Redigerer
Økologi
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==== Næringskjeder og -vever ==== [[Fil:Food web diagram.svg|mini|Næringskjede for fugler, landyr og sjødyr.]] En [[næringskjede]] er en serie organismer eller arter, der hver av dem spiser arten under i næringskjeden, og selv blir spist av arten som er over i kjeden.<ref>Arne Semb-Johansson, Dag Øystein Hjermann og Aline Magdalena Lee: {{snl|næringskjede|Næringskjede}}</ref>{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}} Den kjemiske energien som er lagret som næringsstoffer i levende og døde organismer overføres på denne måten, fra ett nivå til et annet. Et eksempel på dette er en plante som omdanner sollys og næringsstoffer til kjemisk energi i bladene sine. Bladene spises av en [[Larver|larve]], som blir spist av en [[Harer|hare]], som til sist blir spist av en hauk. Nedbrytere og detrivorer spiser det som måtte være igjen som rester etter alle disse organismene, for eksempel biter av blader, avføring og døde dyr. Alle næringsstoffene fra disse og andre organismer ender til slutt tilbake i jorden.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}} Hvert av leddene i næringskjeden kalles for [[Trofisk nivå|trofiske nivåer]], grovt delt inn i produsenter og konsumenter.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=54}} I økosystemer vil i praksis de fleste konsumenter spise mer enn bare en type organisme. De fleste organismer er igjen næring til, eller blir nedbrutt, av mer enn én konsument. Dermed danner organismene i et økosystem et komplisert nettverk av mange sammenkoblede næringskjeder, kjent som [[næringsvev]]er.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}} I et samfunn som består av mange arter som samvirker, angir næringsveven relasjoner mellom føderelasjonene (hvem som spiser hvem).{{sfn|Molles & Sher|2019|p=363}} Inndelingen av trofiske nivåer vil være slik at produsentene er første trofiske nivå, primærkonsumentene er andre nivå, sekunderkonsumentene er tredje nivå og tertiærkonsumentene utgjør det fjerde nivået.{{sfn|Miller & Spoolman|2015|p=59–61}}
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon