Redigerer Manhattanprosjektet (avsnitt)

== Etterretningsarbeid ==
<!--{{Utdypende artikkel|Operasjon Alsos}}-->
Utover å utvikle atombombene fikk Manhattanprosjektet i oppgave å samle inn etterretninger om [[Tysklands atomprogram]]. Man mente at [[Japans atomprogram]] ikke var så langt fremskredet fordi Japan ikke hadde tilgang til større mengder uranmalm, men i starten fryktet man at Tyskland var svært nær å utvikle egne atomvåpen. Etter oppdrag fra Manhattanprosjektet ble det gjennomført [[Vemork-aksjonen|bombing og sabotasje]] mot tungtvannsanlegget i [[Vemork]], som da var okkupert av tyskerne.{{Sfn|Groves|1962|s=191–192}} En liten gruppe ble dannet med folk fra marinens etterretningstjeneste, Manhattanprosjektet og hærens etterretningstjeneste for å undersøke fiendens vitenskapelige fremskritt. Den var ikke begrenset til atomvåpen.{{Sfn|Groves|1962|s=187–190}} Sjefen for hærens etterretningstjeneste, generalmajor [[George V. Strong]], utpekte Boris Pash til å lede  enheten som fikk kodenavnet «Alsos»,{{Sfn|Jones|1985|s=281}} et gresk ord som betyr «grove».{{Efn|name=Grove}}{{Sfn|Groves|1962|s=191}}

[[Fil:German Experimental Pile - Haigerloch - April 1945.jpg|thumb|left|Allierte soldater avmonterer tyske forsøksreaktorer i [[Haigerloch]].]]

Alsos-gruppen i Italia avhørte staben på det fysiske laboratoriet ved universitetet i Roma etter byens erobring i juni 1944.{{Sfn|Jones|1985|s=282}} I mellomtiden dannet Pash et kombinert britisk og amerikansk Alsos-oppdrag i London under ledelse av kaptein Horace K. Calvert. Dette skulle inngå i [[Operasjon Overlord]].{{Sfn|Groves|1962|s=194–196}} Groves vurderte risikoen for at tyskerne kunne finne på å stoppe landsettingene i Normandie med radioaktive gifter, og hans bekymring var tilstrekkelig til at han valgte å advare general [[Dwight D. Eisenhower]] og sendte en offiser avgårde for å orientere hans stabssjef, generalløytnant [[Walter Bedell Smith]].{{Sfn|Groves|1962|s=200–206}} Under kodenavnet [[Operasjon Peppermint]] ble det forberedt eget utstyr og grupper med spesialitet innen kjemisk krigføring ble utdannet i bruken av det.{{Sfn|Jones|1985|s=283–285}}

I kjølvannet av de fremrykkende allierte hærene intervjuet Pash og Calvert [[Frédéric Joliot-Curie]] om de tyske forskernes aktiviteter. De snakket også med representanter for {{Ikkerød|Union Minière du Haut Katanga}} om urantransporter til Tyskland. De sporet tilsammen opp 68&nbsp;tonn med malm i [[Belgia]] og 30&nbsp;tonn i [[Frankrike]]. Avhør av tyske fanger tydet på at uran og thorium ble behandlet i [[Oranienburg]], så Groves sørget for en bombing av stedet 15. mars 1945.{{Sfn|Jones|1985|s=286–288}}

En Alsos-gruppe tok seg til [[Stassfurt]] i den [[Sowjetische Besatzungszone|sovjetiske besetningssonen]] og hentet 11&nbsp;tonn uranmalm.{{Sfn|Groves|1962|s=237}} I april 1945 gjennomførte Pash, som leder av en blandet styrke med nav T-Force, [[Operasjon Harborage]] som var en gjennomsøking bak fiendens linjer av byene [[Hechingen]], [[Bisingen]] og [[Haigerloch]]. Dette var byer som utgjorde hjertet av et tyske atomprogrammet. T-Force tok atomlaboratorier, dokumenter, utstyr og forsyninger, herunder tungtvann og 1,5&nbsp;tonn uranmalm.{{Sfn|Jones|1985|s=289–290}}{{Sfn|Goudsmit|1947|s=174–176}}

Alsos-grupper fanget tyske forskere, deriblant [[Kurt Diebner]], [[Otto Hahn]], [[Walther Gerlach]], [[Werner Heisenberg]] og [[Carl Friedrich von Weizsäcker]]. Disse ble ført til England hvor de ble internert på [[Farm Hall]], et hus fylt av skjulte mikrofoner i [[Godmanchester]]. Etter at bombene var sluppet over Japan, ble tyskerne tvunget til å innse at de allierte hadde gjennomført det de selv ikke hadde klart.{{Sfn|Groves|1962|s=333–340}}

De fleste vitenskapsfolkene på Manhattanprosjektet var ikke kjent med etterretningen som viste at Tyskland aldri var i nærheten av å utvikle et fungerende atomvåpen. General Groves ønsket ikke å informere medarbeiderne fordi det kunne undergrave arbeidsmoralen og motivasjonen til å bidra.<ref name=":8">Laucht, C. (2012). ''Elemental Germans: Klaus Fuchs, Rudolf Peierls and the Making of British Nuclear Culture 1939-59.'' Springer.</ref> [[James Chadwick]] informerte i november 1944 [[Józef Rotblat|Jozef Rotblat]] at Tyskland hadde gitt opp sitt atombombeprosjekt. Chadwick hadde gode forbindelser med britisk etterretning. Rotblat forlot prosjektet kort tid etter.<ref name=":03">{{Kilde artikkel|tittel=Joseph Rotblat: Moral Dilemmas and the Manhattan Project|publikasjon=Physics in Perspective|doi=10.1007/s00016-013-0125-1|url=https://doi.org/10.1007/s00016-013-0125-1|dato=2013-12-01|fornavn=Lucy|etternavn=Veys|serie=|språk=en|bind=15|hefte=4|sider=451–469|issn=1422-6960|besøksdato=2023-12-28}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016051108111|tittel=Reflections on the first century of the Nobel Peace Prize|forfatter=Abrams, Irwin|forlag=Det norske Nobelinstitutt|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2000}}</ref>