Redigerer Drammen (avsnitt)

== Kultur ==
 

=== Skulpturer ===
[[Fil:Drammens teater.jpg|thumb|[[Drammens Teater]], opprinnelig fra [[1870]]. Bygningen ble gjenreist i [[1997]] etter en brann.]]
Et iøynefallende trekk i bybildet er aksen fra Bragernes kirke over Bragernes torg og Bybrua til Strømsø torg. Både Strømsø torg og Bragernes torg (torghandel) er smykket med skulpturer utført av norske kunstnere.
{{Se også|Skulpturer i Drammen kommune}}

=== Teater, kino og festival ===
[[Drammens Teater]], tegnet av [[Emil Victor Langlet]] og oppført 1870, ble totalskadd ved brann i 1993. Teatret ble gjenoppbygd og gjenåpnet 1997. Samme år ble teateret tildelt [[Europa Nostra]]-diplom for gjenoppbyggingen. [[Drammen Kino AS|KinoCity Drammen]] har 6 saler og ligger ved Bragernes torg.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/kinocity/|tittel=KinoCity {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2021-06-04|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>

Kulturhuset [[Union Scene]] er en restaurert og ombygget papirfabrikk ved siden av høyskolen som huser mange forskjellige kulturaktører.

=== Arrangementer ===
[[Fil:Petter Northug JR (8634611496).jpg|miniatyr|Petter Northug under skisprinten i Drammen.]]
[[Elvefestivalen]] arrangeres årlig og har blitt en stor begivenhet med både nasjonale og internasjonale storheter på scenen. 

[[Skisprinten i Drammen|Skisprinten]] er et årlig sprintrenn i Drammen som inngår i [[FIS]] [[World Cup]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.worldcupdrammen.no/|tittel=Coop FIS Cross Country World Cup Drammen - 3. mars 2022|besøksdato=2021-06-04|språk=nb-NO}}</ref>

[[St.hans]] feiring på Holmennokken, arrangeres vanligvis 23. juni hvert år, men under byggingen av den nye bybrua benyttes Holmenokken som et riggeområde og er derfor gjerdet inn. Etter byggingen vil området tilbakeføres til den stand det var i før riggområdet ble etablert.<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/tjenester/idrett-friluftsliv/park-og-natur/parker/holmennokken/|tittel=Holmennokken|besøksdato=2024-01-12|språk=no|verk=Drammen kommune}}</ref>

[[Globusfestivalen]] er en mat og kultur festival som arrangeres årlig i slutten av september.<ref>{{Kilde www|url=https://globusfestivalen.no/om-globusfestivalen/|tittel=Om Globusfestivalen|besøksdato=2021-06-04|språk=nb-NO|verk=Globusfestivalen}}</ref>

[[Drammen Sacred Music Festival]] er en musikk, kunst og kultur festival som arrangeres årlig. Festivalen ble startet i 2010 av Drammen og omegn tros- og livssynsforum (DoTL) sammen med Drammen kommune.

[[Johan Halvorsen musikkfest]] er en klassisk musikkfestival som arrangeres hvert år i en uke i mars.

Drammen Pride er en festival og et kulturarrangement som ble arrangert for første gang i [[2019]]. Festivalen holdes i august måned og varer i tre dager med flere konserter og parade.<ref>{{Kilde www|url=http://interkultur.no/program/drammen-pride/|tittel=Program Drammen Pride|besøksdato=2022-02-04|språk=nb-NO|verk=Interkultur|arkiv-dato=2022-07-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220706201941/http://interkultur.no/program/drammen-pride/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.drammenpride.no/drammenpride/drammen-pride-2021/|tittel=Program - Drammen Pride 2021|besøksdato=2022-02-04|språk=nb-NO|verk=Drammen Pride|arkiv-dato=2021-12-07|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211207085151/https://www.drammenpride.no/drammenpride/drammen-pride-2021/|url-status=yes}}</ref>

