Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

=== Utvikling av Mo i Rana ===
Før andre verdenskrig var folketallet i Mo i Rana 6700 og var et handelssted med fiske og jordbruk som hovednæringer. Ved starten av anleggsarbeidet var folketallet kommet opp i {{formatnum:9000}} og økte raskt. Størst var folketallet i 1974 med {{formatnum:26300}}, og gikk nedover etterhvert som Jernverket reduserte arbeidsstokken. Mo i Rana ble med Jernverket, Norsk Koksverk og Rana Gruber det av landets største industrisamfunn, med en topp på {{formatnum:4200}} personer sysselsatt i industri.{{sfn|Gøthe|1994|p=127–129}} Jernverket og Mo i Rana fikk et sammensatt miljø med folk fra regionen og fra alle kanter av landet.{{sfn|Gøthe|1994|p=139–141}}

Frem til 1959 ble det bygget {{formatnum:1700}} leiligheter, i tillegg til at det ble anlagt veier, skoler, kino og varehus, altså alt det som utgjør en by. Samfunnet ble på noen få år omformet fra å være en nordlandsk innlandsbygd med handelsmannen Meyer som dominerte, til å bli en industriby med et «enormt» industrianlegg. Klasseskillet fra den gamle tiden ble imidlertid ikke fjernet, istedet oppstod nye klasseskiller. De såkalte stjerneblokkene og boligblokkene i kvartal 48 var forbeholdt arbeiderne, mens funksjonærvillaene på St. Hanshaugen var forbeholdt dem med de høyeste inntektene. I 1950-årene håpte en på at Mo i Rana skulle bli en «mønsterby», men slik ble utviklingen aldri.{{sfn|Lindberg|1993|p=49}}

Arbeidslivet i kommunen ble svært mannsdominert, der bare 480 av {{formatnum:4200}} sysselsatt i industrien var kvinner.{{sfn|Gøthe|1994|p=127–129}}

Fra midten av 1950-årene og utover ble velstandsøkningen i Mo i Rana mer og mer synlig. Datidens mest synlige uttrykk for velstand, var at antallet hytte- og bileiere økte. Noe folk etterhvert så med skepsis på var forurensningen og røyken fra Jernverket. Spesielt da de nye LD-konverterne ble satt i drift i 1961 veltet en rød røyk opp fra pipene hvert kvarter. I andre land i Vest-Europa ble det satt inn renseanlegg, men det skjedde ikke ved Jernverket. Det svevde derfor en «jernverkssky» over byen og rødt støv drysset ned over byen. Første reaksjon var at folk ønsket seg boligtomter lengst mulig unna Jernverket, senere organiserte en del innbyggere seg i en aksjon mot forurensningen.{{sfn|Børresen|1995|p=271–275}}