Redigerer Fornybar energi (avsnitt)

=== Skattelegging og kvoter ===
Forskjellige måter å skattelegge utslipp fra fossile energikilder (karbonprising) er innført flere steder i verden, blant annet i Norge. Hensikten er at eksternaliteter (forurensning) skal prissettes og at høyere kostnad for fossile energikilder skal få en konkurransevridende effekt mot andre energiformer. Til nå (2021) har ikke disse avgiftene vært så høye at det har fått noen stor virkning, men det antas at utslippene av klimagasser er noe redusert. Mange økonomer mener at slike avgifter er den viktigste veien mot en vridning mot fornybare energikilder, lavutslippsløsninger, karbonfangst og -lagring. Dog må slike avgifter være globale om det skal få stor nytte. På denne måten mener økonomene at verdens stater kan tvinge markedskreftene til å hensynta de indirekte kostnadene av fossile energikilder, uten å stole på idealisme eller bygge opp om et spesielt verdenssyn.{{sfn|Samset|2021|p=309–311}}{{sfn|Arvizu|2012|p=40–44}}

Et [[Kvotehandel|kvotesystem]] for utslipp skal på samme måten som skattelegging, begrense bruken av fossile energikilder. I et kvotemarked deles det ut tillatelser, eller kvoter, for utslipp. I dette markedet kan kvoter kjøpes, selges og brukes, dermed vil antallet kvoter gå ned og etterspørselen, dermed også prisen, gå opp. En energiprodusent som skal kjøpe nye kvoter må dermed betale stadig mer etter som tiden går. I EU finnes et slikt kvotesystem, men prisen for kvotene er ikke høye nok til at effekten har blitt særlig stor.{{sfn|Samset|2021|p=309–311}}{{sfn|Arvizu|2012|p=40–44}}

Andre tiltak som gjøres av det offentlige er å støtte forsking og utvikling, enten med billige lån, garantier eller annen økonomisk støtte. Det gis også redusert skatt for investering i anlegg for energiproduksjon eller -sparing.{{sfn|Arvizu|2012|p=150}} Motivasjon for å støtte utviklingen av fornybare teknologier er todelt og skyldes [[markedssvikt]]. Den første feilen skyldes at markedet ikke tar hensyn til kostnadene som utslipp av klimagasser fører med seg (eksternaliteter), det andre forholdet er at industribedrifter underestimerer de fremtidige fordelene (inntektene) som utvikling av fornybare teknologi vil gi dem.{{sfn|Arvizu|2012|p=146–147}}

Samtidig med at det er skatter og avgifter på utslipp fra fossile energikilder, er det også store summer som brukes på subsidier. I 2021 brukte verdens land 440 milliarder US-dollar på subsidier til fossil energi. De landene som brukte mest penger på subsidier var i 2021: Iran, Kina, India, Saudi-Arabia og Russland.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url = https://www.iea.org/topics/energy-subsidies | tittel = Energy subsidies – Tracking the impact of fossil-fuel subsidies | besøksdato= 31. januar 2022 | utgiver= International Energy Agency | arkiv_url= | dato = 2022}}</ref>