Redigerer
Ansvar for holocaust
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Motiver=== Grådighet eller fattigdom kan ha vært medvirkende motiver for medhjelpere. Deporterte eller drepte jøder etterlot seg eiendeler som til dels falt i hendene på lokalbefolkning. I Ungarn ble verdien av konfiskerte eiendeler brukt til å styrke statsbudsjettet.<ref name="Spiegel" /><ref name="Deak">{{Kilde artikkel|tittel=The Holocaust in Hungary: Sixty Years Later, Randolph L. Braham and Brewster S Chamberlin, eds.|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcn006|url=https://academic.oup.com/hgs/article/22/1/115/567893|dato=2008-03-01|forfattere=|fornavn=István|etternavn=Deák|via=|serie=1|språk=en|bind=22|hefte=|sider=115–117|issn=8756-6583|besøksdato=2019-09-15|sitat=In the wartime section, Tim Cole demonstrates with precise statistics that the treatment and fate of Jewish men and women differed greatly during the Hungarian Holocaust: quite amazingly but for well-explained reasons, far more men survived than women. Gabor Kádár and Zoltán Vági explain how naïve the pro-Nazi Hungarian government was to believe in 1944 that by confiscating all Jewish property it would be able to balance the national budget; in reality, much of the stolen Jewish property was wasted.}}</ref> I Ungarn uttalte regjeringen at den var klar for den endelige løsningen på jødespørsmålet i landet. De ungarske avisene i [[Transilvania]] sluttet seg til ved å fremstille jødene som den evige fienden og at eiendom konfiskert fra jødene skulle komme landet til gode.<ref name="Horvath" /> I Norge ble jødenes eiendommer, eiendeler og formuer solgt for lav pris blant annet til [[frontkjemper]]e.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 201.</ref> Det foregikk også regelrett plyndring og underslag av arresterte jøders verdier.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 196.</ref> Massakrene i Litauen ble til dels motivert av ideologisk antisemittisme, dels var det personlig der noen gjerningsmenn hevnet seg på kjente – de første massakrene omfattet en del ikke-jødiske personer. Drapene var dels også motivert av grådighet av folk som var ute etter jødenes eiendom. Volden etniske litauere i mellom ble etter hvert så omfattende at det gikk ut instruks om at ingen skulle skytes uten skikkelig etterforskning.<ref name="MacQueen" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år
Kategori:Sider med kildemaler som inneholder ISBN-feil
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon