Redigerer Portugal (avsnitt)

== Kultur ==
=== Litteratur og skriftkultur ===
[[Fil:Luís de Camões por François Gérard.jpg|miniatyr|upright|[[Luís de Camões]] (ca. 1524–1580) regnes som Portugals nasjonalpoet. Han er mest kjent for sitt epos ''[[Os Lusíadas]]''.]]
Den portugisiske litteraturens gullalder var på 1500-tallet. Kjente poeter og dramatikere fra denne perioden er [[Gil Vicente]], [[Bernardim Ribeiro]], [[Francisco de Sá de Miranda]], [[António Ferreira]] og [[Luís de Camões]]. Den portugisiske oversjøiske ekspansjonen i denne perioden gav også grobunn for en omfattende historieskriving og reiselitteratur, blant annet med [[João de Barros]]' ''Décadas da Ásia'' og [[Fernão Mendes Pinto]]s ''Peregrinação''.<ref name="Litteratur" /> 

Gjennom barokken lå den portugisiske litteraturen nede, og det var ikke før i [[opplysningstiden]] at Portugal kom ut av Spanias kulturelle skygge. [[Luís António Verney]] kritiserte det portugisiske åndslivet kraftig med sin ''Verdadeiro Método de Estudar'' i 1746. Verneys ideer førte blant annet til opprettelsen av det kjente litteraturselskapet ''[[Arcádia Lusitana]]''. Mot slutten av århundret kom [[Tomás Antônio Gonzaga]]s ''[[Marília de Dirceu]]'', en av de mest populære bøkene på portugisisk noensinne. Inn på 1800-tallet kom romantikken med [[Almeida Garrett]], mens [[Camilo Castelo Branco]] og [[Júlio Dinis]] innledet [[Realisme (litteratur)|realismen]] i portugisisk litteratur. Senere kom [[Eça de Queirós]], vanligvis ansett som den viktigste realisten i portugisisk litteraturhistorie.<ref name="Litteratur" /> 

På 1900-tallet var den såkalte Orpheu-gruppen med [[Fernando Pessoa]], [[Mário de Sá-Carneiro]] og [[José de Almada Negreiros]] viktige drivkrefter i fornyelsen av den portugisiske litteraturen, sammen med skribenter som [[Raul Brandão]] og [[Aquilino Ribeiro]]. Senere kom en nyrealistisk bølge, med forfattere som [[Ferreira de Castro]], [[Carlos de Oliveira]] og [[José Cardoso Pires]]. Den betydeligste portugisiske dramatikeren i nyere tid er nok likevel [[Bernardo Santareno]], kjent for sin venstreradikale kritikk av staten og Kirken.<ref name="Litteratur" /> [[José Saramago]] er kjent for sine surrealistiske verk, han fikk [[Nobelprisen]] i litteratur i [[1998]].

Andre portugisiske forfattere og diktere er blant annet [[Alberto Estima de Oliveira]], [[António Gedeão]] og [[Joaquim Veríssimo Serrão]].

