Redigerer Krigen i Gaza 2023–2024 (avsnitt)

== Kontroversielle episoder ==

=== Bombingen av Jabalia ===
Det har vakt internasjonale reaksjoner at Israel har bombet sivil bebyggelse i [[Jabalia]] som omtales som en flyktningleir og som ligger i området hvor Israel har oppfordret sivile til å forlate.<ref>{{Kilde avis|tittel=FN: – Angrepene mot flyktningleir kan være krigsforbrytelser|avis=NRK|dato=2023-11-01|url=https://www.nrk.no/urix/fn_-_-angrepene-mot-flyktningleir-kan-vaere-krigsforbrytelser-1.16619955}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=‘Children were carrying other injured children’:  Witness describes aftermath of Israeli strike on Gaza refugee camp|avis=CNN|dato=2023-11-01|url=https://edition.cnn.com/2023/10/31/middleeast/jabalya-blast-gaza-intl/index.html}}</ref> IDF har hevdet at dette er et skjulested for Hamas-topper, og at de høye sivile tapene til dels skyldes at bakken har gitt etter over [[Gazastripens kamptunnelsystem|underjordiske tunneler]] som Hamas har etablert under bebyggelsen. Ifølge IDF skal det i Jabalia også ha blitt organisert opptrening av militante til angrepene som ble iverksatt 7. oktober.<ref>{{Kilde avis|tittel=Jabalia: Israel air strike reportedly kills dozens at Gaza refugee camp|avis=BBC|dato=2023-11-01|url=https://www.bbc.com/news/world-middle-east-67276822}}</ref>

=== Al-Ahli Arab ===
Eksplosjonen ved sykehuset Al-Ahli Arab 17. oktober er mye omtalt. Det ble først meldt fra Hamas at et israelsk bombenedslag på sykehuset hadde drept 500 personer, og medier over hele verden videreformidlet dette. Angrepet ble fordømt av [[Verdens Helseorganisasjon]].<ref>{{Kilde avis|tittel=WHO statement on attack on Al Ahli Arab Hospital and reported large-scale casualties|avis=Verdens Helseorganisasjon|dato=2023-10-17|url=https://www.who.int/news/item/17-10-2023-who-statement-on-attack-on-al-ahli-arab-hospital-and-reported-large-scale-casualties}}</ref> IDF hevdet at de ikke hadde angrepet sykehuset, og de mente senere å ha etterretning som viste at dette i stedet var en rakett skutt av gruppen Islamsk Jihad som var ment å treffe Israel, men som ved en feil traff sykehuset i stedet. Uavhengige etterretningsrapporter har konkludert med at de med relativ stor sikkerhet kunne utelukke at Israel sto bak angrepet, blant annet ved å påpeke at det manglet et krater i bakken som var typisk for israelske luftangrep.<ref>{{Kilde avis|tittel=Israel did not strike Gaza hospital, Canada says|avis=Reuters|dato=2023-10-22|url=https://www.reuters.com/article/israel-palestinians-canada-hospital-idCAKBN31M01T}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Some unverified reports of atrocities by Israel and Hamas have spread widely. Why?|avis=The Guardian|dato=2023-10-31|url=https://www.theguardian.com/commentisfree/2023/oct/31/journalism-social-media}}</ref> De rapporterte dødstallene ble også å hevdet å være usannsynlige gitt rakettens størrelse.<ref>{{Kilde avis|tittel=French intelligence points to Palestinian rocket, not Israeli airstrike, for Gaza hospital blast|avis=AP News|dato=2023-10-21|url=https://apnews.com/article/israel-hamas-war-france-intelligence-7be0d59b9ceb58bbf2f03c5dc8222356}}</ref>

