Redigerer Martin Luther (avsnitt)

=== Luther, jødene og de tilbakestående ===
[[Fil:1543 On the Jews and Their Lies by Martin Luther.jpg|thumb|Martin Luthers bok ''Von den Jüden und iren Lügen'' («Om jødene og deres løgner»)<ref name="jødene og deres løgner"/> fra [[1543]] var typisk for den kristne [[antijudaisme]]n i samtida, men tonen var likevel uvanlig hatsk.<ref name="jødene og deres løgner">{{ Kilde bok | forfatter = Luther, Martin (1483-1546) | utgivelsesår = 1940 | tittel = Det utvalgte folk: om jødene og deres løgner | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk front | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110706251 | side = }}</ref>]]

Luthers antijødiske innstilling er noe som fremstår i full styrke i den senere fasen av hans liv. Den må ikke oppfattes som [[antisemittisme]], som er rasemessig fundert. Den korrekte betegnelsen vil være [[anti-judaisme]], som er religiøst motivert.

Den tidlige Luther la ikke slike holdninger for dagen. I [[1523]] la han i skriftet ''Daß Jesus ein Geborner Jude Sei'' vekt på at Jesus tilhørte det jødiske folk, avviste vold mot jødene og skrev at den sosiale isolasjon de var påtvunget, var et hinder mot at de «forbedrer» seg. Det vil si tok den kristne tro. Han håpet at den kirkelige reform ville bevege dem til omvendelse.

Etter at det ikke skjedde, ble han en brutal og innbitt jødefiende og forfattet tre hemningsløse kampskrifter mot dem: ''Brief wider die Sabbather an einen guten Freund'' («Brev mot sabbaterne til en god venn») ([[1538]]), ''Von den Jüden und ihren Lügen'' («Om jødene og deres løgner», [[1543]]) og ''Vom Schem Hamphoras und vom Geschlecht Christi'' («Om Schem Hamphoras (egentlig ''Hellige, unevnelige navn'', det vil si jødenes Gud) og Kristi ætt», [[1544]]). I den første boka var han åpen for å omvende jødene til kristendommen, men  fremstilte siden jødene og djevelen som kristendommens argeste fiender. Luther kom blant annet med utfall som dette: ''«Hvis jeg kunne, ville jeg stukket dem (jødene) ned og i mitt raseri gjennombore dem med mitt sverd»''. Det finnes en rekke slike utsagn.

Andre protestantiske reformatorer var gjennomgående ille berørt av den eldre Luthers utfall mot jødene, og noen steder der den lutherske reformasjon var innført ble disse skriftene direkte underslått slik at folket ikke skulle la seg oppildne.
 
Ettersom han også anførte en rekke resonnementer for denne jødefiendtligheten, er det ikke å undre seg over at [[NSDAP|nasjonalsosialistiske]] ideologer senere skulle betjene seg av luthersitater, - uten å nevne at han i sin siste preken sa at det var jødenes omvendelse og ikke utryddelse han oppfordret til. Særlig notorisk er den nazistiske lutherske biskop [[Martin Sasse]]s utgivelse i 1938 av Luthers antijødiske skrift ''Von den Juden und ihren Lügen''. I forordet gjør han rosende et poeng ut av at de tyske synagoger brant på Luthers fødselsdag - ''[[Krystallnatten]]'' var natten mellom 9. og 10. november.<ref>Oversettelse fra tysk: «Den 10. november 1938, på Luthers fødselsdag, brenner synagogene i Tyskland. Av det tyske folk blir som soning for mordet på gesandtskapsråd vom Rath ved jødehånd endelig jødenes makt på det økonomiske område i det nye Tyskland brutt. Dermed er vår Führers av Gud velsignede kamp vårt folks fullstendige frigjøring kronet … I denne stund må den manns stemme høre, han som tysk profet på 1500-tallet først ut av uvitenhet begynte som en jødenes venn, men som drevet av sin samvittighet, drevet av erfaringer og av virkeligheten, ble til sin egen tids største antisemitt, sitt folks advarer mot jødene».</ref>

Nazistene betjente seg nokså fritt også fra andre kanskje ikke så skjønne sider av Luthers omfattende litterære etterlatenskaper: Den protestantiske naziteologen [[Wolfgang Stroothenke]] viste til Luther i et verk («Erbpflege und Christentum», Leipzig, 1940) for å styrke de nazistiske holdninger til avliving av «livsuverdig liv» ([[eutanasi]]programmet [[Aktion T4]]). Han gjengir Luthers møte med et tolvårig åndssvakt barn og sier at Luther var av den mening at det beste ville være å drukne det. ''«Slike vesen er bare et stykke kjøtt og har ingen riktig sjel».''

[[Fil:Birth and Origin of the Pope by Lucas Cranach.jpg|thumb|En av [[Lucas Cranach den eldre|Lucas Cranach]]s skrekkarikaturer til Luthers ''Wider das Papsttum vom Teufel gestiftet'' («Mot pavedømmet som er innstiftet av djevelen») fra [[1545]] viser hvordan [[pave]]n og de katolske [[kardinal]]ene kommer som avføring fra [[djevelen]].]]