===Musikk===
[[Fil:Porto et fado 18 (33105388572).jpg|miniatyr|En fadosanger akkompangeres av portugisisk gitar (til venstre) i en vinkjeller i [[Porto]].]]
[[Fado]] og ''[[Cante Alentejano]]'' er to av Portugals særegne sangsjangre. Begge er inntatt på UNESCOS [[Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv|liste over immateriell kulturarv]]. Cante Alentejano en [[polyfoni|polyfon]] sangsjanger fra [[Alentejo]] der lyrikk fremføres [[a cappella]] av amatørkor på opp til 30 personer. Sangen er preget av særegne melodier og tekster. Tradisjonen er stadig levende i Alentejo.<ref>{{Kilde www|url=https://ich.unesco.org/en/RL/cante-alentejano-polyphonic-singing-from-alentejo-southern-portugal-01007|tittel=UNESCO - Cante Alentejano, polyphonic singing from Alentejo, southern Portugal|besøksdato=2019-01-14|forfattere=|dato=|språk=en|verk=ich.unesco.org|forlag=|sitat=Cante Alentejano is a genre of traditional two-part singing performed by amateur choral groups in southern Portugal, characterized by distinctive melodies, lyrics and vocal styles, and performed without instrumentation. Groups consist of up to thirty singers divided into groups.}}</ref> «[[Grândola, Vila Morena]]» av [[Zeca Afonso]] er en av kjente sangene i denne stilen. Fado har folkelig opphav først og fremst i byene [[Lisboa]] (særlig de fattigere bydelene) og [[Coimbra]], og trolig inspirert av musikk og sang i koloniene. Sangen er preget av sterk innlevelse og uttrykker ofte en sørgmodig lengsel.<ref>Gallop, R. (1933). The Fado (The Portuguese Song of Fate). ''The Musical Quarterly'', 19(2), 199-213.</ref> Fado akkompagneres vanligvis av portugisisk og spansk gitar.<ref>Cook, M. (2003). The woman in Portuguese fado-singing. ''International Journal of Iberian Studies,'' 16(1), 19-32.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ich.unesco.org/en/RL/fado-urban-popular-song-of-portugal-00563|tittel=UNESCO - Fado, urban popular song of Portugal|besøksdato=2019-01-14|forfattere=|dato=|språk=en|verk=ich.unesco.org|forlag=|sitat=It represents a Portuguese multicultural synthesis of Afro-Brazilian sung dances, local traditional genres of song and dance, musical traditions from rural areas of the country brought by successive waves of internal immigration, and the cosmopolitan urban song patterns of the early nineteenth century. Fado songs are usually performed by a solo singer, male or female, traditionally accompanied by a wire-strung acoustic guitar and the Portuguese guitarra – a pear-shaped cittern with twelve wire strings, unique to Portugal, which also has an extensive solo repertoire.}}</ref> Sangeren Amália ([[Amália Rodrigues]]) var en av de store stjernene og dødsfallet ble fulgt av tre dager landesorg, hun fikk statsbegravelse og sarkofagen ble plassert i ''[[Panteão Nacional]]''.<ref>{{Kilde avis|tittel=Amalia Rodrigues|avis=The Economist|url=http://www.economist.com/node/250031|besøksdato=2017-02-18|etternavn=|fornavn=|dato=1999-10-14|side=|issn=0013-0613|sitat=Amalia Rodrigues died last week, the government of Portugal declared three days of national morning. Political activity in the country's general election campaign came to a halt. The president was the chief mourner at the singer's state funeral. It was a singular expression of national grief and in some ways a peculiar one.}}</ref>

===Arkitektur===
[[Fil:Capela de Nossa Senhora da Doutrina - Igreja de São Roque - Lisbon.JPG|miniatyr|Den rikt dekorerte [[Igreja de São Roque]], en av de første [[Jesuittordenen|jeusitt]]-kirkene, Lisboa. Jesuittene ble kastet ut av Portugal og kolonien i 1759, under Pombals regjeringstid.]]
Portugal er stort sett og har lenge vært et katolsk land der kirken har hatt en sentral rolle i samfunnet, noe som spores i de mange og rikt utsmykkede kirkene.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 26</ref>

=== Mat og drikke ===
{{Se også|Portugisisk vin}}

Det portugisiske kjøkken er i stor grad basert på [[fisk]] og annen [[sjømat]].<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 26</ref> Hver portugiser spiser årlig ca. 58,5 kg sjømat, noe som er høyest i Europa.<ref name="CULTURAS MARINHAS" /> Den mest kjente portugisiske fiskeretten er [[bacalao]], basert på [[klippfisk]]. Portugiserne spiser i gjennomsnitt 8 kg torsk i året (noe som trolig er mest i verden).<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 26</ref> Andre kjente portugisiske retter er [[cozido]], [[tripas]] og [[carne de porco à alentejana]]. Kjente portugisiske oster omfatter blant annet [[Queijo Serra da Estrela]], [[Queijo de Castelo Branco]], [[Queijo São Jorge]] og [[Queijo de Nisa]].

