Redigerer Aleksander den store (avsnitt)

=== Hellenisering ===
[[Fil:Alexander-Empire 323bc.jpg|thumb|Aleksanders rike var den største staten i sin tid, dekket rundt 5.2&nbsp;millioner km².]]
[[File:Gandhara Buddha (tnm).jpeg|thumb|Statue [[Buddha]] i gresk-buddhistisk stil, ca. 100-tallet e.Kr., [[Gandhara]], oltidens India. Tokyos nasjonalmuseum.]]

«Hellenisering» var et begrep som ble gitt av den tyske historikeren [[Johann Gustav Droysen]] for å betegne spredingen av gresk språk, kultur og befolkning til det tidligere persiske riket etter Aleksanders erobring.<ref name="Green_xii"/> At denne eksporten skjedde er ikke betvilt, og ble dokumentert i store hellenistiske byer som [[Alexandria]], [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] og [[Seleukia]] (sør for dagens [[Bagdad]]).<ref>Waterman, Leroy; McDowell, Robert H.; Hopkins, Clark (1998): [https://archive.today/20120527081841/http://www.umich.edu/~kelseydb/Excavation/Seleucia.html «Seleucia on the Tigris, Iraq»]. umich.edu. The Kelsey Online.</ref> En del av de nye byene ble storbyer; Alexandria fikk snart 100 000 innbyggere og ved 100-tallet f.Kr. kan den ha hatt opp til 300 000. Også Antiokia og Seleukia var storbyer som langt overgikk [[Athen]] selv i [[Perikles]]' dager. I kontrast kan det sammenlignes med [[Megalopolis]] i gamle Hellas, som betyr «storby», grunnlagt i triumf på 360-tallet mot et svekket [[Sparta]], men hadde kun 15 000 innbyggere ved Aleksanders død, inkludert slaver og utlendinger.<ref>Fox, Robin Lane (2006): ''The Classic World'', Penguin, s. 256</ref>

Kjernen i den hellenistiske kulturen spredt ved erobring var i all vesentlighet athensk.<ref>McCarty, Nick (2004): ''Alexander the Great'', s. 17</ref> Den nære sammenslutningen av menn fra hele Hellas i Aleksanders hær som alle snakket egne greske [[dialekt]]er, førte direkte til språklig sammenslutningen av et fellesgresk, [[koiné]], som var hovedsakelig basert og preget av [[attisk gresk]].<ref name="Harrison_51">Harrison, E.F. (1971): ''The language of the New Testament'', s. 51</ref> Koiné spredte seg over hele den hellenistiske verden, ble et fellesspråket, ''lingua franca'', ikke bare blant grekere, men hos alle i de hellenistiske landene, og ble til sist opphavet til dagens [[Gresk|moderne gresk]].<ref name="Harrison_51"/> Byplanlegging, utdannelse, lokale myndigheter, og kunst og litteratur i den hellenistiske perioden var alle basert på klassiske greske idealer, som utviklet seg til nye former som er gruppert som hellenistisk.<ref name="green_56-59">Green, Peter (2007): ''Alexander the Great and the Hellenistic Age'', s. 56–59</ref> Aspekter av hellenistisk kultur var fortsatt tydelig i tradisjonene til [[Østromerriket|Det bysantinske riket]] på selv [[1400-tallet]].<ref>Baynes, Norman G. (2007): «Byzantine art», s. 170</ref>

En del av de mest umiskjennelige effektene av hellenisering kan bli sett i [[Afghanistan]] og [[India]] i regionene av de senere [[gresk-baktriske kongedømme]] (ca 250 f.Kr.-125 f.Kr.) i deler av moderne [[Afghanistan]], [[Pakistan]] og [[Tadsjikistan]], og [[indo-greske kongedømme]] (ca 180 f.Kr.-10 e.Kr.) i deler av moderne Afghanistan og India.<ref name="Keay_101">Keay, John (2001): ''India: A History'', s. 101–109</ref> Der førte den nyopprettede [[Silkeveien]] til at gresk kultur ble krysset med indisk og særlig [[Buddhisme|buddhistisk]] kultur. Den resulterte [[synkretisme]] kjent som [[gresk-buddhisme]], kom til å prege [[buddhisme]]ns utvikling, og frambrakte en gresk-buddhistisk kunst som bidro til framstillingen av en [[Antropomorfisme|antroposofisk]] kunstnerisk representasjon av [[Buddha]]. En del av de første og mest innflytelsesrike figurative portretter av Buddha kom på denne tiden, kanskje modellert eller påvirket av gresk statuer av [[Apollon]] i gresk-buddhistisk stil.<ref name="Keay_101"/> Flere buddhistiske tradisjoner kan ha blitt påvirket av [[Gresk religion i antikken|antikkens greske religion]]; konseptet med [[Bodhisattva]] minner om gresk guddommelige [[helt]]er,<ref>Luniya, Bhanwarlal Nathuram (1978): ''Life and Culture in Ancient India'', s. 312</ref> og en del av den seremonielle praksisen innenfor [[Mahayana]], som brenning av røkelse, blomstergaver, og plassere mat på altere, er tilsvarende som hos grekerne. En indo-gresk konge, [[Menandros I]], ble antagelig buddhist, og kjent i buddhistisk litteratur som «Milinda».<ref name="Keay_101"/> Prosessen med hellenisering fremmet også handelen mellom øst og vest.<ref name="Pingree533-554">Pingree, D. (1978): «History of Mathematical Astronomy in India», s. 533, 554f</ref>