Redigerer Norge (avsnitt)

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende artikkel|Norges politiske system}}
[[Fil:Stortinget 2009.jpg|miniatyr|[[Stortingsbygningen]] i Oslo. {{byline|Alexander Ottesen}}]]
[[Fil:King_Harald_V_of_Norway_Trondheim2010-_1.jpg|miniatyr|[[Kong Harald V]] av Norge.]]

=== Statsoverhode og regjering ===
{{Utdypende artikkel|Liste over Norges monarker|Liste over Norges regjeringer}}
Norge er et [[konstitusjonelt monarki]] med et [[parlamentarisme|parlamentarisk regjeringssystem]]. I henhold til [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] fra 1814 er Kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter innføringen av parlamentarismen må imidlertid Regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget. Kongen er den utøvende makt, og er øverstkommanderende for [[Forsvaret]]. Grunnloven gir Kongen vidtrekkende rettigheter, men disse utøves ikke i praksis i dag, og hans funksjon er i hovedsak seremoniell. [[Statsrådet]], eller [[Liste over Norges regjeringer|Regjeringen]], består av en [[Norges statsminister|statsminister]] og minst syv [[minister|statsråder]], utnevnt av Kongen. [[Norges konge|Kongen]] kan i teorien utnevne hvem han vil, men har siden 1905 med få unntak valgt den regjeringen statsministeren foreslår. Norge har siden 2010 toppet [[Economist Intelligence Unit]] sin [[Demokrati-indeksen|indeks over mest demokratiske land]].

=== Parlament ===
{{Utdypende artikkel|Stortinget}}

Det norske parlamentet, [[Stortinget]], har 169 medlemmer, som velges fra 19 [[valgkrets|valgdistrikter]] for en fireårsperiode ut fra et system med proporsjonal representasjon. Det vil si at valgdistriktene med høyest innbyggertall har flest representanter, dog slik at de tynnest befolkede valgdistriktene har færre stemmer bak hver representant. Dette gjøres ved at antallet representanter fra hvert valgdistrikt beregnes ut ifra både folketall og areal, samt at valgordningen har utjevningsmandater som fordeles på de partiene som har fått forholdsvis få representanter i forhold til stemmeandelen på landsbasis. Det er ett utjevningsmandat pr tidligere fylke, totalt 19.

Stortinget har elleve ulike fagkomiteer, for eksempel ([[stortingets justiskomité|justiskomiteen]], [[stortingets finanskomité|finanskomiteen]], [[stortingets næringskomité|næringskomiteen]] m.v.), der det meste av saksbehandlingen i Stortinget foregår. Stortingets 12. fagkomité heter [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité|Kontroll- og konstitusjonskomiteen]]. I tillegg kommer spesialkomiteene [[Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité|Stortingets utvidede utenrikskomité]], [[Fullmaktskomiteen]], [[Europautvalget]] og [[Valgkomiteen]].<ref>[https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Organene/Komiteene/ Stortinget – ''Fagkomiteene''], besøkt 8. august 2017.</ref> Komiteene har fra 11 til 18 medlemmer, og alle stortingsrepresentanter må sitte i minst én komite.

=== Administrativ inndeling ===
{{Se også|Norges kommuner|Norges fylker|Norske biland og områder med særstatus}}
[[Fil:Fylkesinndeling2024 original.webp|miniatyr|upright=1.4|Norges fylker fra 2024.<ref name="fylker" />]]
Administrativt deles landet i fylker og kommuner. Fylkene slik de var før [[Regionreformen i Norge|regionreformen]] i 2020 er [[Valgkrets|valgkretser]] ved [[stortingsvalg]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/vi-blir-ikke-helt-kvitt-fylket-med-nye-regioner-1.13402070|tittel=Vi blir ikke helt kvitt fylket med nye regioner|besøksdato=2021-03-05|dato=2017-03-01|fornavn=Henriette|etternavn=Mordt|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Politidistrikt|Politidistriktene]] og [[Norges domstoler|rettskretsene]] følger delvis fylkesinndelingen. Norge er delt inn i [[Norges fylker|15 fylker]] samt [[Svalbard]] og [[Jan Mayen]]<ref name="fylker" />. Fylkene er inndelt i totalt 357 [[Norges kommuner|kommuner]].<ref name=Regjeringen2011/> Begge disse administrasjonsnivåene styres av folkevalgte organ, [[fylkesting]] og [[kommunestyre]]r. I hovedstaden Oslo fungerer [[kommunestyre|bystyret]] både som fylkesting og kommunestyre. [[Statsforvalter]]en er statens representant overfor de folkevalgte, lokale myndigheter og han skal påse at Norges lover og statlige forskrifter blir fulgt, samt gi råd og veiledning ved behov. [[Oslo]] og [[Viken (fylke)|Viken]] har felles statsforvalterembete. Hver kommune ledes av sitt eget kommunestyre og har en [[ordfører]]. På Svalbard finnes ett [[Longyearbyen lokalstyre|lokalstyre]] som tilsvarer kommunestyre på fastlandet. Her er [[Sysselmesteren på Svalbard|sysselmesteren]] statens øverste representant og politimyndighet. Ulike statsorganer deler Norge på andre måter, for eksempel har helsevesenet fire helseregioner.