Portugal har lange vintradisjoner, og allerede i [[middelalderen]] eksporterte portugiserne i stor stil til [[England]].{{tr}} Taylors portvinshus i [[Villa Nova de Gaia]] ble grunnlagt i 1692 og er landets eldste. Engelske selskaper har dominert portvinsbransjen i mange hundre år, en bransje de også var å utvikle.<ref>[[#Champion|Champion (1998)]] s. 8-9</ref> England ga på 1600-tallet Portugal enerett til salg av vin i England.<ref name="latinsk" /> Portugal verdens femte største vineksportør målt i volum.{{tr}} Av [[Portugisisk vin|portugisiske viner]] er kanskje [[portvin]]en best kjent, ved siden av [[Madeira (vin)|Madeira]] og [[Vinho Verde]].

=== Idrett ===
[[Fotball]] er Portugals mest populære idrett. Landet har fostret en lang rekke toppspillere, blant annet [[Real Madrid]]s [[Cristiano Ronaldo]] og «den sorte perle» [[Eusébio da Silva Ferreira|Eusébio]]. {{F|Portugal|Det portugisiske herrelandslaget}} har hatt gode internasjonale resultater det siste tiåret, blant annet med en andreplass på hjemmebane i [[EM i fotball 2004|EM i 2004]] og en fjerdeplass i [[VM i fotball 2006|VM i 2006]]. På klubbnivå domineres portugisisk fotball av klubbene [[SL Benfica|Benfica]], [[Sporting Clube de Portugal|Sporting]] og [[Futebol Clube do Porto|Porto]], der sistnevnte også vant [[Mesterligaen 2003/2004]]. Portugal vant også [[EM i fotball 2016|EM i 2016]].

Portugal deltok for første gang i [[de olympiske leker]] i [[Sommer-OL 1912|Stockholm i 1912]] og [[Vinter-OL 1952|Oslo i 1952]]. Medaljefangsten har imidlertid vært beskjeden, og pr. 2010 har portugiserne kun greid å vinne fire gullmedaljer: [[Carlos Lopes]] ([[maraton]], [[Sommer-OL 1984|Los Angeles 1984]]), [[Rosa Mota]] (også maraton, Los Angeles 1984), [[Fernanda Ribeiro]] ({{Nowrap|[[10 000 meter (friidrett)|10 000 meter]]}}, [[Sommer-OL 1996|Atlanta 1996]]) og [[Nelson Évora]] ([[tresteg]], [[Sommer-OL 2008|Beijing 2008]]).

=== Oppføring på UNESCOs lister ===
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Angra do Heroismo]]
* [[Jerenimos-klostret]] og [[Belémtårnet]] i [[Lisboa]]
* Klostret i [[Batalha (Portugal)|Batalha]]
* Klostret i [[Tomar]]
* Gamlebyen i [[Evora]]
* Klostret i [[Alcobaça (Portugal)|Alcobaça]]
* Jordbrukslandskapet i [[Sintra]]
* Gamlebyen i [[Porto]] med [[Luís I (bru)|Luiz I brua]] og [[Monastery of Serra do Pila]]
* Førhistorisk bergkunst i [[Coa|Coadalen]]
* [[Madeira|Madeiras]] skog [[Laurisilva]]
* Vindistriktet [[Alto Douro]]
* Gamlebyen i [[Guimarães]]
* Vingårdslandsskap på øya [[Pico (øy)|Pico]]

* Garnison-grensebyen [[Elvas]] og dens festningsverk
* [[Universitetet i Coimbra]], [[Alta (Portugal)|Alta]] og [[Sofia (Portugal)|Sofia]]
* De kongelig bygning i [[Mafra (Portugal)|Mafra]]
* [[Bom Jesus do Monte]] i [[Braga]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2013 – [[Middelhavskjøkkenet]]
* 2014 – [[Cante Alentejano]], flerstemmig sang fra [[Alentejo]]
* 2016 – [[Falkoneri]]
* 2019 – Vinterfestligheter, [[Carnival of Podence]]
* 2021 – Gatefest med papirblomster i Campo Maior