Redigerer Slaget om Frankrike (avsnitt)

=== Okkupasjon og Vichy-regimet ===

{{Utdypende|den franske motstandsbevegelsen|de frie franske styrker|holocaust i Frankrike}}
Den 10. juli var det franske parlamentet samlet i byen [[Vichy]], i den delen av Frankrike som ikke var okkupert, og vedtok at [[Philippe Pétain]] som statsoverhode skulle få vide fullmakter. Han brukte fullmaktene til å raskt utstede en rekke [[Dekret|dekreter]], som ga han absolutt makt og oppløste parlamentet inntil videre. Det var slutten på [[Den tredje franske republikk]], og begynnelsen av det som etterhvert ble kjent som [[Vichy-regimet]]. Det nye regimet var autoritært og anti-demokratisk. Mens republikkens motto hadde vært «frihet, likhet, broderskap» var det nye regimets motto «arbeid, familie, fedreland». Vichy-regimet representerte seieren for de som hadde vært mot den tredje republikken.<ref>Jackson 2004, s. 232</ref>

Vichy-regimet hadde stor støtte i den franske befolkningen i 1940, Philippe Pétain var ingen fransk [[Vidkun Quisling]].<ref name="Hobson2015-430_431"/><ref name="Jackson2004_234–235">Jackson 2004, s. 234–235</ref> Landets innbyggere, traumatisert av nederlaget og de store flyktningstrømmene, så Philippe Pétain som en trygg leder i en vanskelig situasjon. Regimet støttet seg imidlertid sterkt på Tyskland, og som prøvelsene under okkupasjonen økte, forsvant Vichy-regimets støtte i befolkningen gradvis.<ref name="Jackson2004_234–235"/> Regimet hadde også én sak felles med de tyske nasjonalsosialistene - antisemittismen. De første raselovene ble vedtatt allerede høsten 1940, uten tysk press. I 1942 begynte deportasjon av de med jødisk bakgrunn fra Frankrike, og Vichy-regimet samarbeidet tett med den tyske okkupasjonsmakten i oppsporing og samling av de som skulle myrdes.<ref name="Hobson2015-430_431"/>

I 1943–1944 (frem til [[Frigjøringen av Paris|Paris ble frigjort]] i august 1944) ble det en stadig mer intens kamp mellom milits som støttet Vichy-regimet og den franske motstandsbevegelsen. Ifølge professor [[Rolf Hobson]] kan kampen like gjerne sees som en fransk [[borgerkrig]] under overoppsyn av tyske styrker, som en frigjøringskamp mot okkupasjonsmakten.<ref>Hobson 2015, s. 431</ref>