Redigerer Russlands invasjon av Ukraina 2022 (avsnitt)

== Bistand til Ukraina == 

[[Ukraine Defense Contact Group]] ble etablert 26. april 2022 for å koordinere donasjonen av militærhjelp til Ukraina som da var gitt.

USA hadde per 27. juni 2022 bevilget over 50 milliarder dollar til militær og humanitær bistand til Ukraina.<ref>https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/g683ja/nupi-forsker-vestens-press-mot-russland-minner-om-krig</ref> USA hadde per 15. januar 2023 gitt eller lovet 44 milliarder euro i militær støtte, mens Storbritannia som den nest største hadde gitt vel 5 milliarder euro. EU hadde gitt rundt 30 milliarder euro i finansiell støtte, mens USA hadde gitt 25 milliarder. For alle typer bistand samlet hadde USA gitt mer en alle andre land til sammen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/russias-war-on-ukraine-in-numbers/a-64785451|tittel=Russia's war on Ukraine in numbers – DW – 02/23/2023|besøksdato=2023-02-24|språk=en|verk=dw.com}}</ref> USAs kongress vedtok 19. april 2024 en ny støttepakke på 62 milliarder dollar. Vedtaket skjedde etter fire måneders tautrekking og sterk motstand mot videreføring av støtten særlig fra høyresiden i det republianske partiet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/en-skjebnedag-for-ukraina-og-mike-johnson-1.16851798|tittel=En skjebnedag for Ukraina og Mike Johnson|besøksdato=2024-04-21|dato=2024-04-20|fornavn=Tove|etternavn=Bjørgaas|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Flertallet (112) av [[Det republikanske parti (USA)|republikanerne]] i [[Representantenes hus (USA)|representantenes hus]] stemte mot støtten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/which-house-republicans-voted-against-ukraine-russia-aid-2024-4|tittel=These 112 House Republicans voted against Ukraine aid|besøksdato=2024-04-25|fornavn=Bryan|etternavn=Metzger|språk=en-US|verk=Business Insider}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/politics/2024/04/20/house-vote-ukraine-israel-aid-johnson/|tittel=House approves Ukraine, Israel aid bills|besøksdato=2024-04-25|dato=2024-04-20|språk=en|verk=Washington Post}}</ref> 

