Redigerer Afghanistan (avsnitt)

== Kultur ==
[[Fil:Afghan girls in traditional clothes.jpg|right|thumb|Jenter i Kabul, iført sine tradisjonelle klær, synger under en feiring av [[den internasjonale kvinnedagen]] i 2002.]]
Afghanistan har en kompleks historie som har overlevd enten i sine nåværende kulturer eller i form av ulike språk og monumenter. Imidlertid har mange av landets historiske monumenter blitt skadet i de senere krigene.<ref>{{Kilde bok
  | forfatter= G.V. Brandolini
  | utgivelsesår= 2007
  | tittel= Afghanistan cultural heritage
  | utgivelsessted= Bergamo
  | forlag=Orizzonte terra
  | side=s.&nbsp;64
  | språk=engelsk
 }}</ref> De to [[Buddha-statuene i Bamiyandalen|kjente statuene]] av [[Buddha]] i Bamiyan-provinsen ble ødelagt av Taliban, som betraktet dem som avgudsdyrkende. Andre kjente steder er byene Kandahar, Herat, Ghazni og Balkh. I [[Hari Rud|Haridalen]] ligger [[minareten i Jam]], som i likhet med Buddha-statuene er oppført på [[Verdensarven|UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder]]. En kappe som visstnok ble båret av Mohammed skal være oppbevart inne i den berømte [[Moskéen for Profeten Muhammads kappe]] (eng. ''Mosque of the Cloak of the Prophet Mohammed'') i byen Kandahar.

=== Musikk, dans og drama ===
Musikktradisjonene i Afghanistan varierer regionalt og etnisk, og gjenspeiler bånd til sentralasiatisk, orientalsk og indisk kultur. Hver etniske gruppe fremviser egne musikalske stiltrekk, spesielt i [[folkemusikk]]en. [[Lutt]]instrumenter i mange forskjellige utforminger, størrelser og etniske varianter ([[robab]], [[tanbur]], [[dambura]] og [[dutar]]) er svært populære. [[Fløyte]]r og [[trommer]] er andre instrumenter som også er vanlige. Ellers finnes ulike fløytetyper, obo-lignende [[blåseinstrument]]er ([[zurna]]), [[munnharpe]], [[fingersymbaler]], trommer og andre [[rytmeinstrument]]er.

Tradisjonelt er de fleste musikere menn, samtidig som musikerrollen har lav sosial status. Siden 1950-tallet har bruken av musikk i afghansk radio ført til et bedre syn på musikerrollen og samtidig formidlet en sterkere innflytelse fra andre land, blant annet fra indisk populærmusikk. Musikkulturen i Afghanistan er stadig preget av de negative holdningene til musikk som ofte følger med islamsk ortodoksi. Disse holdningene kom til uttrykk i sin mest ekstreme form etter Talibans maktovertakelse i 1996, i form av forbud mot musikkutøvelse. Før Taliban tok makten var byen Kabul hjem for mange musikere som mestret både tradisjonell og moderne afghansk musikk, særlig under [[norouz]]-feiringen. Kabul i midten av det 20. århundre har blitt sammenlignet med [[Wien]] i det 18. og 19. århundre.

Gateopptredener med fortellerteater har vært en del av den afghanske teatertradisjonen. De opptredende bærer lange kostymer som ligner på de som kjennes fra [[det gamle Hellas]]. Fortellerne resiterer på en syngende måte dikt om religiøse helter og deres gjerninger. Sanger som bringer nytt om kjente personer er også vanlig, men fremføringen av ballader som handler om krig står sentralt.

Teater i moderne vestlig forstand ble introdusert i Kabul på slutten av 1920-årene under regjeringen til [[Amanullah Khan]], som gjorde forsøk på å vestliggjøre Afghanistan. Et nasjonalteater ble bygd tidlig i 1940-årene, og her ble det spilt skuespill både fra vestlige land og fra Sovjetunionen. Nasjonalteateret i Kabul ble sterkt ødelagt under de mange krigshandlingene, men er blitt gjenåpnet etter Taliban-regimets fall. Flere vestlige teatre har bidratt til gjenetablering av teateret, deriblant også [[Den Nationale Scene]] i Bergen.

