Redigerer Karl den store (avsnitt)

=== Jødene i Frankerriket ===
Tidlig i Karl den stores styre tillot han taktisk [[Jøder|jødene]] å [[monopol]]isere utlån av penger. Deretter ble praksisen med å låne penger med renter forbudt i 814 ettersom det krenket kirkeloven. Karl den store introduserte ''[[Capitula de Judaeis]]'' («Lovbok for jøder») samme år,<ref>Mediaeval Sourcebook: [http://www.fordham.edu/halsall/source/814capitul-jews.html ''Capitulary for the Jews''] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/source/814capitul-jews.html |date=20140814182626 }}, avledet fra Migne, J.P., red. (1862): ''Patrologiae Cursus Completus'', Paris, Vol. XCVII, s. 369-370.</ref> et forbud for jøder å drive med utlånt av penger grunnet de religiøse fordommene til de flertallet av de kristne i hans rike, i all vesentlighet var det en omgjøring av hans tidligere nedtegnede generelle politikk. De kunne fortsatt låne ut penger, men ikke mot rente.<ref>[http://www.worldology.com/Europe/early_dark_ages_3.htm «Early Dark Ages III (755 - 840)»] {{Wayback|url=http://www.worldology.com/Europe/early_dark_ages_3.htm |date=20131103180546 }}, ''Worldology'' 25 April 2013. Sitat: «Charlemagne created a peaceful environment for Jews in his kingdom. Charlemagne fostered a system where the Christian majority could procure credit through Jewish constituents. Christians were forbidden to loan money at an interest rate, a restriction not shared by the Jews».</ref> I tillegg til den endringen, innførte kongen også en rekke betydelig mikroøkonomiske endringer, slikt som direkte kontroll av prisene og skatter på bestemte varer og husholdningsartikler.

Hans ''Capitula de Judaeis'' var imidlertid ikke representativ for hans samlede økonomiske forhold eller holdning til jødene i Frankerriket, og bestemt ikke hans tidligere forhold til dem, som utviklet seg i løpet hans liv. Hans personlige lege var eksempelvis en jøde,<ref name="JewishEncyclopedia">[http://jewishencyclopedia.com/articles/4250-charlemagne «Charlemagne»], ''Jewish Encyclopedia''</ref> og han ansette en jøde ved navn Isak som sin personlige representant i det muslimske kalifat i Bagdad.<ref name="JewishEncyclopedia"/> Brev som har blitt kreditert til frankerkongen inviterte jøder å bosette seg i hans kongerike.<ref>Scheindlin, Raymond P. (1998): [https://machimon.wordpress.com/2012/11/12/charlemagne-and-the-ashkenazi-jews-in-the-9th-century ''A Short History of the Jewish People''], Oxford University Press. pp. 101–104.</ref><ref>[http://www.jewishhistory.org/ashkenazic-jewry-in-france/ «Ashkenazic Jewry in France»], ''Jewishhistory.org''</ref><ref>Goldfoot, Nadene (8. oktober 2012): [http://jewishfactsfromportland.blogspot.no/2012/10/jews-getting-into-lithuania-from.html «Jews Getting into Lithuania From Charlemagne's Invitation to Germany»], ''Jewish Facts From Portland''.</ref>

Karl den store innså fordelene til jødenes forretningsferdigheter, og ga dem frihet til å drive kommersiell virksomhet. Til tross for dette var deres politiske status under Karl den store tilsvarende som hans forgjengere. Det er vist i den religiøst fordomsfulle lovgivningen. For å føre en anklage mot en kristen måtte en jøde ha mellom fire og opp til ni vitner, mens det for en kristen holdt med kun tre. Heller ikke kunne han ta pant i eiendommen til kristen uten å risikere å tape egen eiendom eller få sin høyre hånd hogd av. En del av lovene var formet slik at de oppmuntret til å la seg konvertere, eksempelvis ved inngåelse av ekteskap var man forpliktet til å gi gaver til den kristne kirken og få velsignelse av en prest.<ref name="JewishEncyclopedia"/>