=== World Central Kitchen-angrepet ===
Den 1. april 2024 ble syv hjelpearbeidere fra [[World Central Kitchen]] (WCK) drept i tre israelske luftangrep. Tre av de drepte var britiske,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/bbc_-tre-av-de-drepte-bistandsarbeiderne-var-britiske-1.16827658|tittel=BBC: Tre av de drepte bistandsarbeiderne var britiske|besøksdato=2024-04-02|dato=2024-04-02|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> mens de andre var fra Australia, Polen, USA-Canada og Palestina.<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.smh.com.au/world/middle-east/a-tragedy-australian-aid-worker-reportedly-killed-in-gaza-20240402-p5fgp5.html|tittel=Australia and Israel’s relationship hits new low after aid worker killed in Gaza|besøksdato=2024-04-02|dato=2024-04-02|fornavn=Matthew|etternavn=Knott|språk=en|verk=The Sydney Morning Herald}}</ref> Hjelpearbeiderne ble drept etter at de hadde levert mer enn 100 tonn mat i [[Deir al-Balah|Deir el-Balah]] midt på Gazastripen, som hadde blitt fraktet inn via båt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/2BMVL4|tittel=Syv ansatte i World Central Kitchen drept i Gaza|besøksdato=2024-04-02|dato=2024-04-02|fornavn=Ole|etternavn=Løkkevik|fornavn2=Øystein David|etternavn2=Johansen|språk=no|verk=VG}}</ref> Generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, uttalte at angrepet trådte inn i et mønster der Israel bryter folkeretten systematisk med uproporsjonale angrep og ikke skiller mellom sivile og militære mål. Israelske myndigheter beklaget angrepet som en tragisk feil og lovte å dele resultatene av en nærmere etterforskning.<ref name=":8">{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/en-krigsmaskin-uten-kontroll/16578236/|tittel=- En krigsmaskin uten kontroll|besøksdato=2024-04-02|dato=2024-04-02|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=nb-NO|verk=TV 2}}</ref> Flere karakteriserte i etterkant Israels påstand om at angrepet var utilsiktet som utilstrekkelig, deriblant organisasjonens leder, [[Jose Andres]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.tbsnews.net/hamas-israel-war/israeli-explanation-aid-workers-deaths-not-good-enough-australia-pm-says-822496|tittel=Israeli explanation for aid workers deaths 'not good enough', Australia PM says|besøksdato=2024-04-13|dato=2024-04-04|språk=en|verk=The Business Standard}}</ref> Andres viste til at angrepet var utført systematisk, med separate anslag mot bil etter bil over en 1,5 km lang strekning. Det skjedde til tross for at det israelske militæret var informert om kolonnen i forkant, hadde kontinuerlig kommunikasjon, de reiste langs en fastlagt trasé og de tre bilene var tydelig merket med logoen til WCK på taket.<ref>{{Kilde www|url=https://time.com/6963079/world-central-kitchen-relief-workers-gaza-israel/|tittel=What the World Central Kitchen Deaths Reveal|besøksdato=2024-04-13|dato=2024-04-03|språk=en|verk=TIME}}</ref>

=== UNRWA === 
FNs organisasjon for palestinske flyktninger ([[UNRWA]]) har siden 1949 hatt ansvar for palestinske flyktninger etter [[Den arabisk-israelske krig i 1948|krigen i 1948–49]] og senere konflikter. 

I slutten av januar 2024 suspenderte organisasjonen tolv ansatte som ifølge israelsk etterretning skulle ha deltatt aktivt i terrorhandlingene 7. oktober. Som følge av anklagene, frøs en rekke land overføringene til organisasjonen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Flere land stanser støtte til FN-organisasjon for palestinere|avis=Nettavisen|dato=2024-01-27|url=https://www.nettavisen.no/fn/israel-palestina/palestina-konflikten/flere-land-stanser-stotte-til-fn-organisasjon-for-palestinere/s/5-95-1605158}}</ref> Den norske regjeringen valgte å opprettholde støtten, men uttalte at de støttet en etterforskning av UNRWA.<ref>{{Kilde avis|tittel=Norge fortsetter støtten til FN-organisasjonen UNRWA i Gaza|avis=ABC Nyheter|dato=2024-01-27|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/politikk/2024/01/27/195978161/norge-fortsetter-stotten-til-fn-organisasjonen-unrwa-i-gaza}}</ref>

Israel beskyldte senere over 450 av UNRWAs 30 000 ansatte for å arbeide for militante grupper i Gaza. Beskyldningene ble undersøkt av den uavhengige Colonna-granskningen, som rapporterte at de manglet bevis. De viste til at UNRWA siden 2011 hadde sendt oversikter over ansatte til israelske myndigheter for bakgrunnssjekk, men at de ikke hadde mottatt noen bekymringsmeldinger på bakgrunn av listene. Samtidig viste de til at de hadde såkalte «nøytralitetsutfordringer», utfordringer med politisering av lokalt ansatte. De kom med 50 forslag til å forbedre organisasjonen, inkludert tredjepartskontroller, bakgrunnskontroller og egen etterforskningsenhet for å sikre nøytralitet.<ref>{{Kilde avis  |url = https://www.nrk.no/urix/fn-gransking_-framleis-ingen-bevis-fra-israel-pa-terrorskuldingar-mot-unrwa-tilsette-1.16854064|tittel = Uavhengig gransking: Ingen bevis frå Israel på at UNRWA-tilsette er kopla til terror|avis = NRK|byrå = |fornavn = Oda Eggesbø|etternavn = Ottesen|dato = 2024-04-22|type = |besøksdato = 2024-05-10}}</ref>