Redigerer Invasjonen i Normandie (avsnitt)

=== Operasjon Bodyguard  ===
{{utdypende|operasjon Fortitude}}
[[Fil:DecoyLCT.jpg|miniatyr|Fiktive landgangsfartøyer i det sør-østlige England, for å underbygge tyske styrkers tro på invasjon ved Calais]]
[[Fil:Map of Operation Bodyguard subordinate plans.png|miniatyr|Kartskisse over ulike underplaner av Bodyguard, og områder/land som de dekket]]
Operasjon Bodyguard var de vest-alliertes plan for å tilsløre hvor invasjonen av Vest-Europa ville skje.<ref group="note">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/Operation-Fortitude|tittel=Operation Fortitude|besøksdato=2. juli 2024|forlag=Encyclopædia Britannica|sitat=In December 1943 the London Controlling Section, a secret group of Allied military officers, began planning for decoy activities on a large scale. Their overarching operation was code-named Bodyguard; Fortitude was a suboperation.}}</ref> Operasjon Fortitude, en del av operasjon Bodyguard (egentlig Fortitude South og Fortitude North) var de alliertes avledningsmanøver for å få tyskerne til å opprettholde store styrker i områdene de ventet en invasjon, i stedet for å sende dem til stedet invasjonen faktisk fant sted.<ref name="Weinberg1994_679-681">Weinberg 1994, s. 679–681</ref><ref group="note">{{Kilde www|url=https://www.iwm.org.uk/history/d-days-parachuting-dummies-and-inflatable-tanks|tittel=D-Day’s Parachuting Dummies and Inflatable Tanks|besøksdato=26. april 2024|forlag=Imperial War Museums|sitat=The Germans knew that at some stage the Allies would launch a cross-Channel invasion, but they were unsure of exactly where or when it would take place. As a crucial part of their preparations for D-Day (6 June 1944), the Allies developed a deception plan to draw attention away from Normandy. The D-Day deception plan was codenamed Operation ‘Fortitude’ and was part of a larger overall deception strategy – Operation ‘Bodyguard’.}}</ref><ref group="note">{{Kilde www|url=https://www.english-heritage.org.uk/visit/places/dover-castle/history-and-stories/d-day-deception/|tittel=D-DAY DECEPTION: OPERATION FORTITUDE SOUTH|besøksdato=26. april 2024|forfattere=Paul Pattison, Senior Properties Historian, English Heritage|forlag=English Heritage|sitat=From July 1943, a secret group of military officers, known as the London Controlling Section, began to devise a large-scale deception operation, codenamed Bodyguard. Deception methods had been practised and refined over the previous three years of the Second World War so that, by the time of Bodyguard, it was recognised that the foundation of all such operations was to support and encourage the expectations of the enemy, carefully reinforcing what you wanted them to believe, and ensuring that information reached the highest levels of command. Bodyguard’s key objective was to mislead the Germans about the timing and location of the Allied invasion of north-western Europe. Operation Fortitude South, one of its main elements, aimed to convince them that the invasion would be via the Pas-de-Calais.}}</ref><ref>Overy 1995, s. 150–152</ref>

Den tyske overkommandoen forventet en invasjon i [[Calais]]-området, [[Den engelske kanal]] er der på sitt smaleste.<ref>Tamelander/Zetterling 2004, s. 58–59</ref> Derfor hadde de allierte i Sørøst-England bygget opp en liksom-styrke i områdene tyske [[rekognosering]]sfly hadde rekkevidde, og ble gitt anledning, til å fly over. I [[gummi]], [[papp]], [[kryssfinér]] og [[lerret]] ble det laget [[jeep]]er, lastebiler, stridsvogner og landgangsbåter som med letthet kunne forflyttes av noen få menn, men som så særdeles ekte ut fra stor høyde. Sammen med de styrker og skip det var naturlig å ha der i krigssammenheng, ble det skapt en [[optisk illusjon|illusjon]] av at en [[armégruppe]], First US Army Group (FUSAG), var under oppbygging. For å gjøre narrespillet komplett ble general [[George S. Patton|George Patton]], som tyskerne kjente til og respekterte, offentlig utnevnt til øverstkommanderende for FUSAG. Dette ble gjentatte ganger kringkastet over det allierte militære radiosambandet tyskerne kunne overvåke, for slik å overbevise dem ytterligere. Dette narrespillet fungerte så bra at den tyske overkommandoen i over én måned etter D-dagen var overbevist om at landsettingene i Normandie kun var en avledningsmanøver og at den «virkelige» invasjonen var nært forestående i Calais-området.<ref>Overy 1995, s. 150–152, 163–164, 173, 179</ref><ref>Tamelander/Zetterling 2004, s. 59, 66–68</ref><ref>Tamelander/Zetterling 2004, s. 59, 65–68</ref><ref name="Weinberg1994_679-681"/>

For å begrense Wehrmachts kapasitet til styrkeoppbygging ved invasjonen ble jernbaner og veier bombet, men i et slikt mønster og mengder at det ikke pekte mot en landgang i Normandie. Tilsvarende gjaldt kystartilleri, batteriene ved Pas-de-Calais ble bombet dobbelt så mye som kystartilleribatteriene i Normandie.<ref name="Caddick-Adams2019_291">Caddick-Adams 2019, s. 291</ref> Selve invasjonsdagen ble en falsk vest-alliert invasjonsstyrke simulert i Den engelske kanal, ved Calais. Mens mindre fartøy slepte store balonger som skulle gi radar-ekko tilsvarende store skip, slapp bombefly [[chaff]] (små biter av aluminiumsfolie) i nøye planlagte mønstre.<ref>Caddick-Adams 2019, s. 418</ref>

En viktig del av forledningsmanøvrene fra de allierte etterretningstjenestene var dobbeltagenten [[Juan Pujol García]]. Han sendte villedende rapporter fra Storbritannia, og overbeviste tyske myndigheter at han hadde et titalls agenter som arbeidet for han. Tyske agenter, som britenes kontraspionasje [[MI5]] hadde avslørt, og tvang til å arbeide for seg, bidro også til å rette tyskernes søkelys mot en mulig invasjon ved Calais, og således bidra til å forhindre konsentrasjon av tyske styrker i Normandie.<ref>Roberts 2010, s. 455–456</ref>