USA har gitt våpen til Ukraina med forbehold om at for eksempel missiler ikke skulle brukes mot mål inne i Russland. Ifølge NRK åpnet [[Anthony Blinken]] 16. mai 2024 for at Ukraina kan bruke amerikanske våpen mot mål i selve Russland.<ref name=":18" /> USAs forsvarsdepartement sier samtidig at amerikanske våpen skal brukes innenfor Ukrainas grenser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.defense.gov/News/Transcripts/Transcript/Article/3778372/deputy-pentagon-press-secretary-sabrina-singh-holds-a-press-briefing/https%3A%2F%2Fwww.defense.gov%2FNews%2FTranscripts%2FTranscript%2FArticle%2F3778372%2Fdeputy-pentagon-press-secretary-sabrina-singh-holds-a-press-briefing%2F|tittel=Deputy Pentagon Press Secretary Sabrina Singh Holds a Press Briefing|besøksdato=2024-05-18|språk=en-US|verk=U.S. Department of Defense}}</ref> Storbritannias utenriksminister [[David Cameron]] uttalte at Ukraina har rett til å bruke britiske våpen mot russiske mål utenfor Ukraina.<ref name=":18">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/usa-lar-ukraina-bruke-vestlige-vapen-mot-mal-i-russland-1.16885781|tittel=USA lar Ukraina bruke vestlige våpen mot mål i Russland|besøksdato=2024-05-18|dato=2024-05-16|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Blinken uttalte at Ukraina selv må bestemme om de vil angripe mål inne i Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/ukraina-usa-utenriks/blinken-ukraina-ma-selv-avgjore-om-de-vil-angripe-russland/377988|tittel=Blinken: Ukraina må selv avgjøre om de vil angripe Russland|besøksdato=2024-05-18|dato=2024-05-16|etternavn=NTB|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref><ref name=":19">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/urix-forklarer-om-opptrapping-av-krigen-i-ukraina-1.16900431|tittel=Urix forklarer om opptrapping av krigen i Ukraina|besøksdato=2024-05-29|dato=2024-05-28|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Jens Stoltenborg, NATOs generalsekretær, uttalte 7. mai at Ukraina har rett til å angripe mål inne i Russland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/politikk/jens-stoltenberg/david-cameron/krigen-i-ukraina/nato-sjefen-ukraina-har-rett-til-a-angripe-mal-i-russland/2-1-1639869|tittel=Nato-sjefen: Ukraina har rett til å angripe mål i Russland (+)|besøksdato=2024-05-18|dato=2024-05-07|fornavn=Tore|etternavn=Gjerstad|språk=nb|verk=DN.no}}</ref> President Zelenskyj har bedt om tillatelse til å bruke vestlige våpen mot mål i Russland. Russiske styrker har tatt i bruk glidebomber som kan slippes fra fly i russisk luftrom og som ved hjelp av vinger og satelittnavigasjon kan treffe mål 70 km unna. Russland har trolig flere hundretusen kraftige bomber på lager fra sovjetisk tid og disse oppgraderes med vinger og satelittnavigasjon. Bombene er på rundt 1000 kg og Russland utvikler nye bomber på opp mot 3000 kg.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/russiske-glidebomber-er-en-stor-trussel-i-ukraina-1.16892211|tittel=Russiske glidebomber er en stor trussel i Ukraina|besøksdato=2024-05-29|dato=2024-05-25|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":19" /><ref>{{Kilde avis|tittel=The Russian glide bombs changing the face of the Ukraine-Russia war|url=https://www.independent.co.uk/news/world/europe/glide-bomb-russia-ukraine-air-strikes-weapons-b2526347.html|avis=The Independent|dato=2024-04-10|besøksdato=2024-05-29|språk=en|fornavn=Tom|etternavn=Watling}}</ref> I slutten av mai 2024 ga tyske myndigheter tillatelse til bruk av tyske våpen mot militære mål i Russland; tillatelsen gjaldt i grenseregionen ved Kharkiv i tråd med folkeretten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/kwRglQ|tittel=Tyskland sier Ukraina kan bruke tyske våpen i Russland|besøksdato=2024-05-31|dato=2024-05-31|språk=no|verk=VG}}</ref> President Joe Biden ga i slutten av mai 2024 samme tillatelse for amerikanske våpen i grenseområdet ved Kharkiv. Norge og Frankrike har gitt samme tillatelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/blinken-bekrefter_-ukraina-far-bruke-amerikanske-vapen-mot-russland-1.16906924|tittel=Blinken bekrefter: Ukraina får bruke amerikanske våpen mot Russland|besøksdato=2024-06-02|dato=2024-05-31|fornavn=Simen|etternavn=Ekern|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Tillatelsen kommer riktignok med en begrensning, de amerikanske våpnene skal kun brukes i og rundt Kharkiv-regionen. Kharkiv, Ukrainas nest største by, har de siste ukene vært under kraftige luftangrep.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/5-95-1846416|tittel=USA gir Ukraina grønt lys til å angripe i Russland|besøksdato=2024-05-31|dato=2024-05-30|etternavn=NTB|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref> 

=== Militært utstyr ===
[[Fil:U.S. F-16C Fighting Falcon and Polish Mikoyan-Gurevich MiG-29A over Krzesiny air base, Poland - 20050615.jpg|miniatyr|alt=Polsk jagerfly MiG-29|[[Polen|Polsk]] MiG-29 med F-16 fra US Airforce {{byline|U.S. Air Force, Tech. Sgt. Shaun Kerr}}]]
 
{{Utdypende|Operasjon Ellisiv#Forsvarets donasjoner av militært materiell}}
Den 25. februar 2022 organiserte [[Storbritannia|Storbritannias]] forsvarsminister [[Ben Wallace]] en digital donorkonferanse for militær støtte til Ukraina. [[NATO]] var også representert på konferansen, der Storbritannia, [[USA]] og 25 andre land ble enige om å forsyne Ukraina med ammunisjon, pansergjennomtrengende våpen og luftvernskyts, samt medisinsk utstyr.

