Redigerer Fransk Polynesia (avsnitt)

== Økonomi og næringsliv ==
[[Fil:Makatea.jpg|mini|Kart fra omkring 1930 over [[Makatea]] med [[fosfat]]leiene markert i skrått]]
Tradisjonelt livnærte befolkningen seg på fiske og landbruk, med dyrking av [[kopra]]. Den første tiden etter andre verdenskrig var økonomien dominert av eksport av [[fosfat]], [[kopra]], [[vanilje]] og [[perlemor]]. Etter hvert har [[turisme]] blitt viktigste næringsveg, men økonomien er dominert av offentlig sektor.<ref name="dict106" /> 

Fra begynnelsen av 1900-tallet ble det utvunnet [[fosfat]] på [[Makatea]]. Virksomheten sysselsatte mange og fikk stor betydning økonomisk, fosfatutvinningen sto på det høyeste for en firedel av de offentlige inntektene i Fransk Polynesia. Fosfat ble den viktigste eksportartikkelen. Ressursene tok slutt og fosfatindustrien opphørte i 1966.<ref>[http://www.tahitiheritage.pf/fiche-archologie-industrielle-du-phosphate--makatea-22493.htm «Archéologie industrielle du phosphate - Makatea»] {{Wayback|url=http://www.tahitiheritage.pf/fiche-archologie-industrielle-du-phosphate--makatea-22493.htm |date=20121225120046 }}, ''Tahiti Heritage''.</ref><ref>[http://www.des.pf/itereva/disciplines/histoire/index.php?option=com_content&task=view&id=123&Itemid=67 «Les phosphates de Makatea»] {{Wayback|url=http://www.des.pf/itereva/disciplines/histoire/index.php?option=com_content&task=view&id=123&Itemid=67 |date=20140305084136 }}, ''Historiens-géographes de Polynésie française''.</ref> I januar 2014 ble det gitt tillatelse til å gjenoppta fosfatutvinningen.<ref>[http://www.radionz.co.nz/international/pacific-news/233240/phosphate-exploration-to-resume-in-french-polynesia «Phosphate exploration to resume in French Polynesia»], ''Radio New Zealand International'', 13. januar 2014</ref>

Etter at Frankrike i 1962 bestemte seg for å starte [[Prøvesprengning|atomprøvesprengninger]] i Fransk Polynesia, kom det et økonomisk oppsving som følge av utbygging knyttet til denne virksomheten. For å motvirke den økonomiske effekten av opphøret av atomprøvesprengningsprogrammet, inngikk Frankrike og Fransk Polynesia i 1993 en framskrittspakt for videre økonomisk utvikling. Hovedvekten ligger på å stimulere innenlandsk produksjon til erstatning for import, samt å fremme eksport.<ref name="Poirine" /> [[Proteksjonisme]] og [[importsubstitusjon]] har imidlertid medført høyt pris- og kostnadsnivå.

Offentlig sektor er en viktig arbeidsgiver. Den franske stat sysselsetter rundt {{formatnum:11000}} personer, derav {{formatnum:5500}} lærere og {{formatnum:1100}} militære (2013). Omkring {{formatnum:4000}} statstjenestemenn er i Fransk Polynesia på midlertidige kontrakter på mellom to og fire år. Kommunene sysselsetter {{formatnum:4500}}. Selvstyremyndighetene hadde i 2013 omkring {{formatnum:6000}} ansatte. Omkring {{formatnum:3500}} arbeidet i 2008 i offentlig eide selskaper.<ref>[http://www.haut-commissariat-polynesie-francaise.pf/content/download/7635/46189/file/Administration%20de%20l%27Etat%20en%20PF%20-%20Haut-Commissariat.pdf ''Guide d'accueil des services de l'Etat et des institutions de la Polynésie française 2013'']{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, s. 105.</ref>

Fransk Polynesia er et forholdsvis velstående land, med en gjennomsnittsinntekt i 2009 på {{formatnum:34572}} [[Amerikansk dollar|amerikanske dollar]].<ref name="dict105" /> Samtidig er prisnivået og levekostnadene høye.<ref>[http://www.lonelyplanet.com/tahiti-and-french-polynesia/practical-information/money-costs «Tahiti & French Polynesia. Money & costs»], ''Lonely Planet''.</ref><ref>[http://www.frommers.com/destinations/frenchpolynesia/3007020005.html «French Polynesia. Money»], ''Frommer's''.</ref>

Fra 2008 ble Fransk Polynesia hardt rammet av den globale økonomiske krisen. Virkningene på den økonomiske aktiviteten og sysselsetting var i 2012 fortsatt merkbare.<ref>[http://www.ieom.fr/IMG/pdf/ne91_portrait_synthese_2012_pf_version_anglaise.pdf ''French Polynesia’s Economy in 2012''], Institut d'émission d'Outre-Mer.</ref> I 2012 var [[arbeidsledighet]]en offisielt på 21,8 %.<ref name="ispf2" />

=== Valuta ===
[[Fil:10000 Francs Pacifique.jpg|mini|Seddel pålydende 10000 stillehavsfranc. [[Fransk Polynesias riksvåpen]] er blant motivene]]
[[CFP-franc|Stillehavsfranc]] (CFP-franc) er i bruk i Fransk Polynesia, samt også på [[Wallis- og Futunaøyene]] og i [[Ny-Caledonia]].<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009032004056 ''Økonomisk atlas''], 2. reviderte opplag, Oslo: Dagens Næringsliv Forlag, 1990, s. 254-255.</ref> Stillehavsfrancen er bundet til [[euro]] med en kurs der 1 stillehavsfranc er verdt 0,00838 euro (eller 1000 stillehavsfranc = 8,38 euro).<ref>[http://www.ieom.fr/ieom/langues/duties-and-activities/ «Duties and activities»], Institut d'émission d'Outre-Mer.</ref>

Sentralbanken er [[Institut d'émission d'Outre-Mer]]. Den har kontor i Papeete.

=== Banksektoren ===
Det er tre banker i landet: [[Banque SOCREDO]], [[Banque de Polynésie]] og [[Banque de Tahiti]]. Bankene har et nett av [[minibank]]er som dekker alle øygrupper.<ref>[http://www.ieom.fr/polynesie-francaise/banques-90/ Présentation du système bancaire polynésien] {{Wayback|url=http://www.ieom.fr/polynesie-francaise/banques-90/ |date=20130728144745 }}, Institut d'émission d'Outre-Mer.</ref>

I tillegg er franske, offentlige bistands- og finansieringsinstitusjoner som [[Agence française de développement]] (AFD), [[Caisse des dépôts et consignations]] og [[Société de gestion des fonds de garantie d’outre-mer]] (SOGEFOM) til stede. Det er også [[Den europeiske investeringsbanken]].

=== Energi ===
I 2010 sto [[varmekraftverk]] for 68,8 % av [[elektrisitet]]sproduksjonen, [[fornybar energi]] (vannkraft) utgjorde 31,2 %.<ref>[http://www.edt.pf/electricite.php?sr=11#top «Production»] {{Wayback|url=http://www.edt.pf/electricite.php?sr=11 |date=20130627003920 }}, Électricité de Tahiti.</ref> Fransk Polynesia er avhengig av å importere [[petroleum]].<ref>[http://www.eia.gov/countries/country-data.cfm?fips=FP#elec «French Polynesia»], U.S. Department of Energy.</ref> Selskapet Électricité de Tahiti (EDT) er den dominerende produsent og distributør av elektrisitet. Datterselskapet Marama Nui er engasjert i [[vannkraftverk]]. Det finnes 19 slike i landet.<ref>[http://www.tahitifaahotu.pf/index.php/en/renewable-energies-and-sustainable-preservation-of-habitats «Renewable energies, and sustainable preservation of habitats»] {{Wayback|url=http://www.tahitifaahotu.pf/index.php/en/renewable-energies-and-sustainable-preservation-of-habitats |date=20160306155536 }}, Tahiti Fa'ahotu.</ref>

=== Jordbruk og marine næringer ===
[[Fil:Salon de l'agriculture 2011 - Vanille de Tahiti - 01.jpg|mini|[[Vaniljestang|Vaniljestenger]] utstilt på jordbruksutstilling i 2011]]
[[Fil:Thunnus alalunga.png|mini|[[Albakor]] er den viktigste fangsten i fiskeriene i Fransk Polynesia {{Byline|[[National Oceanic and Atmospheric Administration|NOAA]]}}]]
[[Fil:Perles de Tahiti (1).JPG|mini|Svarte perler fra Fransk Polynesia {{Byline|Remi Jouan}}]]
I landbruket dyrkes det [[kokosnøtt]]er, [[frukt]] og [[grønnsak]]er, [[vanilje]] og [[Kaffeplanter|kaffe]].<ref name="dict106" /> Virksomheten er av beskjeden økonomisk betydning og står for 2,2 % av [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] og 1 % av de sysselsatte i privat sektor.<ref name="geoEco2" /> Frukten [[Morinda citrifolia|nono]] (''Morinda citrifolia'') er også blitt et viktig landbruksprodukt. På Tuamotuøyene er [[kopra]] av betydning.

Når det gjelder marine næringer, drives det både havfiske, kystfiske og lagunefiske, samt oppdrett og perledyrking.

[[Perle]]dyrkingen produserer svarte perler. Fransk Polynesia har hatt 75 % av verdensmarkedet for slike perler. Perleeksporten går i hovedsak til [[Japan]].<ref name="dict106" /> I 2009 utgjorde verdien av perleeksporten 60 % av landets eksportinntekter.<ref name="geoEco" /> I 2011 ble 9720 [[hektar]] benyttet til [[perle]]dyrking, det meste (83 %) på Tuamotuøyene. Det er også virksomhet på Gambierøyene, Rikitea og på andre øyer.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. 21.</ref> Antallet konsesjoner var i 2008 i alt 824, men har gått ned og lå i 2012 på 538.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. XII.</ref>

De viktigste kommersielle fiskeslagene er [[albakor]], [[storøyd tunfisk]] og [[gulfinnetun]].<ref>[http://www.peche.pf/spip.php?rubrique16 «Les espèces principales»] {{Wayback|url=http://www.peche.pf/spip.php?rubrique16 |date=20130321044217 }}, Direction des Ressources Marines.</ref> Tidligere var fiskeriene ute på det åpne havet drevet av fiskefartøyer fra andre land, men dette har tatt slutt. Fiskerilisenser ble solgt til fartøyer fra [[Japan]] og [[Sør-Korea]].<ref name="dict106" /> Fra 1990-årene ble det investert i infrastruktur for å støtte fiskerinæringen og bedre kvaliteten på produktene. Det er bygget fiskerihavn i Papeete.<ref>[http://www.peche.pf/spip.php?rubrique65 «Le Port de Pêche de Papeete»] {{Wayback|url=http://www.peche.pf/spip.php?rubrique65 |date=20130321051010 }}, Direction des Ressources Marines.</ref>

Fransk Polynesias egen havfiskeflåte vokste fra begynnelsen av 1990-tallet. Særlig har det vært økning i antall tunfiskefartøyer. I 2011 var den aktive havfiskeflåten på 59 fartøyer.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. 3.</ref> Den kommersielle fangsten besto i 2011 mest av [[tunfisk]], i hovedsak albakor, men også noe storøyd tunfisk og gulfinnetun. Det landes også blå marlin, makrell, [[laksestørje]], stripet marlin, gullmakrell, [[sverdfisk]] og andre arter.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. 5.</ref> Havfisket foregår for det meste rundt Tahiti innenfor 400 [[Nautisk mil|nautiske mil]] av øya.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. 6.</ref>

Kystfiskeflåten hadde i 2011 i alt 504 lisensierte fartøyer, over halvparten av dem hjemmehørende i [[Îles du Vent]]. 413 kystfiskefartøyer rapporterte aktivitet. Særlig på Tuamotuøyene, Gambierøyene og Marquesasøyene blir mange fartøyers fangst ikke rapportert. Myndighetene støtter kystfiskeriene ved utbygging av kjølerom og ismaskiner rundt om på øyene.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. 15.</ref> [[Makrellfamilien|Bonito]], gulfinnetun, gullmakrell, [[Seilfisker|seilfisk]], og [[albakor]] utgjør hoveddelen av den rapporterte kystfiskefangsten.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. 12.</ref>  

I lagunefisket fanges det både lagunefisk, små pelagisk fisk, skalldyr, bløtdyr, osv. I 2011 ble det utstedt {{formatnum:4924}} toårige fiskekort for lagunefiske, halvparten til fiskere på Tahiti.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. 18.</ref> Fisket etter sjøsnegler (''Trochus'') er regulert.<ref>[http://www.peche.pf/spip.php?article415 «Ouverture de la pêche aux trocas»] {{Wayback|url=http://www.peche.pf/spip.php?article415 |date=20140821125311 }}, Direction des Ressources Marines.</ref> I 2008 begynte også kommersielt fiske etter [[sjøpølse]]r. 

