Redigerer Stavangers historie (avsnitt)

=== Oljehovedstad ===
Høsten 1962 ønsket det amerikansk oljeselskapet [[Phillips Petroleum|Phillips Petroleum Co.]] å lete etter olje og gass utenfor kysten av Norge. Samme høst meldte også store og kjente utenlandske oljeselskaper som [[Esso]] og [[Shell]] sin interesse.{{tr}} Det ble i mars 1965 inngått en avtale om deling av [[kontinentalsokkel]]en etter [[midtlinjeprinsippet]] mellom [[Norge]] og [[Storbritannia]]. Samme år ble det inngått en tilsvarende avtale mellom Norge og [[Danmark]]. Det ble utformet et juridisk regelverk for oljeutvinning. Første konsesjonsrunde på norsk sokkel ble utlyst 13. april 1965. I august tildelte regjeringen 22 utvinningstillatelser for 78 blokker til oljeselskaper eller grupper av selskaper. Utvinningstillatelsen ga oljeselskapene enerett til undersøkelse, boring og utvinning på et avgrenset geografisk område for et gitt tidsrom mot en årlig avgift. [[Esso]] var det første oljeselskapet som begynte å bore etter olje utenfor kysten av Norge. Det halvt nedsenkbare borefartøyet ''[[Ocean Traveler]]'' ble slept fra [[New Orleans]] til [[Norge]]. Fartøyet begynte å bore den [[19. juli]] [[1966]]. Boringen skjedde på blokk 8/3, rundt 180&nbsp;km sørvest for Stavanger.{{tr}}

Etter oljefunn på [[1960-årene|1960-tallet]] startet omdannelsen av Stavanger til den moderne byen den er i dag. Som i resten av landet opplevde byen en kraftig vekst på [[1970-årene|1970-]] og [[1980-årene|1980-tallet]] takket være [[oljeeventyret]]. Stavanger ble Norges «oljehovedstad». Byområdene og forstedene rundt Stavanger kommune, som [[Bryne]], [[Sandnes]], [[Sola]] og [[Randaberg]] er blant de stedene i Norge som øker mest i prosentvis befolningsvekst, og [[Sandnes]] er den byen i Norge som vokser desidert raskest.{{tr}} Storbyområdet danner i dag norges tredje største urbane område med over 200&nbsp;000 innbyggere, og har vært et attraktivt sted å etablere seg for store internasjonale olje- og energiselskaper.{{tr}}