Den 27. februar 2022 opplyste [[Utenriksdepartementet|det norske utenriksdepartementet]] at land som hadde kjøpt ammunisjon produsert i Norge, hadde lov til å videreeksportere dette til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/ALg2bA|tittel=Forsvarsministeren: Sannsynlig at Norge vil sende militært utstyr|besøksdato=2022-02-27|dato=2022-02-27|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Samme dag sa forsvarsminister [[Odd Roger Enoksen]] at det var riktig å [[Donasjon|donere]] militært utstyr til Ukraina, og at Norge i første omgang ville bidra med [[hjelm]]er og [[Skuddsikker vest|beskyttelsesvester]], fordi Ukraina konkret hadde bedt om dét. Han sa videre at [[Jonas Gahr Støres regjering|den norske regjeringen]] vurderte eventuelle andre behov fortløpende.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/7dg0mW|tittel=Norge trekker oljefondet ut av Russland|besøksdato=2022-02-27|dato=2022-02-27|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref>

Den 20. april 2022 kunngjorde [[Forsvarsdepartementet (Norge)|Forsvarsdepartementet]] at Norge har sendt over 100 [[luftvernmissil]]er av typen [[Mistral (missil)|Mistral]], samt utskytnigsenheter, til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-har-donert-luftvernsystem-til-ukraina/id2908807/|tittel=Norge har donert luftvernsystem til Ukraina|besøksdato=2022-04-20|dato=2022-04-20|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> 29. juni ble det kunngjort at det er donert langtrekkende rakettartilleri av typen [[M270 MLRS|MLRS]] til Storbritannia. Da de norske skytsene har behov for oppgradering ble det avtalt at Storbritannia mottar de norske skytsene, og sender sitt eget skyts til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-og-storbritannia-gir-langtrekkende-rakettartilleri-til-ukraina/id2921395/|tittel=Norge og Storbritannia gir langtrekkende rakettartilleri til Ukraina|besøksdato=2022-10-01|dato=2022-06-29|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> 

Den 27. februar 2022 kunngjorde [[EU|EUs]] utenrikssjef [[Josep Borrell]] at EU skal levere våpen til en verdi av 450 millioner [[euro]].

Den 28. februar 2022 kunngjorde [[EU|EUs]] seniorrådgiver [[Alexandre Krauss]] at EU hadde besluttet å sende jagerfly av typen [[Mikojan-Gurevitsj MiG-29|MiG-29]] til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.republicworld.com/world-news/russia-ukraine-crisis/russia-ukraine-war-eu-states-to-send-fighter-jets-to-ukraine-for-countering-moscow-articleshow.html|tittel=Russia-Ukraine War: EU states to send fighter jets to Ukraine for countering Moscow|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-02-28|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=Republic World}}</ref> Bulgaria og Slovakia uttalte 1. mars at de ikke kom til å donere jagerfly til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/eu-ukraine-fighter-jet-promise-falling-apart-russia-advances-slovakia-poland-bulgaria-1683588|tittel=EU's Ukraine fighter jet promise falling apart as Russia advances|besøksdato=2022-03-01|dato=2022-03-01|fornavn=David|etternavn=Brennan|språk=en|verk=Newsweek}}</ref>

Den 28. februar 2022 bekreftet den norske regjeringen at Norge ville donere inntil 2000 panservernvåpen av typen [[M72]] produsert av [[Nammo]] på Raufoss.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/norge-sender-vapen-til-ukraina-1.15872918|tittel=Norge sender våpen til Ukraina|besøksdato=2022-03-12|dato=2022-02-28|fornavn=Lena|etternavn=Jarstad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Den 30. mars 2022 ble det kjent at Norge har donert ytterligere 2000 M72.<ref>{{Kilde www|url=https://forsvaretsforum.no/krig-regjeringen-ukraina/norge-har-gitt-ytterligere-2000-panservernvapen-til-ukraina/257728|tittel=Norge har gitt ytterligere 2.000 panservernvåpen til Ukraina|besøksdato=2022-03-30|dato=2022-03-30|etternavn=NTB|språk=nb-no|verk=forsvaretsforum.no}}</ref>

