Redigerer Joachim von Ribbentrop (avsnitt)

== Nürnbergprosessen ==
[[Fil:German War Crimes Trials. Nuernberg & Dachau - NARA - 292605.jpg|miniatyr|Fengselscellene i [[Nürnberg]] der de tiltalte ble holdt mens saken pågikk. Det var en vakt for hver fange.]]
[[Fil:Dead joachimribbentrop.jpg|Liket av Ribbentrop etter henrettelsen|miniatyr]]
===Tiltale===
Etter krigen ble Joachim von Ribbentrop under [[Nürnbergprosessen|Nürnbergdomstolen]] tiltalt på fire punkter og funnet skyldig i alle:<ref name="bilder">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1955 | tittel = Verden i bilder | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk faglitteratur | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110905035 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ustvedt, Yngvar | utgivelsesår = 1972 | tittel = Det kan hende igjen: nazismen i Tyskland fra 1918 til 1945 | isbn = 8205000492 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071701122 | side = }}</ref><ref name="current">{{Kilde artikkel|tittel=Verdicts of the Nuremberg Trial|publikasjon=Current History|url=|dato=november 1946|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=410|sitat=}}</ref>
# Sammensvergelse mot freden
# [[Forbrytelse mot freden|Forbrytelser mot freden]]
# [[Krigsforbrytelse|Krigsforbrytelser]]
# [[Forbrytelser mot menneskeheten]]

Den tyske riksregjeringen ble definert som forbrytersk i likhet med [[SS]].<ref name="bilder" /> Ribbentrop ble konkret anklaget for å ha lagt opp til angrepskrigen ved sin diplomatiske virksomhet. Domstolen mente at Ribbentrops forhandlinger med Polen 30. og 31. august 1939 ikke ble ført i ærlige hensikter eller med noe ønske om å bevare freden. Hensikten var å hindre Frankrike og Storbritannia i å oppfylle sin sikkerhetsgaranti til Polen.<ref name="Berg" />{{rp|66}}<ref name="CMI1947" /> Retten la til grunn at Ribbentrop hadde vært særlig aktiv og viktig ved forberedelsene til angrepet på Polen.<ref name="current" /> 

Dagbøker ført av [[Galeazzo Ciano]], Italias utenriksminister, ble lagt frem for retten. Ifølge Cianos dagbok uttalte Ribbentrop i møte i Salzburg 11. august 1939 at «Vi ønsker krig».<ref name="Berg" /> 

Ribbentrop ble anklaget for gjennom diplomati å ha forberedt invasjonene av Danmark, Norge, Nederland og Belgia, deriblant gjennom kontakt med [[Vidkun Quisling]]. I utenriksdepartementet forberedte han dokumenter som skulle rettferdiggjøre angrepene. I januar 1941 var han ifølge retten tilstede da Hitler og Mussolini diskuterte et mulig angrep på Hellas, og ved et møte der Hitler fikk tillatelse fra [[Ion Antonescu]] for tyske styrker til å gå gjennom Romania ved angrep på Hellas. Han var tilstede da Antonescu og Hitler i mai 1941 diskuterte angrep på Sovjetunionen.<ref name="current" /> Den sovjetiske aktor, Rudenko, la hovedansvaret for plyndring og ødeleggelse i Sovjetunionen på [[Göring]], Ribbentrop og [[Alfred Rosenberg]]. Ribbentrop skal ha satt opp en egen bataljon ledet av en [[Waffen-SS]] major til å sikre verdigjenstander i de erobrede områdene i øst.<ref name="Berg" />{{rp|92; 104}}

Ribbentrop skal 28. november 1941 ha foreslått angrep på USA og Storbritannia for den japanske ambassadøren. Ribbentrop skal ha foreslått å henrette alle allierte flygere som ble tatt til fange.<ref name="Berg" />{{rp|66–67}}<ref>{{Kilde bok | forfatter = Ciano, Galeazzo | utgivelsesår = 1947 | tittel = Cianos dagbok 1939–1943 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041804036 | side = 111}}</ref> Ribbentrop skal ha vært svært begeistret over nyheten om Japans angrep på [[Pearl Harbor]]. Retten la til grunn at Ribbentrop etter tremaktspakten (27. september 1940) forsøkte å få Japan til å angripe britiske besittelser i Øst-Asia.<ref name="CMI1947" />{{rp|70–71}} 

===Ribbentrops fremstilling===
Ribbentrop hevdet at han til å begynne med sto på god fot med Himmler, at han ikke var anti-semitt og ikke hadde befattet seg særlig med nazistisk ideologi. Ribbentrop hevdet at han hadde gjort alt for å unngå angrep på Polen.<ref name="Berg" />{{rp|146–147}} Alfred Rosenberg hadde noen norske venner på besøk i 1939, men navnet Quisling betydde ifølge Ribbentrop selv, ingenting for ham den gangen.id.<ref name="Berg" />{{rp|151–152}}  

Han hevdet å bare kjenne til [[Dachau]], [[Oranienburg]] og [[Theresienstadt]] konsentrasjonsleirer, og han oppfattet Theresienstadt som et aldershjem for jøder. Under kryssforhør innrømmet Ribbentrop at han hadde ivret for sette i gang forfølgelse av jødene i Danmark. Ribbentrop hevdet at Hitlers plan var å flytte jødene fra Europa til Nord-Afrika. Ribbentrop nektet til å begynne med for at han hadde vært medlem av SS. Han fremholdt at han var trofast mot Hitler og utførte ordrene selv om han i noen tilfeller var uenig. Henrettelsen av 50 allierte flyoffiserer fra [[Stalag Luft III]] fikk han høre om i ettertid.<ref name="Berg" />{{rp|151–152}} 

Ribbentrop hevdet at han bare var et verktøy i Hitlers hender: han var trollbundet av Hitler som alene hadde ansvaret.<ref name="Bloch" /> I retten hevdet han at han aldri stilte spørsmål ved Hitlers påståtte fredsvilje eller begrunnelsene for krigshandlingene. Tribunalet mente at Ribbentrop ikke snakket sant.<ref name="current" /> Ribbentrops tilstand under rettssaken beskrives som «fullstendig moralsk nedbrutt». Han skal ha nektet å se filmopptak fra konsenstrasjonsleirene vist i rettssalen i Nürnberg.<ref name=":1" />{{rp|316–324}}

=== Dom ===
Ribbentrop ble funnet skyldig på alle fire punkter. Domstolen konkluderte med at han spilte en viktig rolle i planleggingen av angrepskrigen og at han medvirket til et forbrytersk styre i de okkuperte områdene blant annet når det gjaldt [[holocaust|utryddelsen av jøder]].<ref name="bilder" /> Tribunalet konkluderte med at det var bevist at Ribbentrop sluttet opp om nazistenes mål og ideologi.<ref name="current" /> 

Det såkalte «jødespørsmålet» hadde han overlatt til utenriksdepartementets «Dienststelle Martin Luther», ledet av en av hans ivrigste støttespillere gjennom mange år, diplomaten og naziembedsmannen [[Martin Luther (diplomat)|Martin Franz Julius Luther]]. Øverste tyske tjenestemenn i Danmark og [[Vichy-Frankrike]] var representanter for Ribbentrops utenriksdepartement, og tribunalet la derfor til grunn at Ribbentrop var ansvarlig for tysk styre i disse områdene. Ribbentrop presset Italia til et hardhendt styre i Jugoslavia og Hellas, og i februar 1943 kritiserte han Mussolini for at Italia ikke gjorde mer for å deportere jødene fra italienskkontrollert område av Frankrike.<ref name="current" />

I juni 1944 bestemte det tyske regimet at mannskap fra allierte bombefly kunne henrettes. Forslaget kom trolig fra Goebbels og ble støttet av Hitler. Det var flere møter der sakens praktiske sider ble diskutert. Ribbentrop, Göring, Himmler, Keitel, Jodl og Kaltenbrunner var tilstede. Göring var prinsipielt mot tiltaket som han mente ville skape en farlig presedens, mens Ribbentrop talte sterkest for forslaget og ville henge alle allierte flyvere tatt til fange. Dokumenter knyttet til dette var avgjørende bevis mot Ribbentrop under punktet krigsforbrytelser.{{sfn|Bloch|1992|p=402}}

=== Henrettelse ===
For sin medvirkning til krigsutbruddet og deltakelse i holocaust ble Ribbentrop hengt [[16. oktober]] [[1946]], samme dag som ni andre dødsdømte fra Nürnberg.<ref name="bilder" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kiilerich, Ole | utgivelsesår = 1967 | tittel = Seieren | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Norsk kunstforlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010112406017 | side = }}</ref> Ribbentrop var den første som ble henrettet etter at Göring tok sitt eget liv et par timer før han skulle henges. På skafottet uttalte han at av hensyn til fred burde det bli forståelse mellom øst og vest. Likene ble brent og asken spredt på ukjent sted.<ref name=":1" />{{rp|354}}{{sfn|Bloch|1992|p=456}}

Hans memoarer, ''Zwischen London und Moskau'', nedskrevet i fengsel og utgitt av hans enke, utkom i [[1953]].<ref name=":2" />

{{-}}