=== Litteratur og skriftkultur ===
{{Se også|Persisk litteratur}}
Av de offisielle språkene i Afghanistan har [[pashto]] en relativt beskjeden litterær tradisjon tilbake til 1500-tallet, mens [[dari]] har meget rike litterære tradisjoner felles med [[persisk]] og [[tadsjikisk]]. De østlige dialektene av det persiske språket er kjent som ''dari''. Selve navnet stammer fra ''Pārsī-e Darbārī'' som betyr «det kongelige hoffs persisk». Det gamle uttrykket ''Darī'' – et av de opprinnelige navnene til persisk – ble tatt i bruk igjen i den afghanske grunnloven av 1964, og var ment å markere at «afghanerne betraktet deres land som språkets vugge. Derfor unngås i stor grad navnet ''Fārsī'', språket i [[Fars|Fārs]]».

Til tross for at lesekyndigheten er lav spiller klassisk [[Persisk litteratur|persisk poesi]] en meget viktig rolle i den afghanske kulturen. Poesi har alltid vært en av de store pedagogiske pilarene i Iran og Afghanistan, til det nivået at den har integrert seg i kulturen. Persisk kultur har alltid hatt stor innflytelse på afghansk kultur. Private poesikonkurranser kjent som ''musha’era'' er ganske vanlige selv blant vanlige folk. I nesten hvert eneste hus finner man en eller flere diktsamlinger av en eller annen type, selv om de ikke leses ofte. 
[[Fil:Avicenna.jpg|thumb|[[Avicenna]], en berømt lege og filosof, skrev skrifter som fikk stor innflytelse i hele datidens kjente verden.]]
Mange av de kjente persiske poetene fra det 10. til 15. århundre stammer fra Khorasan (i dag kjent som Afghanistan), slik som [[Rumi|Jalal al-Din Muhammad Balkhi]] (også kjent som Rumi eller Mawlana), [[Rabi'a Balkhi]] (den første dikteren innen persisk poesi), [[Khwaja Abdullah Ansari]], [[Nasir Khusraw]], [[Abd al-Rahman Jami|Jami]], [[Ali-Shir Nava'i]] (den berømte visir av Timurid), [[Sana'i|Sanā'ī Ghaznawi]], [[Abu-Mansur Daqiqi]], [[Farrukhi Sistani]], [[Unsuri|Unsuri Balkhi]], [[Anvari]] og mange andre. Dessuten er [[Khalilullah Khalili]], Sufi Ashqari, Sarwar Joya, Qahar Asey og [[Parwin Pazhwak]] noen av de moderne persiskspråklige dikterne og forfatterne som er relativt godt kjent i den persisktalende verden.

I tillegg til diktere og forfattere vokste mange persiske forskere og filosofer opp og arbeidet i regionen som i dag utgjør Afghanistan. Mest kjent var [[Avicenna]] (Abu Ali Hussein ibn Sina). Ibn Sina, som senere i livet reiste til [[Isfahan]] for å åpne en medisinsk skole der, betegnes som «faren til moderne medisin» av noen forskere. George Sarton kalte Ibn Sina «den mest berømte vitenskapsmann innen islam og en av de mest kjente blant alle raser, steder og tider». Hans mest kjente verker er ''The Book of Healing'' («Boka om healing») og ''[[Medisinens Kanon]]'', også kjent som ''Qanun''. Ibn Sinas historie fant også veien til samtidig engelsk litteratur gjennom Noah Gordons ''The Physician'', nå utgitt på mange språk.

[[Al-Farabi]] var en annen kjent filosof og forsker i 9. og 10. århundre, som ifølge [[Ibn al-Nadim]] var fra Faryab-provinsen i Afghanistan. Andre kjente forskere og filosofer var [[Abu Rayhan Biruni]], [[Abu Zayd al-Balkhi]], [[Abu Ma'shar al-Balkhi]] og [[Al-Sijzi]].