Drammensmaraton er en årlig konkurranse som arrangeres av [[Idrettsforeningen Sturla]]. Konkurransen var opprinnelig et hel maratonløp, men ble i 2011 lagt om til [[halvmaraton]].<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/drammensmaraton/|tittel=Drammensmaraton|besøksdato=2022-02-04|verk=byleksikon.drmk.no|forlag=Drammen Byleksikon}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://drammensmaraton.no/samleside.aspx|tittel=Drammensmaraton - Samleside|besøksdato=2022-02-04|verk=drammensmaraton.no|arkiv-dato=2022-01-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220115123741/http://drammensmaraton.no/samleside.aspx|url-status=yes}}</ref>
==== Fritidskortet ====
Fritidskortet er en ordning som lanseres i Drammen [[1. august]] [[2021]], med målet å gi flere barn og unge får muligheten til å delta på organiserte aktiviteter, og da spesielt utsatte grupper i samfunnet. Kortet tilbys alle barn og unge mellom 6 til 18 år og dekker aktiviteter opptil {{formatnum:1000}} kroner per halvår.<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/tjenester/kunst-kultur/fritidskortet/|tittel=Fritidskortet|besøksdato=2021-07-20|språk=no|verk=Drammen kommune|arkiv-dato=2021-07-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210720210259/https://www.drammen.kommune.no/tjenester/kunst-kultur/fritidskortet/|url-status=yes}}</ref>


=== Bryggeri og travbane ===
[[Aass Bryggeri]] er Norges eldste bryggeri, og ligger langs elvebredden på Bragernes.

På Åssiden ligger [[Drammen travbane]] som ble etablert i 1953, driften av travbanen opphørte 21. desember 2019. Banen og stallanlegget ble opprettholdt som treningssenter fram til årsskiftet 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/drammen-travbane-as/|tittel=Drammen Travbane A/S {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2024-01-12|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref> 14. juni 2023 vedtok kommunestyret en områderegulering for Travbanen og Berskog/Berskaug idrettsplass   som til sammen utgjør ca. 225 [[dekar]]. Kommunens planer har lokalt blitt møtt av sterk motstand og utallige klager/innsigelser.<ref>{{Kilde www|url=https://innsyn2020.drammen.kommune.no/byggsak|tittel=Innsyn - Plan & Bygg|besøksdato=2024-01-12|verk=innsyn2020.drammen.kommune.no}}</ref>[[Fil:Drammen, Bragernes torg og bybua.jpg|miniatyr|Bragernes torg og bybua.]]

=== Museum ===
[[Drammens Museum]] for kunst og kulturhistorie, fylkesmuseum og galleri for Buskerud er en stiftelse opprettet i 1996. Stiftelsen består av tidligere Drammens Museum, grunnlagt i 1908, Drammen Kunstforening, grunnlagt i 1867 og Stiftelsen Gulskogen gård, opprettet i 1959. I stiftelsen inngikk dessuten Thaulow-samlingen av kunst og kuriosa fra Modum Bad.
Museet holder til på Marienlyst i Drammen, men har avdelinger spredt flere steder i byen.

=== Idrett og friluftsliv ===
En av Drammens største severdigheter, [[Spiralen (Drammen)|Spiralen]], går fra bysenteret i tunnel opp til Bragernesåsen. På toppen er det storslått utsikt over Drammen og Drammensfjorden, med turløyper sommer og vinter. Friluftsområdene er veldig mye brukt i vinterhalvåret, [[Bragernesåsen østre og vestre batteri]] er militære forsvarsverk som ble bygget på 1800-tallet.

På Strømsø ligger idrettsanlegget [[Marienlyst (Drammen)|Marienlyst]] og [[Drammenshallen]], en flerbrukshall som brukes til idrettsarrangementer, konserter og messer. De mest kjente klubbene er fotballklubben [[Strømsgodset Idrettsforening|Strømsgodset]] og håndballklubben [[Drammen Håndballklubb]], men dans, friidrett og bandy er også populært i Drammen. Drafn har 19 norgesmesterskap i denne grenen, og kan skryte av olympiske medaljer (Thorleif Haug, hopp, langrenn og kombinert) og verdensmesterskap (Hans Bjørnstad, hopp).

Drammen har to alpinanlegg; et på Strømsø (Haukåsløypa) og et på Åssiden ([[Drammen Skisenter|Drammen skisenter]] – Aronsløypa). Alle bydelene har en eller flere kunstgressbaner.<ref>http://dt.no/nyheter/fra-grus-til-gress-1.3399594</ref> Det er også 10 isflater og en egen turnhall i Drammen.

Sju år har det vært arrangert FIS World Cup Sprint midt i Drammen sentrum, et unikt arrangement som er et av høydepunktene i Sprint-verdenscupen. 

{{Se også|Idrettslag i Drammen|Idrettsarenaer i Drammen}}
[[Fil:Drammen komm.svg|miniatyr|Drammens kommunevåpen.]]

=== Kommunevåpen og byflagg ===
Kommunevåpenet (vedtatt 1960) har en sølv søyle på sølv fjellgrunn korslagt med sølv nøkkel og sverd mot en blå bakgrunn. De latinske ordene i våpenet – «In fide et justitia fortitudo» – betyr «I troskap og rettferdighet ligger styrke». Søylen i midten av våpenet symboliserer det bærende og samlende, steinene under søylen betyr at søylen står på sikker grunn, sverdet står for kraft og styrke og nøkkelen symboliserer selve byen. Dette symbolet har vært mye brukt i europeiske byer.

Allerede i 1662 søkte Bragernes og Strømsø om å forenes til en by under navnet «Fredrikstrøm», med handelsfrihet og eget våpen, beskrevet som tre trær ved en rennende strøm, men fikk avslag av kongen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/20cbf6452914f1e0ba838d25d53f814f?page=15&searchText=Str%C3%B8ms%C3%B8|tittel=Norske by- og adelsvåben|besøksdato=2021-08-01|verk=www.nb.no}}</ref>
[[Fil:Drammens kommunevåpens utvikling over tid.png|miniatyr|Drammens kommunevåpen fra 1723 og frem til til dagens utseende.]]
Bragernes bysegl fra 1715 var veldig likt det nåværende byvåpen/kommunevåpen, det ble beskrevet som en korslagt nøkkel og kårde over en søyle på stengrunn og hadde de latinske ordene "In fide et justitia fortitudo"<ref>{{Kilde www|url=http://drammenshistorie.no/stortvapen.shtml|tittel=Bragernes bysegl|besøksdato=2021-08-01|verk=drammenshistorie.no}}</ref>

Strømsøs bysegl ble beskrevet med [[Den norske løve|Norges løve]] i en gate som fører opp til en kirke. I 1811 ble Bragernes og Strømsø forenet og samlet under en versjon av det tidligere byvåpenet til Bragernes. Våpenet har i årenes løp vært fremstilt i en rekke varianter.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/byvapen/|tittel=Byvåpen {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2021-08-01|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref> Våpenet som ble brukt på 1930-tallet ble beskrevet med «blå bunn med gull søyle oppvoksende av gull stengrunn, søylen har krysslagdt sverd og nøkkel av gull».<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Drammen#-Navn_og_kommunev%C3%A5pen|tittel=Navn og kommunevåpen|besøksdato=2023-08-07|dato=18. mars 2022|fornavn=Svein|etternavn=Askheim|fornavn2=Geir|etternavn2=Thorsnæs|forlag=Store norske leksikon|sitat=Kommunevåpenet (vedtatt i 1960) har en sølvfarget søyle på sølvfarget fjellgrunn korslagt med sølvfarget nøkkel og sverd mot en blå bakgrunn.}}</ref>
[[Fil:Drammen-Norway-CityFlag.png|miniatyr|Drammen byflagg.]]

==== Byflagget ====
Drammens byflagg ble vedtatt av Drammens formannskap 13. juni 1930, i anledning ''Buskerud Landbruksselskaps jubleumsutstilling 1930''. Flagget ble tegnet av [[Arkitekt|byarkitekt]] [[Alf Bugge]]. og har et horisontalt hvitt bølget bånd mot en blå bakgrunn som henspiller på Drammens beliggenhet ved Drammensfjorden. Flaggets dimensjoner er 12:8, båndet utgjør 1/4 av bredden. Byflagget heises på [[Bragernes torg]] ved festdager.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060848167|tittel=Drammen: en norsk østlandsbys utviklingshistorie.|etternavn=Thorson|fornavn=Odd|utgiver=Drammen kommune|år=1981|utgivelsessted=Drammen|side=421|kapittel=Byens styre og administrasjon|sitat=Tegnet av byarkitekt Alf Bugge. Vedtatt av Drammens formannskap 13. juni 1930. Flaggets dimensjoner er 12:8. Båndet utgjør 1/4 av bredden.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/byflagg/|tittel=Byflagg|besøksdato=2021-05-09|verk=byleksikon.drmk.no|forlag=Drammen Byleksikon}}</ref>

=== Kommunenavnet ===
Navnet Drammen var egentlig navnet på den indre del av [[Drammensfjorden]], som i [[Norrønt (språk)|Norrøn]] form het ''Drafn'', et hankjønnsord. Det tilsvarende hunkjønnsord ''Drǫfn'' var navn på [[Drammenselva]] og er muligens eldre enn fjordnavnet. Overgangen fra ''f'' til ''m'' (her en delvis [[Assimilasjon (fonologi)|assimilasjon]]) er kjent alt fra middelalderkilder. Drammen blir vanligvis tolket som en avledning av norrønt draf, 'grums, smått avfall', og samme ord som drǫfn i norrøn poesi, 'bølge'; navnet Drammen kan da bety 'den bølgende' eller 'den som har uklart vann'. Drammen ble bynavnet da [[Bragernes]] og [[Strømsø]] ble slått sammen til [[kjøpstad]] i [[1811]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Drammen|url=https://snl.no/Drammen|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-06-15|besøksdato=2023-08-07|språk=no|fornavn=Geir|etternavn=Thorsnæs}}</ref>

=== Tusenårssted ===
[[Fil:Bragernes mot kjerka.jpg|thumb|Bragernes torg. I bakgrunnen det gamle Drammen rådhus (til høyre) og [[Bragernes kirke]], begge bygd i [[1871]]. Til venstre den tidligere brannstasjonen]]
[[Bragernes torg]], er det største torget i Drammen og utnevnt til kommunens [[tusenårssted]]. Det har vært en sentral markedsplass i 200 år. Torget ble rehabilitert i 2003. Det har blitt lagt stor vekt på å bevare og utvikle torget til et moderne byrom.  

Bragernes torg er en åpen plass med fontene, scene med demonterbart tak og med kunstneriske utsmykninger. Bragernes torg er Norges største torg. Torget ivaretar en rekke bymessige funksjoner, og er møteplass, handelstorg og festplass. Om vinteren er ca. 550 m2 av torget omgjort til en kunstfrossen skøytebane.

[[Tusenårssted|Tusenårsstedet]] i [[Krokstadelva]] var tidligere [[Nedre Eiker]] kommunes [[tusenårssted]]. Parken er en del av [[Flom|flomsikringstiltak]] i Krokstadelva, pumpestasjonen ligger som en paviljong i parken. [[Tusenårssted|Tusenårsstedet]] er et aktivitetsområde med street basketballbane, Stor gressplen og benker. Utendørs aktivitetspark for skating, BMX-sykling og sparkesykler. Området har adresse A J Horgens vei, 3055 Krokstadelva.<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/tjenester/idrett-friluftsliv/park-og-natur/parker/tusenarsstedet-krokstadelva/|tittel=Tusenårsstedet Krokstadelva|besøksdato=2021-05-28|språk=no|verk=Drammen kommune}}</ref>

[[Tusenårssted|Tusenårsstedet]] for tidligere [[Svelvik (tidligere kommune)|Svelvik]] kommune ligger på Batteriøya i [[Svelvik]]. Øya er et rekreasjonsområde og fiskeplass med turstier, plenområde og sittebenker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/tjenester/idrett-friluftsliv/park-og-natur/parker/batterioya/|tittel=Batteriøya|besøksdato=2021-05-28|språk=no|verk=Drammen kommune}}</ref>