Det drives oppdrett av [[Krepsdyr|kreps]] (''Litopenaeus stylirostris'') og fisk (''Platax orbicularis''). Fra slutten av 1980-årene var oppdrett av [[barramundi]] (''Lates calcarifer'') av betydning, men virksomheten støtte på problemer og er avsluttet.<ref>[[#refBulletin2011|"Bulletin 2011"]], s. 20.</ref>

=== Samferdsel ===
[[Fil:Aranui3 in Fakarava 20061106.jpg|mini|Det kombinerte laste- og passasjerskipet [[«Aranui 3»]] går i rute mellom Papeete, Tuamotuøyene og Marquesasøyene. Her er skipet oppankret i lagunen på [[Fakarava]]]]
Den viktigste [[havn]]en i Fransk Polynesia finnes i hovedstaden Papeete.<ref name="geoEco3" /> Den drives av Port autonome de Papeete (PAP). Havnen er utbygd flere ganger og betjener både oversjøisk trafikk og skipsfarten internt i landet. Gods- og persontransport går videre til øygruppene med laste- og passasjerfartøy.<ref>[http://www.svd.se/resor/avlagsna-oar-nas-lattast-med-lastfartyg_7820656.svd «Avlägsna öar nås lättast med lastfartyg»], ''Svenska Dagbladet'', 14. januar 2013.</ref><ref>[http://www.bbc.com/travel/feature/20120820-island-hopping-french-polynesia-without-breaking-the-bank «Island hopping French Polynesia, without breaking the bank»], ''BBC Travel'', 21. august 2012.</ref> Det er også skipstrafikk mellom enkeltøyene i øygruppene. Det er passasjertrafikk med hurtigbåt mellom Papeete og [[Moorea]]. 

Fransk Polynesia har eget [[skipsregister]].<ref>[http://www.guidetoshipregistries.com/shipregistries-country/france France], Official Guide to Ship Registries.</ref> Skipene i registeret fører fransk flagg.

Landet har 53 [[flyplass]]er, 46 av disse med fast dekke på rullebanen (2012). I tillegg kommer én [[heliport]]. Den største lufthavnen, [[Tahiti internasjonale lufthavn]], ligger ved hovedstaden. [[Air Tahiti Nui]] flyr interkontinentale ruter til [[USA]], [[New Zealand]], [[Japan]] og [[Frankrike]]. Flyselskapet har selvstyremyndighetene som majoritetseier, har vært et økonomisk tapsprosjekt fra starten og er avhengig av statsstøtte.<ref name="Poirine" /> [[Air Tahiti]] betjener 45 innenriksflyplasser, men flyr også til [[Rarotonga]] i [[Cookøyene]]. I tillegg finnes selskaper som driver chartertrafikk og ambulanseflyginger.<ref>«Compagnies aériennes basées en Polynésie Française», Service d'Etat de l'aviation civile en Polynésie française. [https://web.archive.org/web/20130616082036/http://www.seac.pf/transport_aerien_compagnies_aeriennes.php Arkivert] hos Internet Archive.</ref>

[[Fil:Le Truck Papeete French Polynesia.JPG|mini|Busstransporten ble tidligere besørget av ombygde lastebiler. Busstypen kalles ''le truck'']]
Den mest trafikkerte landevegen er ''route territoriale n° 1'', som går fra Papeete og langs vestkysten. ''Route territoriale n° 2'' går fra hovedstaden og langs østkysten.<ref name="lavie" /> Landets første [[Tunnel|vegtunnel]], nordvest på Tahiti, åpnet i 2011 og er 145 meter lang. Den ble anlagt for å ta vare på et [[Blåsehull (geologi)|blåsehull]] og for å forbedre trafikkforholdene på et utsatt punkt.<ref>[http://www.tahitiheritage.pf/fiche-tunnel-arahoho-du-trou-du-souffleur-25848.htm Tunnel AraHoho du trou du souffleur] {{Wayback|url=http://www.tahitiheritage.pf/fiche-tunnel-arahoho-du-trou-du-souffleur-25848.htm |date=20130623011914 }}, Tahiti Heritage.</ref>