Den amerikanske generalen [[Mark A. Milley]], [[Chairman of the Joint Chiefs of Staff]], opplyste 7. april 2022 til [[USAs senat|det amerikanske senatet]] at vestlige land har levert 60&nbsp;000 våpen mot stridsvogner og 25&nbsp;000 luftvernsystemer til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.reuters.com/business/aerospace-defense/ukraine-supplied-25000-anti-aircraft-weapons-by-us-allies-us-general-2022-04-07/|tittel=Ukraine supplied 25,000 anti-aircraft weapons by US, allies-US general|besøksdato=15. april 2022|forfattere=Phil Stewart og Idrees Ali|dato=7. april 2022|forlag=Reuters|sitat=Ukraine has received about 25,000 anti-aircraft weapons systems from the United States and its allies, helping Kyiv prevent Russia from establishing air superiority that would have aided Moscow's ground invasion, the top U.S. general said on Thursday. Army General Mark Milley, chairman of the Joint Chiefs of Staff, said the United States and its allies had also supplied Ukraine with 60,000 anti-tank systems.}}</ref>

{{sitat|Amerikanerne, britene og alle Ukrainas allierte må forstå én sak. Du kan ikke være halvveis gravid... Det er enten helt inn eller helt ute. Dette 'vi kan ikke gi dere dette, men vi kan kanskje gi dere dette' er meningsløst.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ft.com/content/18184ed1-d96f-4c4b-a5e9-8e22e10a2890|tittel=Ukrainian billionaire Dmitry Firtash: ‘Putin will go further. What will Europe do then?’|besøksdato=2022-07-29|forfatter=Sam Jones|dato=2022-07-29|utgiver=Financial Times|sitat=The Americans, the British and all Ukraine’s allies need to understand one thing. You cannot be half pregnant ... It’s all in or all out. This ‘we can’t give you this, but we might give you this’ is nonsense.}}</ref>
|Dmytro Firtash, ukrainsk oligark, i intervju med ''[[Financial Times]]''}}

USA har per 28. september gitt våpen og militær støtte verdt 184 milliarder kroner blant annet [[Mil Mi-8|Mi-17]] helikoptre, artillerisystemer, ammunisjon, håndvåpen, radarer, droner og over 8500 Javelin-missiler<ref>{{Kilde www|url=https://www.defense.gov/News/Releases/Release/Article/3173378/11-billion-in-additional-security-assistance-for-ukraine/https%3A%2F%2Fwww.defense.gov%2FNews%2FReleases%2FRelease%2FArticle%2F3173378%2F11-billion-in-additional-security-assistance-for-ukraine%2F|tittel=$1.1 Billion in Additional Security Assistance for Ukraine|besøksdato=2022-10-01|språk=en-US|verk=U.S. Department of Defense}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.csis.org/analysis/united-states-running-out-weapons-send-ukraine|tittel=Is the United States Running out of Weapons to Send to Ukraine?|besøksdato=2022-10-01|språk=en|verk=www.csis.org}}</ref>. Polen donerte i april 200 stridsvogner.<ref>https://www.nettavisen.no/nyheter/vapenstotten-som-kan-vippe-krigen-ukrainas-vei-helt-avgjorende/s/5-95-483026</ref>

29. juli ble det kunngjort at Norge donerte pansrede kjøretøy av typen IVECO LAV III til Ukraina<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-donerer-pansrede-patruljekjoretoy-til-ukraina/id2923198/|tittel=Norge donerer pansrede patruljekjøretøy til Ukraina|besøksdato=2022-10-01|dato=2022-07-29|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> og 8. september ble det kunngjort donasjoner av [[AGM-114 Hellfire|Hellfire missiler]] og [[Lysforsterker|nattoptikk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/donerer-hellfire-missiler-og-nattoptikk-til-ukraina/id2926713/|tittel=Donerer Hellfire missiler og nattoptikk til Ukraina|besøksdato=2022-10-01|dato=2022-09-08|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