=== Severdigheter ===
* Utsiktspunktet [[spiraltoppen]] (Nedre skanse) med den spesielle [[Spiralen (Drammen)|Spiraltunnelen]]
* [[Bragernes torg]] med den nygotiske [[Bragernes kirke]]
* [[Drammens Teater]]
* [[Drammens Museum]], Museet omfatter [[Marienlyst (Drammen)|Marienlyst gård]], [[Austad gård]] og [[Gulskogen gård]].
* [[Kjøsterudjuvet]], 1300 meter lang bakke med en stigning på 250 meter.
*[[Drammen Skisenter]], Alpinanlegget har én fireseters [[Stolheis|ekspressheis]] på 1350 meter og to [[skitrekk]].
* [[Ypsilon (bru)|Ypsilon bru]], gangbru over Drammenselva åpnet 2008

=== Kulturminner ===
{{Utdypende artikkel|Liste over kulturminner i Drammen|Liste over kulturminneskilt i Drammen}}
På [[Åskollen]] og ved [[Helleristningene i Skogerveien|Skogerveien]] finnes helleristninger. 

Deler av den eldre bebyggelse i Drammen har stor antikvarisk verdi. Ved Bragernes torg ligger bl.a. to karakteristiske tårnbygninger med tidligere brannstasjon og tidligere Drammen rådhus, oppført 1871. Begge er verneverdig klasse A. Rådhusbygningen er nå satt i stand og restaureringsarbeidet ble prisbelønnet 1987.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.drammen.kommune.no/globalassets/tjenester/arealplan-kart-og-geodata/dokumenter/kulturminneregistreringer/liste/km-sentrum-2014-revisjon-2016-10-12-sortering-adresse---utvalg-vern---publiseringsversjon.pdf|tittel=Liste over kulturminner i sentrum|besøksdato=2023-08-07|forfattere=Jo Sellæg|dato=2016-12-10|forlag=Drammen kommune}}</ref>

Langs Tollbugata på sørsiden av Drammenselva ligger Den tekniske aftenskole (1808), [[Børneasylet (Drammen)|Børneasylet]] (1750–1800) og [[Bangegården]] (1750–1800), som alle ble fredet i 1923. Ved Strømsø Torg ligger tidligere [[Norges Bank (Drammen)|Norges Banks]] filial (1840–42), fredet 1967.<ref name=":0" />

Sentrumsområdet i kjøpstaden Bragernes lå mellom Øvre Sund og dagens [[Gamle Kirkeplass]]. Da den øvre delen av sentrum brant i 1838, hadde mange av de betydelige kjøpmennene tilhold her, området ble derfor raskt bygget opp igjen. Bygningene langs [[Øvre Storgate]] fikk da en helhetlig utforming, preget av sen-empirens stiluttrykk. Kulturmiljøet er den dag i dag en god representant for den såkalte [[Biedermeier]]-perioden i norsk trehusarkitektur.<ref>{{Kilde avis|tittel=Øvre Sund (K40) - Kulturminnesøk|url=https://www.kulturminnesok.no/kart/?q=&type=askeladdenminne&am-county=&lokenk=location&am-lok=Kulturmilj%C3%B8&am-lokart=&am-lokdating=&am-lokconservation=&am-enk=&am-enkdating=&am-enkconservation=&bm-county=&cp=1&bounds=59.76145269244789,10.167503356933594,59.73490233593181,10.218486785888672&zoom=15&id=8fa6a802-7706-11eb-9df2-005056bf3d73|avis=Kulturminnesøk|besøksdato=2023-08-07|språk=nb-NO|dato=7. august 2023}}</ref>

Øst for sykehuset ligger «det engelske kvartal», som består av små engelskinspirerte murhus fra 1930-årene. Området er verneverdig.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/seeberglokken/|tittel=Seebergløkken og det engelske kvartal {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2023-08-07|forfattere=Per Otto Borgen|dato=1. januar 2004|verk=byleksikon.drmk.no|forlag=Drammen kommune}}</ref>

Flere steder i sentrum, spesielt i Konggata, finnes såkalte ''drammenshus''. Disse trehusene er et resultat av reguleringen etter bybrannen, da det ikke var tillatt å bygge mer enn én etasje i tre. Disse husene har nå historisk verdi. De tre lystgårdene [[Austad gård]], [[Marienlyst (Drammen)|Marienlyst gård]] og [[Gulskogen gård]], som er en del av [[Drammens Museum]], er også fredet.
[[Fil:Konggata, Drammen.jpg|mini|Drammenshus i Konggata]]