbygginger og elektrisitet har representert store endringer i samfunnet og en enorm velstandsutvikling. I Norge og de fleste andre land startet denne utviklingen i 1880-årene og skjedde med stadig større fart utover på 1900-tallet. Kraftstasjonene som ble bygget i denne tidlige epoken ble sett på som det ypperste av avansert teknologi og vitenskapelig fremskritt. Vannkraften skapte industriutvikling, arbeidsplasser og en enklere hverdag for folk flest. Noen av datidens beste arkitekter ble involvert for å utforme kraftstasjonenes eksteriør og interiør. Formgivningen viste kraftverkenes betydning og var viktige symbolbygg.

NVE fikk i 2006 ferdig et prosjekt kalt «Kulturminner i norsk kraftproduksjon» (KINK). Dette arbeidet ble igangsatt etter at den daværende regjeringen ønsket en styrking av den tekniske sektorens kulturminner.<ref>[[#DK|Kjell Erik Stensby og Margrethe Moe: ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon – en evaluering av bevaringsverdige kraftverk. NVE rapport nr. 2/2006'' side 5.]]</ref>

=== Arkitekter som har formgitt kraftstasjoner i Norge ===
[[Fil:Olaf nordhagen.jpg|mini|[[Olaf Nordhagen]] er mest kjent som lederen for [[restaureringen av Nidarosdomen]], men var før dette en av de mest betydningsfulle arkitektene for vannkraftverkene som ble reist på begynnelsen av 1900-tallet.]]

Arkitekten [[Thorvald Astrup]] (1876–1940) tegnet noen av de første store kraftverkene i Norge. Eksempler er [[Tyssedal kraftanlegg]], [[Svelgfoss kraftverk]], [[Bjølvo kraftverk]] og [[Såheim kraftverk]]. Det siste ble tegnet sammen med [[Olaf Nordhagen]] (1883–1925). Astrup stod for en monumental stil med bruk av [[Klassisismen|nyklassisisme]] og senere [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]]. Nordhagen er mest kjent som leder av [[restaureringen av Nidarosdomen]], men han var arkitekt for flere større vannkraftverk, blant annet [[Vemork|Vemork kraftverk]], [[Follafoss kraftverk]], [[Årlifoss kraftverk]] og [[Glomfjord kraftverk]], samt det allerede nevnte Såheim kraftverk. Disse kraftverkene fikk et «katedralpreg» med høyreiste tårn og turbinhaller som enorme kirkeskip.

Da kraftstasjonene ble installasjoner i fjellhaller fra 1940-årene ble det slutt på symbolbygg. Tidens generelle tendens var nøkternhet og kraftverkene skulle nå tilfredsstille de rent tekniske krav. Arkitektene fikk imidlertid oppgaven med å utforme selve portalen eller portalbygget i forbindelse med tunnelen inn til kraftstasjonens fjellhall. Også maskinsalen er i mange tilfeller formgitt av arkitekter. Om fjellet har god kvalitet er veggene i maskinhallen ofte ubehandlet berg, noe som ble sett på som et radikalt grep rent estetisk da det første gang ble gjort. På grunn av fare for nedfall fra taket (henget) er det ofte en himling av betong her.<ref>[[#DK|Kjell Erik Stensby og Margrethe Moe: ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon – en evaluering av bevaringsverdige kraftverk. NVE rapport nr. 2/2006'' side 130.]]</ref>

[[Geir Grung]] (1926–1989) var en [[modernisme|modernistisk]] arkitekt som tegnet mange av etterkrigstidens store kraftverk som [[Mykstufoss kraftverk]], [[Suldal I kraftverk]], [[Suldal II kraftverk]], [[Røldal kraftverk]], [[Novle kraftverk]], [[Tysso II kraftverk]], [[Tonstad kraftverk]] og [[Tjørhom kraftverk]]. Han representerte en kraftfull ekspressiv modernisme med [[brutalisme]]ns kjennetegn. Kraftverkene i forbindelse med Suldal og Røldal er utnevnt av avisen ''[[Morgenbladet]]'' til å være blant etterkrigstidens [[Morgenbladets 12 viktigste byggverk|12 mest betydningsfulle byggverk]] i Norge.

=== Bevaringsverdige kraftverk i Norge ===
De kraftverkene i Norge som er utpekt til å være bevaringsverdige kulturminner er: [[Kuråsfoss kraftverk]], [[Hammeren kraftverk]], [[Kykkelsrud kraftverk]], [[Dalsfoss kraftverk]], [[Tysso I kraftverk]], [[Oltedal kraftverk]], [[Vemork]], [[Bøylefoss kraftverk]], [[Vamma kraftverk]], [[Langerak kraftverk]], [[Herlandsfoss kraftverk]], [[Glomfjord kraftverk]], [[Nomeland kraftverk]], [[Rånåsfoss kraftverk]], [[Hakavik kraftverk]], [[Solbergfoss kraftverk]], [[Nore I kraftverk]], [[Sauda III|Sauda III kraftverk]], [[Skjerka kraftverk]], [[Nedre Fiskumfoss kraftverk]], [[Hol I kraftverk]], [[Nedre Vinstra kraftverk]], [[Nea kraftverk]], [[Skogfoss kraftverk]], [[Braskereidfoss kraftverk]], [[Alta kraftverk]] og [[Svartisen kraftverk]]. Disse kraftverkene skal til sammen gi en oversikt over vannkraftutbyggingen i Norge fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag. De er et representativt utvalg teknisk og på andre måter, og er valgt ut i forbindelse med prosjektet «Kulturminner i norsk kraftproduksjon».<ref>[[#DK|Kjell Erik Stensby og Margrethe Moe: ''Kulturminner i norsk kraftproduksjon – en evaluering av bevaringsverdige kraftverk. NVE rapport nr. 2/2006'' side 137-257.]]</ref>

=== Billedgalleri ===
<gallery>
Fil:Tyssedal kraftanlegg.jpg|[[Tyssedal kraftanlegg]]. Arkitekt: [[Thorvald Astrup]] og [[Victor Nordan]]. 1908-1918.
Fil:Såheim Rjukan II.jpg|[[Såheim kraftverk]]. Arkitekt: Thorvald Astrup og Olaf Nordhagen. 1912-1916.
Fil:Glomfjord hydroelectric power plant.JPG|[[Glomfjord kraftverk]]. Arkitekt: Olaf Nordhagen.  1920.
Fil:Follafoss kraftverk (10152917953).jpg|[[Follafoss kraftverk]]. Arkitekt: Olaf Nordhagen. 1923. {{Byline|Kommunikasjonsavdelingen NTFK}}
Fil:Mår kraftverk 2014.JPG|[[Mår kraftverk]] fra 1948.
Fil:Aura kraftverk.JPG|[[Aura kraftverk]] fra 1953.
Fil:Røldal kraftverk Office.JPG|[[Røldal kraftverk]]. Arkitekt: Geir Grung. 1965. {{Byline|David Aasen Sandved}}
Fil:Suldal Hydro Power Station.jpg|[[Suldal I kraftverk]] og [[Suldal II kraftverk]]. Arkitekt: Geir Grung. 1965. {{Byline|David Aasen Sandved}}
Fil:Tjørhom kraftverk.JPG|[[Tjørhom kraftverk]]. Arkitekt: Geir Grung. 1973.
</gallery>