USA hadde til 2022 våpenboikott av [[Kypros]] på grunn av konflikten der. USA fjernet sanksjonene mot Kypros i september 2022 for å overføre russisk-produserte våpen fra Kypros til Ukraina. Kypros har stort lager av russisk-produserte bakke-til-luft-missiler og pansrede kjøretøy som landet ønsker å bytte mot moderne amerikanske våpen. Tyrkiske myndigheter var svært misfornøyde med at sanksjonene mot Kypros ble fjernet.<ref>{{Kilde avis|tittel=The Hunt to Arm Ukraine Leads to Difficult Choices|url=https://www.nytimes.com/2022/10/11/world/europe/ukraine-cyprus-arms-race.html|avis=The New York Times|dato=2022-10-11|besøksdato=2022-10-23|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Lara|etternavn=Jakes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://apnews.com/article/russia-ukraine-antony-blinken-cyprus-ec7bfc0ad527a56da5eec88836d0cb2f|tittel=Cyprus hails US decision to fully lift weapons embargo|besøksdato=2022-10-23|dato=2022-09-17|språk=en|verk=AP NEWS}}</ref>

I februar 2023 ble det meldt at USAs militære øker produksjonen av artillerigranater (særlig 155 millimeter) fra 15.000 per måned til 70.000<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2023/02/17/politics/us-weapons-factories-ukraine-ammunition/index.html|tittel=Ukraine is burning through ammunition faster than the US and NATO can produce it. Inside the Pentagon's plan to close the gap {{!}} CNN Politics|besøksdato=2023-02-18|dato=2023-02-17|fornavn=Haley Britzky,Oren|etternavn=Liebermann|språk=en|verk=CNN}}</ref> eller 90.000 per måned.<ref>{{Kilde avis|tittel=Pentagon Will Increase Artillery Production Sixfold for Ukraine|url=https://www.nytimes.com/2023/01/24/us/politics/pentagon-ukraine-ammunition.html|avis=The New York Times|dato=2023-01-24|besøksdato=2023-02-25|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=John|etternavn=Ismay|fornavn2=Eric|etternavn2=Lipton}}</ref> I januar 2023 ble det anslått at ukrainske styrker skjøt 4000 til 7000 artillerigranater daglig (i november anslått til 4000 daglig). Dette er mye lavere enn antallet skutt fra russisk side, anslagene ligger på rundt 20.000 daglig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2023/01/10/politics/russian-artillery-fire-down-75-percent-ukraine/index.html|tittel=Russian artillery fire down nearly 75%, US officials say, in latest sign of struggles for Moscow {{!}} CNN Politics|besøksdato=2023-02-25|dato=2023-01-10|fornavn=Natasha Bertrand,Oren Liebermann,Alex|etternavn=Marquardt|språk=en|verk=CNN|sitat=US and Ukrainian officials have offered widely different estimates of Russian fire, with US officials saying the rate has dropped from 20,000 rounds per day to around 5,000 per day on average. Ukraine estimates that the rate has dropped from 60,000 to 20,000 per day.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nbcnews.com/politics/national-security/russia-ukraine-war-ammo-rcna56210|tittel=Russia and Ukraine are firing 24,000 or more artillery rounds a day|besøksdato=2023-02-25|dato=10. november 2022|språk=en|verk=NBC News}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Artillery Is Breaking in Ukraine. It’s Becoming a Problem for the Pentagon.|url=https://www.nytimes.com/2022/11/25/us/ukraine-artillery-breakdown.html|avis=The New York Times|dato=2022-11-25|besøksdato=2023-02-25|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=John|etternavn=Ismay|fornavn2=Thomas|etternavn2=Gibbons-Neff}}</ref> I september 2022 ble det meldt at USA alene hadde donert 1 million artillerigranater til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.businessinsider.com/us-wants-to-build-artillery-shells-as-it-supplies-ukraine-2022-9|tittel=The US has given Ukraine nearly 1 million 155 mm artillery shells. Now it's looking for US companies to build more of them.|besøksdato=2023-02-25|dato=14. september 2022|fornavn=Michael|etternavn=Peck|språk=en-US|verk=Business Insider}}</ref>

====Stridsvogner====
[[Fil:Leopard 2A6 tank - ILÜ 2012.jpg|miniatyr|Leopard 2A6 er en tyskprodusert stridsvogn.]]
De ukrainske styrkene har for en stor del basert seg på stridsvogner fra Sovjetunionen, særlig den gamle [[T-72]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.theguardian.com/world/2023/jan/22/russia-claims-advances-zaporizhzhia-nato-squabbles-tanks-ukraine|tittel=German minister says it ‘would not stand in way’ of Poland sending tanks to Ukraine|besøksdato=2023-01-22|dato=2023-01-22|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2023/01/22/europe/ukraine-military-trained-western-weapons-intl-cmd/index.html|tittel=With a Russian offensive looming, Ukrainian officials battle to train military up with new Western weapons|besøksdato=2023-01-22|dato=2023-01-22|forfattere=Tim Lister, Fred Pleitgen, Matthias Somm|språk=en|verk=CNN}}</ref> Ukraina begynte vinteren 2022–2023 å få små lager av ammunisjon og reservedeler til dette sovjetiskproduserte materiellet.
[[File:Ukraine President Volodymyr Zelenskyy speaks live via video at the at the the eighth Ukraine Defense Contact Group meeting at Ramstein Air Base, Germany on January 20, 2023 - 230120-D-XI929-1005.jpg|thumb|President Volodymyr Zelenskyj taler på videolink til møte i kontaktgruppen for Ukraina, [[Ramstein Air Base]], 20. januar 2023. {{byline|USAs forsvarsminister}}]]
Landet ønsket seg tilførsel av flere hundre nye stridsvogner som særlig vil være nyttig ved fremrykking under gjenvinning av territorium, blant annet [[Leopard 2]], som er relativt enkle å bruke og vedlikeholde, og ventes å kunne være et vesentlig bidrag til de ukrainske styrkenes kampevne. Leopard har mer ildkraft og beskyttelse av personellet enn de sovjetiskproduserte. Leopard 2 har 120 mm kanon og toppfart på 70 km/t.Leopard er primært et offensivt våpen og brukes i front ved angrep og erobring av territorium. Det tar flere uker med opplæring for å få fullt utbytte av Leopard.<ref>{{kilde www| url=https://www.nrk.no/urix/dette-er-den-tyske-stridsvognen-leopard-2-1.16267501| tittel=Stridsvognen Leopard kan skyte presist mens den kjører i full fart| forfatter=Hallvard Sandberg| utgiver=NRK| språk=nb-NO}}</ref>

15. januar 2023 ble det klart at britiske myndigheter vil sende stridsvogner av typen [[Challenger 2|Challenger]].<ref>{{Kilde avis|tittel=UK to send Challenger 2 tanks to Ukraine, Rishi Sunak confirms|url=https://www.bbc.com/news/uk-64274755|avis=BBC News|dato=2023-01-14|besøksdato=2023-01-22|språk=en-GB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.spectator.co.uk/article/ukraine-is-lucky-to-have-britains-challenger-2-tanks/|tittel=Ukraine is lucky to have Britain’s Challenger 2 tanks|besøksdato=2023-01-22|dato=2023-01-21|fornavn=James|etternavn=Jeffrey|språk=en-US|verk=The Spectator}}</ref>

Flere land har moderne tyskproduserte stridsvogner av typen Leopard 2. Salg eller overføring av dem til tredjeland har vært avhengig av tillatelse fra tyske myndigheter, og dette var et tema under et stort møte mellom forsvarsministre på [[Ramstein Air Base|Ramstein-basen]] 20. januar 2023. Tyskland var under sterkt internasjonalt press for å tillate at Leopard ble sendt til fronten. Den tyske regjeringen ga 25. januar klarsignal til overføring av Leopard-vognene til Ukraina og kunngjorde at Tyskland selv vil bidra med fjorten Leopard 2A6.<ref>{{kilde www| url=https://www.theguardian.com/world/live/2023/jan/25/russia-ukraine-war-live-us-and-germany-expected-to-reveal-tanks-deal-zelenskiy-warns-of-new-wave-of-aggression| tittel=Russia-Ukraine war live: Germany to send 14 tanks to Ukraine and will permit exports by other countries| utgiver=The Guardian| dato=2023-01-25| besøksdato=2023-01-25| språk=en}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Leopard-Panzer für die Ukraine: Scholz liefert keine Oldtimer|url=https://www.faz.net/aktuell/politik/ausland/leopard-panzer-fuer-die-ukraine-scholz-liefert-keine-oldtimer-18628573.html|avis=FAZ.NET|besøksdato=2023-01-27|issn=0174-4909|språk=de|fornavn=Peter|etternavn=Carstens|etternavn2=Berlin}}</ref>

Det finnes i Europa omkring 2500 Leopard 2 i tjeneste eller på lager, hvorav over 500 i Tyskland.<ref>''Dagens Næringsliv, 25. januar 2023, s. 19</ref>

Ifølge rapporter ville USA også begynne å forsyne landet med mer moderne stridsvogner av typen [[M1 Abrams]], i første omgang 31.<ref>{{kilde www| url=https://www.theguardian.com/us-news/2023/jan/24/us-abrams-tanks-ukraine| tittel=US poised to send dozens of Abrams tanks to Ukraine in policy U-turn| forfattere=Kate Connolly og nyhetsbyråer| dato=2023-01-25| besøksdato=2023-01-25| språk=en| utgiver=''[[The Guardian]]''}}</ref><ref>{{kilde www| url=https://www.nytimes.com/live/2023/01/25/world/russia-ukraine-news#biden-announces-31-abrams-tanks-for-ukraine-but-says-the-move-is-not-meant-to-escalate-the-war| tittel=Biden announces 31 Abrams tanks for Ukraine, but says the move is not meant to escalate the war.| forfatter=Peter Baker| dato=2023-01-25| besøksdato=2023-01-25| språk=en| utgiver=''[[The New York Times]]''}}</ref>

Polen meddelte i januar 2023 at landet ville levere 60 stridsvogner, hvorav 14 [[Leopard 2]] og 30 [[PT-91|PT-91 Twardy]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine-Liveblog: Polen liefert 60 Kampfpanzer an die Ukraine|url=https://www.faz.net/aktuell/politik/ukraine-liveticker-polen-liefert-60-kampfpanzer-an-die-ukraine-18495964.html|avis=FAZ.NET|besøksdato=2023-01-27|issn=0174-4909|språk=de}}</ref> Norge meddelte i februar 2023 at landet ville levere åtte stridsvogner av Leopard-typen og fire støttevogner, i tillegg til ammunisjon og annet utstyr.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/brusselnyhet/id2963053/|tittel=Norge med omfattende stridsvognpakke til Ukraina|besøksdato=2023-02-15|dato=2023-02-14|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

==== Missiler ====
I slutten av april 2024 tok Ukraina i bruk langtrekkende amerikanske raketter av typen [[MGM-140 ATACMS|ATACMS]] med en rekkevidde på 300 km. USA sendte disse til Ukraina i hemmelighet etter at USA i utgangspunktet fryktet at missilene ville bli brukt mot russisk terrirtorium. Våpenet ble 17. april brukt mot en flybase på Krim. Våpen med lang rekkevidde tvinger motstanderen til å flytte seg lenger unna frontlinjen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/usa-har-i-hemmelighet-sendt-langtrekkende-raketter-til-ukraina-1.16858443|tittel=USA har i hemmelighet sendt langtrekkende raketter til Ukraina|besøksdato=2024-04-25|dato=2024-04-25|fornavn=Jan Espen|etternavn=Kruse|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Ifølge The Economist kan disse missilene nå alle russiske mål på Krim og har gjort halvøya til en "dødsfelle" for russiske styrker.<ref>{{Kilde avis|tittel=In Crimea, Ukraine is beating Russia|url=https://www.economist.com/europe/2024/06/02/in-crimea-ukraine-is-beating-russia|avis=The Economist|besøksdato=2024-06-02|issn=0013-0613|dato=2. juni 2024}}</ref>

