Redigerer Fornybar energi (avsnitt)

=== Anbefalinger fra FNs klimapanel ===
[[FNs klimapanel]] sier at for å nå målet om begrensning av gjennomsnittlig global oppvarming til {{nowrap|1,5 °C}} trengs «storstilt endring av de globale systemene for energi, landbruk, arealbruk og økonomi, noe som vil påvirke måten energi produseres på, landbruket organiseres på og hvordan mat, energi og materialer forbrukes.» Det finnes flere veier frem mot dette målet, og disse avhenger av underliggende utviklingsprosesser og samfunnsutvikling. Med dette menes valg av teknologi, omfanget av disse og om løsningene blir organisert globalt. Hvordan menneskeheten vil forbruke energi og landareal frem mot 2100 er grunnleggende usikkert, og vil avhenge av befolkningstall, trender for økonomisk vekst, endret adferd og teknologisk fremgang.<ref name="IPCC Special Report">{{Kilde bok | forfatter= Masson-Delmotte, Valérie m.fl. | tittel= Global Warming of 1.5°C. An IPCC Special Report on the impacts of global warming of 1.5°C above pre-industrial levels and related global greenhouse gas emission pathways, in the context of strengthening the global response to the threat of climate change, sustainable development, and efforts to eradicate poverty | artikkel=  | utgivelsesår= 2018 | forlag= [[FNs klimapanel|IPCC]] | isbn=  | url= https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/sites/2/2019/05/SR15_Chapter2_Low_Res.pdf | språk= engelsk | besøksdato= 2021-10-31 | arkiv-dato= 2019-12-20 | arkiv-url= https://web.archive.org/web/20191220125910/https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/sites/2/2019/05/SR15_Chapter2_Low_Res.pdf | url-status= yes }}</ref>{{Rp|108–129}}

Det er utviklet fem sosioøkonomiske veier (en: Shared Socioeconomic Pathways) (SSP1–SSP5), der den første (SSP1) er mot en bærekraftig verden der målet om {{nowrap|1,5 °C}} oppvarming nås, og utfordringene med både begrensning og tilpasning til klimaendringene blir lave. En slik vei kjennetegnes av en verden med lavt befolkningstall, stor økonomisk vekst og menneskelig utvikling per innbygger, store teknologiske fremskritt der miljøhensyn blir viktige, en livsstil med nøkternt mat- og energiforbruk [[per capita]] og internasjonalt samarbeid. Det er også laget scenarier for veier mot et {{nowrap|2 °C}}-mål. Scenarier for veier mot 1{{nowrap|,5 °C}}- og {{nowrap|2 °C}}-målene er nokså like, men den første kjennetegnes av lavere energiforbruk, større grad av elektrifisering og hurtigere utfasing av fossile energikilder.<ref name="IPCC Special Report" />{{Rp|108–129}}

Per 2019 har [[Det internasjonale byrået for fornybar energi]] (IRENA) anslått at den totale delen av fornybar energi i energiforsyningen må vokse seks ganger raskere enn hva verdens myndigheter i dag har planer for, om en skal holde økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen «godt under» {{nowrap|2,0 °C}} i 2100 (i forhold til før-industrielt nivå).<ref>{{Kilde www|url=https://www.irena.org/publications/2019/Apr/Global-energy-transformation-A-roadmap-to-2050-2019Edition | tittel=Global energy transformation: A roadmap to 2050 (2019 edition) | besøksdato= 16. oktober 2021 }}</ref>

Energiforsyningen for veiene mot {{nowrap|1,5 °C}}-målet går via energikilder med lave karbonutslipp, som fornybare energikilder, kjernekraft og fossile energikilder der en i størst mulig grad går over til [[karbonfangst og -lagring]]. Dessuten en rask reduksjon av elektrisitetsproduksjon med fossile energikilder og elektrifisering av sluttbrukernes energibruk. Rundt 2050 må verden ha fått til en overgang mot nesten bare fornybare energikilder og kjernekraft. Fordelingen mellom bioenergi, vind- sol- og vannkraft er forskjellige i de ulike veiene mot {{nowrap|1,5 °C}}-målet. Hvor stort innslaget av kjernekraft vil bli, avhenger mye av opinionens oppfatninger, men mange veier forutsetter utfasing av kjerneenergi eller begrenset bruk frem mot 2100.<ref name="IPCC Special Report" />{{Rp|129–148}} Kjernekraftverk har noen store fordeler, som at det ikke gir utslipp av klimagasser eller partikkelforurensning under normal drift, det er kjent teknologi og gir jevn energiproduksjon over døgnet og året. En annen fordel er at råstofftilgangen ([[uran]]) fremdeles er stor. En usikkerhet er svekket spisskompetansen innenfor kjernekraftteknologi siden 1970-årene.{{sfn|Samset|2021|p=283–286}}

Innen 2050 forutsetter veiene mot {{nowrap|1,5 °C}}-målet, at elektrisitetsproduksjon øker fra 23 % fornybare energikilder i 2015 til {{nowrap|59–97 %}} i midten av århundret. Forbruket av fossile energikilder forutsettes derimot å falle til mellom 0–25 % innen 2050.<ref name="IPCC Special Report" />{{Rp|129–148}}

Selv om energisektoren mot målene på {{nowrap|1,5 °C}} oppvarming, nesten ikke må bruke fossile energikilder innen 2050, er det store forskjeller mellom veiene frem mot målet for sluttbrukerne (industri, bygninger og transport). Energietterspørselen drives av transportbehov, bolig- og næringsvirksomhet og produksjon, og vil være avhengig av sosioøkonomiske forhold.<ref name="IPCC Special Report" />{{Rp|129–148}}