Fastlandet inndeles gjerne i de fem [[landsdel]]ene [[Nord-Norge]], [[Trøndelag]], [[Vestlandet]], [[Sørlandet]] og [[Østlandet]]. I tillegg regnes alt sør for Nordland som Sør-Norge. Denne inndelingen baserer seg på geografiske, historiske og språklige kriterier, men har ingen formell politisk betydning.

Topografiske forhold skiller de tradisjonelle [[Østlandet]] fra Vestlandet og Trøndelag, særlig de store høyfjellsområder (blant annet [[Langfjella]], [[Hardangervidda]] og [[Dovrefjell]]). Høyfjellsområdene utgjør både [[Vannskille|vannskiller]] og værskiller.<ref name=":14">Jostein Andreassen: «Begrepet Sørlandet - en historisk oversikt» (1993) og J.A. (red.): «Festskrift til Sørlandets 100-årsdag» - 16. mars 2002</ref><ref name=":15">{{Kilde oppslagsverk|tittel=vannskille|url=http://snl.no/vannskille|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-09-17|besøksdato=2021-03-05|språk=nb|fornavn=Meteorologisk|etternavn=institutt}}</ref><ref name=":16">https://snl.no/%C3%A5rsaker_til_dialektvariasjon_i_Noreg SNL</ref><ref name=":17">{{Kilde oppslagsverk|tittel=dialekter i Møre og Romsdal|url=http://snl.no/dialekter_i_M%C3%B8re_og_Romsdal|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-01-23|besøksdato=2021-02-07|språk=nb|fornavn=Martin|etternavn=Skjekkeland}}</ref>{{Sfn|Klunde|1968|s=63}}

Grensene mellom Østlandet og Sørlandet, mellom Sørlandet og Vestlandet og mellom Vestlandet og Trøndelag reflekterer historiske forhold, blant annet administrative inndelinger. Her er grensene til dels flytende og har endret seg over tid. Det er for eksempel ikke noe skarpt og naturlig skille mellom Agder og Telemark. Sørlandet ble før 1902 regnet som en del av Vestlandet.<ref name="Norge2">Holmesland, Arthur m.fl.: ''Norge'', Oslo: Aschehoug, 1973.</ref> [[Sørlandet]] ble innført som betegnelse i 1902 og før det ble Agder og deler av Telemark regnet til Vestlandet. Landets inndeling reflekteres blant annet i [[Norske dialekter|dialektgrenser]].<ref name=":14" /><ref name=":15" /><ref name=":16" /><ref name=":17" />{{Sfn|Klunde|1968|s=63}} For eksempel har dialekten i [[Romsdal]] preg av både [[vestlandsk]] og [[trøndersk]], mens nordmørsk er en trøndersk dialekt. Langs kysten og i ytre strøk er det ikke noen skarp naturlig grense mellom Nordmøre og Trøndelag, og landskapet i indre deler av Nordmøre ligner mye på Trøndelag.{{Sfn|Klunde|1968|s=83}}

En eldgammel grense mellom Vestlandet og Trøndelag gikk tvers gjennom Møre og Romsdal fylke; her lå fram til 1983 bispedømmegrensen mellom Nidaros og Bjørgvin. Sunnmøre og Romsdal hørte til Bjørgvin, mens Nordmøre hørte til Nidaros.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050904040|tittel=Norge i kart|forfatter=Sund, Tore|forlag=Damm|utgivelsesår=1947|utgivelsessted=Oslo|side=62}}</ref> <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072908094|tittel=Møre med muligheter|forfatter=Paul|forlag=[Perítia forl.]|utgivelsesår=2003|isbn=8299673704|utgivelsessted=[Averøy]|side=158}}</ref> Denne grensa reflekteres i dialekt, [[byggeskikk]] og andre kulturelle forhold.