=== Militær opplæring og rådgivere ===

Ifølge avisen ''Dagens Næringsliv'' deltar soldater både fra Storbritannia og USA i krigen. De britiske soldatene kommer fra elitestyrken [[Special Air Service]] (SAS), mens de amerikanske soldatene skal tilhøre [[Delta Force|Deltastyrken]]. Deres oppgaver skal være opplæring og etterretning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kommentar/spesialstyrker/etterretning/nato/nato-land-tar-stor-risiko-for-a-hjelpe-ukraina/2-1-1203492|tittel=Nato-land tar stor risiko for å hjelpe Ukraina|besøksdato=26. april 2022|forfattere=Sverre Strandhagen|dato=20. april 2022|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Spesialstyrker sammen med vestlig etterretning spiller en viktig rolle, og kan være med å forklare hvorfor ukrainske styrker har lykkes så godt i krigen. Mange av de vellykkede operasjonene har vært etterretningsstyrte. Dessuten ble det russiske forsøket på et strategisk overfall på hovedstaden Kyiv mislykket. Forsøk på likvidering av president Zelenskyj og på regimeskifte i Kyiv måtte gis opp. Russerne måtte ta store tap. Spesialstyrkene har trolig en todelt oppgave. Den ene er å bistå og beskytte vestlig etterretning. Den andre er å gi veiledning og opptrening av ukrainske spesialstyrker.}}</ref> 

===Etterretning===
Det amerikanske mediekonsernet [[NBCUniversal|NBC News]] meldte 26. april at amerikansk etterretning har assistert ukrainske styrker med informasjon, blant annet koordinater (posisjon) for russiske styrker. Det har dels tillatt ukrainske styrker å flytte sine enheter så de ikke ble angrepet, dels latt ukrainske enheter beskyte russiske, blant annet ble et transportfly med flere hundre russiske soldater skutt ned i begynnelsen av invasjonen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nbcnews.com/politics/national-security/us-intel-helped-ukraine-protect-air-defenses-shoot-russian-plane-carry-rcna26015|tittel=U.S. intel helped Ukraine protect air defenses, shoot down Russian plane carrying hundreds of troops|besøksdato=27. april 2022|forfattere=Ken Dilanian, Courtney Kube, Carol E. Lee og Dan De Luce|dato=26. april 2022|forlag=NBC News|sitat=As Russia launched its invasion, the U.S. gave Ukrainian forces detailed intelligence about exactly when and where Russian missiles and bombs were intended to strike, prompting Ukraine to move air defenses and aircraft out of harm’s way, current and former U.S. officials told NBC News. That near real-time intelligence-sharing also paved the way for Ukraine to shoot down a Russian transport plane carrying hundreds of troops in the early days of the war, the officials say, helping repel a Russian assault on a key airport near Kyiv.}}</ref> Ifølge ''New York Times'' har ukrainske styrker brukt amerikansk etterretning til å målrette angrep på russiske generaler. Opprinnelig hadde CIA forbud mot å medvirke til offensive operasjoner. Angrep på skipet [[«Moskva»]] skal ha skjedd dels på grunnlag av amerikansk etterretning.<ref>''Dagens Næringsliv'', 11. mai 2022, s. 26.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/kommentar/krigen-i-ukraina/william-burns/cia/spionkrigen-i-ukraina/2-1-1606142|tittel=CIA med spionreir i Ukraina (+)|besøksdato=2024-03-17|dato=2024-03-03|fornavn=Sverre|etternavn=Strandhagen|språk=nb|verk=DN.no}}</ref>

=== Økonomisk bistand ===
Den norske regjering kunngjorde 6. februar 2023 at landets bistand til Ukraina ville beløpe seg til ca. 75 milliarder kroner, som tilsvarte ca 7 milliarder [[euro]]. Beløpet gjaldt den kommende femårsperiode og skulle gå til både sivile og militære formål. Bistanden fikk navnet «[[Nansen-programmet for Ukraina]]».<ref>{{Kilde avis|tittel=Ukraine-Liveticker: Selenskyj reist nach Brüssel {{!}} FAZ|url=https://www.faz.net/aktuell/politik/ukraine-liveticker-selenskyj-reist-nach-bruessel-faz-18495964.html|avis=FAZ.NET|besøksdato=2023-02-06|issn=0174-4909|språk=de}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/humanitart-arbeid/naboland_hjelp/id2908141/|tittel=Norsk støtte til Ukraina og nabolandene|besøksdato=2023-02-06|dato=2023-01-06|etternavn=Utenriksdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/bred-politisk-enighet-om-flerarig-ukraina-program/id2963374/|tittel=Bred politisk enighet om flerårig Ukraina-program|besøksdato=2023-02-16|dato=2023-02-16|fornavn=Statsministerens|etternavn=kontor|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>