=== Kunst og arkitektur ===
[[Fil:Jam Qasr Zarafshan.jpg|thumb|[[Minareten i Jam]] står på [[UNESCOs verdensarvliste]]]]
Fra første årtusen e.Kr. oppstod det, under vekslende dynastier, interessante møter mellom gresk-romersk, indisk og buddhistisk kunst, særlig i det som kalles [[Gandhara]]-perioden. Det finnes fremdeles rester av buddhistisk kunst og arkitektur, selv om mye ble ødelagt av Taliban-opprørerne, som betraktet det som avgudsdyrkende. Det billedfiendtlige regimet gikk hardt til verks mot landets billedkunst, både den som var i museer og andre steder. Det mest kjente tilfellet var de store Buddha-statuene i Bamiyan-dalen, de største Buddha-statuene i verden. Her lå det en gammel klippehelligdom med de to store statuene fra 100-tallet e.Kr. hugd ut i fjellveggen; statuene var påvirket av iransk kunst. I mars 2001 sjokkerte Taliban-regimet den kulturinteresserte verden ved å sprenge og skyte dem i stykker. En annen kultur det finnes spor etter, er den persisk-sassanidiske fra omkring år 870. Dette sees blant annet i arkitektoniske løsninger på kuppelbygninger.

Fra 900-tallet styrket islam sin stilling, og ble etter hvert den dominerende religionen og den kulturelle kraften i landet. Det viktigste byggverket fra denne tiden er en moské i Mazar-e Sharif, viet til kalifen Ali. Dessuten finnes flere praktfulle [[minaret]]er. Herat i den vestlige delen av landet var en viktig by fra 1000-tallet, og på 1400-tallet begynte dens blomstringstid. Byen hadde mange monumentalbygg, og var dessuten et viktig senter for produksjon av finere stoffer. Iransk stil dominerte i billedkunst og arkitektur. Moskeen i Herat er et eksempel på timuridisk arkitektur fra tidlig på 1400-tallet. Herat var også kjent for sine miniatyrmalerier. Det meste var illustrasjoner til litteratur, særlig poesi. Perspektivet ble innført etter mongolsk forbilde. Arbeidene fra Herat er mer detaljerte og levende enn tilsvarende arbeider fra [[Shiraz]] i Iran, som var det andre viktige senteret for illuminasjonskunst. [[Behzad]] var den fremste av malerne i Herat.

På 1900-tallet ble malerkunsten i Afghanistan ofte brukt til å uttrykke ulike nasjonalistiske synspunkter. Den var da inspirert av både vestlige retninger og eldre islamsk kunst, for eksempel Herat-stil.

=== Mat og drikke ===
Afghanistan har variert topografi, noe som gjør det mulig å dyrke mange forskjellige avlinger. Afghansk mat er i stor grad basert på nasjonens viktigste avlinger, det vil si korn som hvete, mais, ris og bygg. Landets kulinariske spesialiteter reflekterer dets etniske og geografiske mangfold, og har likheter med nabolandet Pakistan, Iran, Tadsjikistan, Usbekistan og Turkmenistan. Det afghanske kjøkken har mye til felles med kjøkkenet i Sentral-Asia og Midtøsten. Blant de kulinariske spesialitetene i det afghanske kjøkken har man for eksempel qabili [[pilaff]] med delikat grønnsakssaus, Badenjan-Burani (kokt aubergine med rømmesaus) og ashak.

=== Idrett ===
Hestesporten [[buzkashi]] er nasjonalsporten i Afghanistan. Den ligner [[polo]] og blir spilt av ryttere i to lag, der hver rytter prøver å få tak i og holde kadaveret av en kalv, og deretter få den bort fra de andre spillerne eller kaste den over en mållinje.

[[Afghan Premier League]] er den øverste fotballigaen i Afghanistan. Det afghanske fotballandslaget ble grunnlagt i 1933 og var inaktivt i perioden 1984-2002 på grunn av indre og ytre uroligheter. I dag er laget igjen aktivt og deltar i internasjonale arrangementer. Afghanistan har per desember 2009 ikke et eget kvinnelandslag.