Redigerer Opplyst enevelde i Europa (avsnitt)

==== Utdanning og kultur ====
[[Fil:Friedrich Wilhelm I 1713.jpg|miniatyr|[[Fredrik Vilhelm I av Preussen]] startet med folkeskoler på tidlig 1700-tall.]]
De rikeste i de fleste landene ble stort sett opplært med private lærere.<ref name="gill" /> I løpet av 1600-tallet hadde fransk tatt over som det diplomatiske språket, og dermed ble fransk viktigere å lære for eksempel i engelske grammar schools, det vil si private skoler for ungdom. Ettersom disse skolene fokuserte på klassiske fag, måtte man forandre måten skolene ble lagt opp. I tillegg forandret det sosiale landskapet seg, og oppadstigende folk fra tredjestanden passet ikke inn med skoler beregnet på adelige. Det eksisterte også flere jeneskoler. Disse fokuserte på håndarbeid, da særlig hekling, strikking og sying, men man kunne også læres opp i dansing, skriving og musikk. Det dukket opp skoler for begge kjønn på slutten av 1600-tallet.<ref name="gill" /> Omtrent samtidig ble det flere fagskoler som vektla handel, navigasjon og andre mer håndfaste yrker for folk i tredjestanden som hadde liten interesse for klassisk litteratur.<ref name="gill" /> Det tyskromerske riket besto etter 1648 av så godt som ingen egentlig samlende vesen, og var effektivt selvstendige land sammensatt gjennom rent formelle begrensninger. De enkelte statene hadde egne regler, så det er vanskelig å si noe klart. Det man vet, er at på 1600-tallet og til godt ut på 1700-tallet hadde den tyske kulturen et dårlig rykte ettersom de produserte få store navn med unntak av Leibnitz og en rekke musikere.<ref>Side 213-14, Palmer, Colotn</ref> Vi vet imidlertid at i Preussen innførte  Fredrik Vilhelm I reformer mellom 1710 og 1724 for å tilrettelegge for at barn i provinsene lettere kunne gå på skole og lære seg relevant kunnskap.<ref>James van Hoorn Melton: [https://books.google.no/books?id=2f69mKhTDNQC&printsec=frontcover Absolutism and the Eighteenth-Century Origins of Compulsory Schooling in Prussia and Austria], Cambridge University Press, Cambridge, 1988</ref>

For fattige var det få muligheter, men det var noen. I England eksisterte statlige skoler, men de var ofte dårlig styrt, og av og til var elever lærere for andre elever uten faglig eller annen kunnskap. Arbeidshus var også ment å lære opp barn, men de ble drevet som kommersielle bedrifter som utnyttet de fattige barna.<ref name="gill">Derek Gillard: [http://www.educationengland.org.uk/history/chapter04.html Education in England: a history] 2018 (første utgave 1998)</ref> På slutten av 1600-tallet startet frivillige, ofte adelige eller krikelige, opprettelsen av veldedighetsskoler som var gratis å gå på og fokuserte på å gi fattige utdannelse. Hovedfunksjonen til disse var å hindre at de fattige vokste opp tilhørende andre trosretninger enn Church of England, men de lærte også bort lesing, skriving og andre fag.<ref>[https://www.fitzmuseum.cam.ac.uk/gallery/samplers/charity/ Charity Schools and Education for the Poor] {{Wayback|url=https://www.fitzmuseum.cam.ac.uk/gallery/samplers/charity/ |date=20210425141136 }} - Fitzwilliam Museum</ref>  I Norge ble allmueskolen innført i 1739 med kristendom og lesing som krav og skriving og regning som frivillige fag. Dette var også gratis, men betalt av staten.<ref>[https://www.arkivverket.no/utforsk-arkivene/skole/8-10.trinn-ungdom/1700-tallet/oppgaver-oslo-havn-1798/skolen-pa-1700-tallet Skolen på 1700-tallet] - Arkivverket</ref>

Lese- og skrivekunnskapen var sannsynligvis større på 1600-tallet og fremover ettersom det ble stadig mer avanserte postvesen. Innen år 1700 eksisterte avansetre postkart for hele Europa. Denne utviklingen, der man kunne kontakte hverandre pålitelig og relativt diskret, ble en revolusjon for befolkningen, og gjorde at det var langt enklere holde kontakt, både profesjonelt og personlig. Brevskriving ble dermed en stor del av aktiviteten for europeere.<ref>Side 288-89, Wiesner-Hanks</ref> Et annet tegn på dette var at offentlige bibliotek begynte å dukke opp flere steder i Europa, deriblant Deichmans Bibliotek i Norge, flere i Luzern i Sveits, British Library i London og et par i de britiske koloniene i dagens USA.<ref>[https://deichman.no/historien Histoien vår] - Deichman.no; Peter Kamber: [https://www.jstor.org/stable/25542331?seq=1 «Enlightenment, Revolution, and the Libraries in Lucerne, 1787-1812»] fra Libraries & Culture Vol. 26, Nummer 1, Reading & Libraries I (Winter, 1991), (Side 199-218), University of Texas Press, 1991; [https://academic-eb-com.ezproxy.uio.no/levels/collegiate/article/British-Library/16525 British Library] - Encyclopedia Britannica Adademic (krever innlogging; [http://www.ala.org/aboutala/before-1876 Before 1876] - American Libraries Association</ref>