Redigerer Oslo domkirke (avsnitt)

== Organister ==
{| class="toccolours" style="float: right; clear:right; margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; color:black; width:25em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |
;Sentrale organister
1709–1721 [[Christian Olsen Rode]]<br />
1721–1764 [[Johan Frederik Clasen]] <br />
1764–1769 [[Johan Adolph Pløen]] <br />
1769–1809 [[Johan Christian Krøyer]] <br />
1809–1828 [[Fredrik Christian Groth]] <br />
1820–1826 [[Frederik Christian Lindeman]] <br />
1828–1840 [[Jacob Andreas Lindeman]] <br />
1840–1887 [[Ludvig Mathias Lindeman]] <br />
1887–1916 [[Christian Cappelen]] <br />
1913–1916 [[Johan Wilhelm Huus-Hansen]] <br />
1916–1932 [[Eyvind Alnæs]] <br />
1933–1966 [[Arild Sandvold]] <br />
1966–1982 [[Rolf Kåre Karlsen]] <br />
1982–2014 [[Terje Kvam]] <br />
1984–     [[Kåre Nordstoga]]<ref group=note>Listen over organistene er fra domkirkens hjemmeside [http://www.oslodomkirke.no/artikler/1134/orglene/ om orglene] {{Wayback|url=http://www.oslodomkirke.no/artikler/1134/orglene/ |date=20111104083542 }} hvor listen ikke er fullstendig og stopper etter Ludvig Mathias Lindeman, og fra boken ''En guide til Oslo domkirke'' av [[Hilde Brunsvik]], sidene 53 og 54.</ref><br/>
2015–    [[Marcus André Berg]]
|}
De første årene av menighetens liv sto det dårlig til med kirkemusikken. På papiret hadde Vår Frelsers kirke organist da den ble innviet i 1697, men vedkommende hadde aldri satt sine ben i kirken. Allerede i 1668 var Johan Utrecht utnevnt Christian Olsen Rode (1709-1721) til organist i
Christiania, men han bodde i København. For å oppfylle forpliktelsene sine hadde han derfor sendt en vikar, Nicolaus Eliessøn også kalt Als til etternavn.<ref name=BergogHagtvedt362>Berg og Hagtvedt side 362</ref>
<ref name="BergogHagtvedt3632">Berg og Hagtvedt side 363</ref> De første årene hadde man heller ikke orgel; det kunne tas i bruk fra påsken 1702.<ref name=BergogHagtvedt362/> Vikaren virket frem til 1707, da stillingen ble lyst ledig. Man var tydeligvis ikke fornøyd med han.
[[Fil:Minnesmerke over L.M. Lindeman bysten.JPG|thumb|left|Minnesmerke over [[Ludvig Mathias Lindeman]] til høyre for hovedinngangen i Oslo domkirke. Bysten er utført av [[Carl Ludvig Jacobsen]] og ble avduket i 1906.{{byline|Foto: A-S. Ofrim|21. juni 2012}}]]

Den offisielle organistrekken telles gjerne fra [[Christian Olsen Rode]], som ble ansatt i 1709 og hadde stillingen helt til 1721. Rode skal ha vært ved [[Nidarosdomen]] før han kom til Vår Frelsers kirke, men stiftsdireksjonen syntes ikke de hadde vært heldige med han heller.<ref name="BergogHagtvedt3632"/>

Danske [[Johan Frederik Clasen]] ble kalt inn til stillingen av kommandanten på Akershus festning i 1721. Clasen var en kjent organist og orgelbygger i samtiden. Han likte seg i Christiania og innehadde stillingen som organist, og senere også kantor ved [[Oslo katedralskole|Katedralskolen]], i over 40 år. Oslo domkirke hadde et nært samarbeid med Katedralskolen og fikk elevkor derfra i over 100 år. Flere av domkirkens organister fungerte også som kantor ved Katedralskolen.<ref name=BergogHagtvedt364>Berg og Hagtvedt side 364</ref>

[[Johan Adolph Pløen]] virket som organist 1764–1769.<ref group="note">Arno Berg har relativt fyldig omtale av de forskjellige organistene i boken ''Vår Frelsers kirke'', men noen fra den offisielle organistlisten er ikke nevnt. Det gjelder Johan Adolph Pløen som virket 1764–1769 og Johan Wilhelm Huus-Hansen som står oppført med årene 1913–1916. Når det gjelder Huus-Hansen går disse årene inn i den perioden Christian Cappelen var organist og Huus-Hansen kan ha vært vikar.</ref>

I årene 1769–1809 var [[Johan Christian Krøyer]] organist. Krøyer ga offentlige konserter og var i tillegg medlem av Det dramatiske Selskabs orkester. 

I årene 1809–1828 var [[Fredrik Christian Groth]] domkirkens organist. Groth skal også ha vært en dyktig fiolinist og var stadsmusikant i tillegg til stillingen som organist. Han ga også privattimer, det er kjent at han underviste [[Waldemar Thrane]].<ref>[http://snl.no/Waldemar_Thrane Waldemar Thrane] fra [[Store norske leksikon]]</ref> Allerede før Groth døde startet «Lindemandynastiet» med tre brødre i domkirken, ved at [[Frederik Christian Lindeman]] fungerte som vikar i 1820–1826.

Etter Groths død overtok [[Jacob Andreas Lindeman]] som organist i 1828. Han var da bare 23 år gammel. Han var opprinnelig utdannet teolog og da han fikk et presteembete i 1839 overtok broren [[Ludvig Mathias Lindeman]] året etter. L.M. Lindemans tid som organist i Vår Frelsers kirke ble en rik tid for kirkemusikken, både i kirken, byen forøvrig og landet som helhet. Lindeman var organist frem til sin død i 1887. Lindeman hadde et vidt virkefelt, han samlet blant annet folkemusikk og samarbeidet med [[Olea Crøger]] og [[Magnus Brostrup Landstad]] om utgivelsen av [[Norske Folkeviser]].

Etter Lindeman overtok [[Christian Cappelen]], som i tillegg til å være organist var en kjent komponist som ga ut sanger, orgelpreludier og kantater. Han var også antagelig den første som startet med egentlige kirkekonserter i Norge.<ref name="BergogHagtvedt380381">Berg og Hagtvedt side 380 og 381</ref> De siste tre årene av Cappelens funksjonstid virket også [[Johan Wilhelm Huus-Hansen]] som organist.

Da Cappelen døde i 1916, ble [[Eyvind Alnæs]] organist i kirken. Alnæs var både organist, dirigent og komponist og har blant annet skrevet to symfonier og nærmere 60  [[Romanse (musikk)|romanser]]. Han var organist i domkirken til han døde i 1932. Etter Alnæs' bortgang ble [[Arild Sandvold]] domkirkens nye organist. Han hadde denne stillingen i hele 33 år, frem til 1966.

I årene 1966–1982 var [[Rolf Kåre Karlsen]] kirkens organist, før han ble avløst av [[Terje Kvam]]. I 1984 ble det opprettet en ny organiststilling, og [[Kåre Nordstoga]] ble tilsatt som domkirkens andre organist. Domkirken fikk med dette to fast ansatte organister. Terje Kvam ble pensjonist i 2014.<ref>{{Kilde www|url=http://www.aftenposten.no/osloby/byliv/Jeg-er-ikke-interessert-i-a-formidle-julestemning_-men-julens-innhold-71964b.html|tittel=«Jeg er ikke interessert i å formidle julestemning, men julens innhold». Intervju med domkantor Terje Kvam|besøksdato=10.10.2016|forfattere=Hilde Bjørhovde|dato=19.12.2014|forlag=Aftenposten|sitat=}}</ref>

Fra 2015 er Kåre Nordstoga<ref>{{Kilde www|url=https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/oslo-domkirken/musikk/domkantor-kare-nordstoga/|tittel=Domkantor Kåre Nordstoga|besøksdato=10.10.2016|forfattere=www.kirken.no|dato=09.04.2015|forlag=Den norske kirke|sitat=}}</ref> og [[Marcus André Berg]]<ref>{{Kilde www|url=https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/oslo-domkirken/musikk/domkantor-marcus-andre-berg/|tittel=Domkantor Marcus André Berg|besøksdato=10.10.2016|forfattere=www.kirken.no|dato=09.04.2015|forlag=Den norske kirke|sitat=}}</ref> domkirkens to faste organister. Begge bærer tittelen [[domkantor]].

I tillegg har domkirken per 2016 en tredje domkantor; [[Vivianne Sydnes]], som ble ansatt fra 1. januar 2015.<ref>{{Kilde www|url=https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/kirkeneioslo/menigheter/oslo-domkirken/musikk/domkantor-vivianne-sydnes/|tittel=Domkantor Vivianne Sydnes|besøksdato=10.10.2016|forfattere=www.kirken.no|dato=09.04.2015|forlag=Den norske kirke|sitat=}}</ref> Hun arbeider kun med kordireksjon og er ikke organist.