Frem til omkring 1800 ble landet delt i [[nordenfjells]] (Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) og [[sønnenfjells]].<ref>Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av ''Vestlandets historie'' (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk historisk leksikon : kultur og samfunn ca. 1500-ca. 1800|forlag=Cappelen Akademisk Forlag|utgivelsesår=1999|isbn=82-456-0552-2|redaktør=Imsen, Steinar; Winge, Harald|utgave=2|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Idag regnes nordenfjells som alt nord for [[Dovrefjell]] (i praksis Trøndelag og Nord-Norge).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060400017|tittel=Ordliste for ungdom: med synonymer, ordforklaringer og eksempler fra ordenes bruksområde|forfatter=Knappen, A. E.|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=1992|isbn=8203136982|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref>

Norge har tre [[biland]]: [[Bouvetøya]], [[Peter I Øy]] og [[Dronning Maud Land]].

=== Rettsvesen ===
{{Utdypende artikkel|Norges domstoler}}

De ordinære [[Norges domstoler|rettsinstansene]] består [[forliksråd]]ene (behandler bare sivile tvistesaker), [[tingrett]]ene, [[lagmannsrett]]ene og [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. Det er ett forliksråd i hver [[kommune]], 65 tingretter og seks lagmannsretter ([[Borgarting lagmannsrett|Borgarting]], [[Eidsivating lagmannsrett|Eidsivating]], Agder, [[Gulating lagmannsrett|Gulating]], [[Frostatinget|Frostating]] og [[Hålogaland lagmannsrett|Hålogaland]]). Høyesterett har 19 [[dommer]]e og ledes av en [[høyesterettsjustitiarius]]. I tillegg er det enkelte særdomstoler som [[Arbeidsretten]]. Den særskilte [[Riksrett]]en behandler anklager om embetsforbrytelser begått av medlemmer fra [[Stortinget]], [[Norges regjering|regjeringen]] eller [[Norges Høyesterett|Høyesterett]], men denne har ikke vært i bruk siden 1927.

Dommerne i tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett er alle jurister og utnevnes av [[Kongen i statsråd]] etter innstilling fra [[Justis- og politidepartementet|justisdepartementet]] og [[Innstillingsrådet for dommere]], og de er [[Embetsmann|embetsmenn]] som etter [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] bare kan avskjediges ved [[dom]].

=== Politi og påtalemakt ===
{{Utdypende artikkel|Politi- og lensmannsetaten}}

Politiet er en riksdekkende statlig etat underlagt [[Justis- og beredskapsdepartementet]]. Etaten er organisert i geografiske distrikter, sentrale organer og fellestjenester. [[Politiets sikkerhetstjeneste|Sikkerhetstjenesten]] (PST) med ansvar blant for å bekjempe terrorisme og spionasje er en del av etaten. Særegent for Norge er at laveste ledd i [[Påtalemyndigheten i Norge|påtalemyndigheten]] er en del av politiet, mens den høyere påtalemyndigheten ([[statsadvokat]]ene og [[Norges riksadvokat|riksadvokaten]]) er en egen myndighet utenfor politiet.

Internasjonalt

Dubai har i årevis har vært et trygt sted for kriminelle og ettersøkte fra mange land.

I den forbindelse lykkes det Norge i 2025 å inngå avtale om utlevering og politisamarbeid med De forente arabiske emirater.<ref>{{Kilde avis|tittel=Dubai skal samarbeide med Norge om kriminelle og ettersøkte|avis=VG.no|url=https://www.vg.no/nyheter/i/AvWg15/dubai-skal-samarbeide-om-norske-kriminelle|dato=24.01.2025}}</ref>