I 2011 besto [[bil]]parken av {{formatnum:50500}} privatbiler. Videre var det registrert {{formatnum:13500}} [[Motorsykkel|motorsykler]], [[moped]]er og [[Scooter|skutere]]. Det fantes 400 kjøretøyer for offentlig transport. Til kommersiell bruk fantes det dessuten {{formatnum:29400}} [[varebil]]er og {{formatnum:1000}} [[lastebil]]er.<ref name="lavie" />

Offentlig landevegstransport, særlig på Tahiti, skjer med [[buss]]. Tidligere ble lastebiler ombygd til busser, kalt ''le truck''. Fortsatt går det noen slike på Tahiti.<ref>[http://www.frommers.com/destinations/tahiti/0084020015.html «Getting Around»], ''Frommer's''.</ref> Busstransporten er fra 1990-årene forsøkt organisert i mer ordnede former ved etableringen av bussterminaler.<ref>[http://www.tahiti-tourisme.de/articles.php?id=568 «Le truck»] {{Wayback|url=http://www.tahiti-tourisme.de/articles.php?id=568 |date=20140911233949 }}, Tahiti tourisme.</ref>

;Post- og telekommunikasjonsvesen

Fransk Polynesia fikk et organisert [[postvesen]] i 1860. I 1875 ble det første posthuset bygget på Tahiti. Da [[Panamakanalen]] ble åpnet i 1914, kom det i gang direkte postrute mellom Tahiti og Frankrike. Etter andre verdenskrig overtok lufttransporten postfrakten. Det ble etablert luftpostruter til andre land og områder i Stillehavet.<ref>[http://groupe.opt.pf/histoire Histoire»], Office des Postes et Télécommunication.</ref>

Det offentlige post- og telekommunikasjonsvesenet heter Office des Postes et Télécommunication (OPT). Det utgir egne [[frimerke]]r for Fransk Polynesia.<ref>[http://www.tahitiphilatelie.com/index.php Philatelic Center of French Polynesia].</ref> De første frimerkene ble utgitt i 1892.

[[Mobiltelefoni|Mobiloperatøren]] Vini drives av Tikiphone, et datterselskap av OPT. Selskapet oppgir å dekke 62 øyer og at det har {{formatnum: 227600}} kunder.<ref>[http://www.tikiphone.pf/index.php?id=institutionnel_presentation La société Tikiphone], Vini.</ref> Operatøren har hatt monopol og prisene på mobiltelefontjenester er blant de høyeste i verden.<ref>Gonschor, 2012, s. 173.</ref>

=== Import og eksport ===
[[Fil:Portdepapeete.jpg|mini|Havnen i Papeete]]
Framskrittspakten, iverksatt som følge av avviklingen av atomprøvesprengninger, baserte seg på [[importsubstitusjon]]. Målet var å fremme innenlandsk produksjon for å dekke lokale behov og dermed redusere [[import]]en. Høye importavgifter skulle oppmuntre til dette.

Lokal produksjon beskyttes av importavgifter og det er restriksjoner på import av visse matvarer. Dette bidrar til høye levekostnader. [[Eksport]]næringene har vært negativt påvirket av at verdien av stillehavsfrancen er bundet til euro, og dermed har steget i verdi i forhold til [[Amerikansk dollar|amerikansk]], [[Australsk dollar|australsk]] og [[Newzealandsk dollar|nyzealandsk dollar]]. Dette har også gjort landet til et dyrere reisemål i de viktigste markedene.<ref name="Poirine" />

Importsubstitusjon har lykkes i å få fram landets egen produksjon av matvarer som [[corned beef]], [[skinke]] og [[pølse]], og drikkevarer som [[øl]], [[leskedrikk]]er og [[kildevann]]. Til tross for målet om å utvikle landets eget næringsliv ved hjelp av proteksjonisme, er likevel importen fortsatt høy, særlig fordi landets egen industri ikke produserer [[Varig gode|varige goder]] og fordi man fortsatt er avhengig av å importere matvarer som ikke produseres innenlands. Framskrittspakten har ikke resultert i betydelig industriutvikling. Industrisektoren sto i 2006 for 6,1 % av BNP og 8 % av de sysselsatte. Landet har stort handelsunderskudd.<ref name="Poirine" />

=== Turisme ===
[[Fil:Bora Bora.jpg|mini|Hotell bygget i [[lagune]]n på [[Bora Bora]]]]
Reiseliv har utviklet seg til den viktigste næringsveg i Fransk Polynesia. I 1934 kom det første [[Cruiseskip|turistskipet]] til øyene, med turister fra USA.<ref name="dict96" /> Tahiti internasjonale lufthavn ble i 1960 bygget for å kunne ta større fly fra interkontinentale ruter. Turistnæringen er særlig viktig på Tahiti, Bora Bora og Moorea. 

Det skilles mellom internasjonale [[hotell]]er og små hoteller og overnattingssteder. De internasjonale hotellene rangeres etter et stjernesystem.<ref>[http://www.servicedutourisme.gov.pf/spip.php?rubrique72 «Classement de l’hôtellerie internationale»] {{Wayback|url=http://www.servicedutourisme.gov.pf/spip.php?rubrique72 |date=20140421063339 |df=iso }}, Service du Tourisme.</ref> Av 47 internasjonale hoteller fantes de fleste i 2012 på [[Bora Bora]] (12), [[Moorea]] (10) og [[Tahiti]] (9). [[Tahaa]], [[Huahine]] og [[Raiatea]] hadde tre internasjonale hoteller hver, mens [[Rangiroa]] hadde to. [[Manihi]], [[Tikehau]], [[Fakarava]], [[Nuku Hiva]] og [[Hiva Oa]] hadde hver ett internasjonalt hotell.<ref>[http://www.servicedutourisme.gov.pf/spip.php?rubrique73 «Capacité hôtelière»] {{Wayback|url=http://www.servicedutourisme.gov.pf/spip.php?rubrique73 |date=20140421062103 |df=iso }}, Service du Tourisme.</ref>

For små hoteller, [[pensjonat]]er og private overnattingssteder finnes det en offentlig klassifiseringsordning, der det tildeles én til tre tiareblomster etter standard og kvalitet.<ref>[http://www.servicedutourisme.gov.pf/spip.php?rubrique68 «Classement de un à trois "tiare"»] {{Wayback|url=http://www.servicedutourisme.gov.pf/spip.php?rubrique68 |date=20140421062653 |df=iso }}, Service du Tourisme.</ref> I 2012 var 79 hoteller og overnattingssteder vurdert etter denne ordningen, mens det store flertallet overnattingssteder i denne kategorien ikke er vurdert etter tiareordningen.<ref>[http://www.servicedutourisme.gov.pf/spip.php?rubrique87 «EHH et PHF classés»] {{Wayback|url=http://www.servicedutourisme.gov.pf/spip.php?rubrique87 |date=20140421062329 |df=iso }}, Service du Tourisme.</ref>

Antallet tilreisende steg fra {{formatnum:139705}} besøkende i 1989 til {{formatnum:218241}} i 2007, men reiselivsnæringen ble så rammet av globale økonomiske nedgangstider og antallet turister gikk deretter ned. Konjunkturene påvirker også turistenes opprinnelsesland. I 2001 kom 43 % av de tilreisende fra USA. Andelen falt til 25 % i 2009.<ref name="geoEco" /> Det asiatiske turistmarkedet er også viktig, med 22 % av de besøkende. Om lag en like stor andel av turistene kommer fra Frankrike. Hotellkapasiteten var i 2015 på {{formatnum:2780}} senger og belegget var 64,6 %. I 2015 hadde landet {{formatnum:183831}} tilreisende turister.<ref name="ispf2" /> Det høye kostnadsnivået og den sterke [[CFP-franc]]en er en hindring for turistnæringen.<ref name="Poirine" />