Redigerer Kristian Birkeland (avsnitt)

=== Andre ideer og oppfinnelser ===
Selv om Birkeland arbeidet svært mye, fortalte assistentene hans om at han kunne returnere til laboratoriet etter en luftetur, med hatten bak i nakken og oppglødd over nye ideer eller oppfinnelser. Spesielt under uttesting av fettherding klaget de andre professorene på den grusomme stanken som spredde seg ut over universitetet. Dessuten var de ikke fornøyd med at han hadde tatt en halv forelesningssal til sin forskningsvirksomhet.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 164–165.]]</ref>

Birkeland sendte i 1906 to brev til Wallenberg-brødrene, hvor han foreslo at de skulle investere i et forsøksprosjekt som skulle lede til praktisk bruk av [[kjernekraft]]. Dette var før den newzealandske fysikeren [[Ernest Rutherford]] (1871–1937) hadde vist at atomer består av en kjerne med elektroner som kretser rundt den. Det var også flere år før [[Niels Bohr]] (1885–1962) hadde kommet frem til sin teori om atomenergi, og før [[Albert Einstein]] (1879–1955) hadde publisert sin teori om sammenhengen mellom energi og [[masse]]. Birkeland håpet at Wallenberg-brødrene ville finansiere hans prosjekt med {{nowrap|100 000}} kroner, i tillegg til en årlig lønn på 20 000 kroner til ham selv. Marcus Wallenberg innså at Birkelands idé var gigantisk, men han avslo å gi noen finansiell støtte til dette, før han fikk noen avkastning fra prosjektet med kunstgjødselproduksjon.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 127.]]</ref>

[[Fil:Ion Engine Test Firing - GPN-2000-000482.jpg|mini|Testoppsett for akselerasjon av ioner for fremdrift av [[romfartøy]]er. {{byline|NASA}}]]

Birkeland og Olav Devik gjorde noen forsøk sommeren 1912, med et mulig system for fremdrift av [[romfartøy]]er. I franske aviser var det på denne tiden artikler om hvordan fremtidige romfartøyer kunne drives frem i det tomme verdensrommet, når det ikke finnes noe som kan skyves på. Birkeland mente at dette ikke kunne være noe problem, det var bare å anvende reaksjonskraften fra en elektrode som sender ut en katodestråle. Han var fornøyd med eksperimentet, og mente at fremtidige romfartøyer ville bruke dette konseptet. I dag er det kjent som [[ionemotor]]er.<ref>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 128.]]</ref>

Rundt 1906 ble Birkelands interessert i [[telegraf|telegraf-]] og [[Telekommunikasjon|telefonsystemer]]. Han mente at den elektriske lysbueovnenen som han hadde utviklet, kunne benyttes som del av en senderkrets for [[radiobølger]]. Han tok ut syv patenter relatert til dette, og fikk tillatelse til å montere en [[antenne]] på 15 meter på taket av universitetet. En mottager som ble montert opp i Frognerkilen, tok imot signaler. Eksperimentene ble omtalt i utenlandsk presse, men Birkeland var misfornøyd med resultatene. Han ville fortsette eksperimentene, men døde innen det var mulig.<ref name=EgBu129>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 129.]]</ref>

[[Margarin]] kan produseres med utgangspunkt i hvalolje, noe som Norge hadde rikelig tilgang til via hvalfangst. En stor fabrikk ble planlagt i Sandefjord, men en utenlandsk investor kjøpte opp selskapets aksjer før byggingen skulle startes; han nektet bruk av Birkelands patent for produksjon.<ref name=EgBu129/>

Birkeland hadde fra 30-årsalderen alvorlig hørselstap som utviklet seg til det verre. Han hadde eksperimentert med utvikling av høreapparater, og søkt om patent.<ref name=EgBu129/>

Vinteren 1915–1916, da han var i Egypt, fikk han en idé om at torskeegg kunne brukes til å fremstille [[kaviar]]. Han fikk ideen da han fikk en oppskrift på tyrkisk kaviar som han modifiserte. Et norsk firma ble interessert i ideen, men på grunn av første verdenskrig ble videre samarbeid vanskelig.<ref name=EgBu130>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 130.]]</ref> 

Under sitt opphold i Egypt la Birkeland merke til turister som solte seg, og mente at solstrålene var helsebringende. Han tenkte at stråling fra radioaktive materialer ville være enda mer effektivt. Dermed kontaktet han kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] (1879–1968) som hadde arbeidet med den polske kjemikeren og fysikeren [[Marie Curie]] (1867–1934) i Paris. Gleditsch var ekspert på radioaktiv stråling, og tidligere hadde Birkeland arbeidet for at hun skulle få et professorat i Norge, noe hun også fikk. Birkeland sendte brev til henne om et samarbeid om mulige metoder for strålebehandling i medisinsk sammenheng, men på grunn av verdenskrigen ble kommunikasjonen dem imellom nærmest umulig.<ref name=EgBu130/>