Redigerer Joachim von Ribbentrop (avsnitt)

==Personlighet og forholdet til andre i regimet==
{{sitat|Ribbentrops personlighet og atferd kan bare forstås på bakgrunn av hans mentale og fysiske svakhet, og hans anstrengelser, drevet av ambisjoner, for å kompensere for disse svakhetene.|align=høyre|[[Werner Best]] (i dansk fengsel, 1945){{sfn|Bloch|1992|p=359}}}}
Ribbentrop blir beskrevet som krigslysten, ærgjerrig, udugelig, utpreget opportunistisk, humørløs, oppblåst og forfengelig, med en distingvert fremtoning. Han var bereist (blant annet som ansatt i svigerfarens firma) og hadde gode språkkunnskaper.<ref name="Bloch" /><ref name="Hegner" /><ref name="Bahnsen" />{{rp|46; 174}}<ref name="Fest">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011708017|tittel=Det Tredje rikes ansikt: et totalitært regimes profiler|forfatter=Fest, Joachim C.|forlag=Gyldendal|isbn=8205052948|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1972}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072007198|tittel=Forspillet|forfatter=Elson, Robert T.|forlag=Gyldendal|isbn=8205132488|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1979}}</ref> 

Hitler trakk Ribbentrop inn i sin krets blant annet på grunn av språkferdighetene (som Hitler manglet) og på grunn av Ribbentrops verdensvante manerer. På samme måte som Hitler likte han å holde lange enetaler med store visjoner. Hitler kalte en gang Ribbentrop for «den nye Bismarck».<ref name="Fest" />

Ribbentrop beundret Hitler, og Ribbentrops vanlige arroganse forsvant i Hitlers nærvær.<ref name="Berg" />{{rp|144}}<ref name="Bullock" /> Hitler stolte stort sett bare på partiets gamle garde, og var grunnleggende skeptisk til personer fra borgerskapet, med noen få unntak som Ribbentrop og [[Albert Speer]].<ref name="Bullock" />{{rp|296}} Ribbentrop hadde en egen evne til å ta tak i halvtenkte ideer fra Hitler og utbrodere disse til store visjoner.<ref>{{Kilde www|url=http://wissen.spiegel.de/wissen/image/show.html?did=25658133&aref=image035%2FE0245%2FSP195351-009-T2P-012.pdf&thumb=false|tittel=Ribbentrop-Memoiren: Erster am Galgen|besøksdato=2019-05-19|forfattere=|dato=16. desember 1953|verk=web.archive.org|forlag=Der Spiegel|sitat=Ernst von Weizsäcker: Er (Ribbentrop) hätte nähmlich eine besondere Gabe dafür, sich an die politische Meinung heranzutasten, dann, wenn ihre Tendenz feststand, mit ihr zu harmonieren und sie in gleicher Richtung noch zu überbieten.|arkiv-dato=2014-01-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140104004136/http://wissen.spiegel.de/wissen/image/show.html?did=25658133&aref=image035%2FE0245%2FSP195351-009-T2P-012.pdf&thumb=false|url-status=unfit}}</ref> Denne evnen gjorde ham populær hos Hitler.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Hitler's visionary fool|avis=Washington Post|url=https://www.washingtonpost.com/archive/entertainment/books/1993/07/11/hitlers-visionary-fool/419597a4-01c1-4e76-98a9-5a89f1a5c87c/|etternavn=|fornavn=|dato=11. juli 1993|side=|sitat=Ribbentrop was not merely a stooge, that he was indeed Hitler's most reliable "yes-man," and that "he did possess a gift which endeared him enormously to Hitler: that of taking some half-formed idea of the Fuhrer and elaborating it, in the course of a discussion, into some grand vision. He was a music maker and dreamer of dreams."}}</ref> 

Ribbentrop var ikke på bølgelengde med [[Franz von Papen]] som mente Ribbentrop var uansvarlig ved å bidra til å drive landet mot krig.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Moyzisch, L.C. | utgivelsesår = 1951 | tittel = Operasjon Cicero | utgivelsessted = Stavanger | forlag = Stabenfeldt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042800026 | side = }}</ref> Internt i Hitlers regime var [[Hermann Göring]] hans fremste rival og de to konkurrerte om å påvirke Hitler. Göring mente at Ribbentrop hadde skyld i krigen og [[Goebbels]] hadde planer om å fortrenge Ribbentrop for selv å bli utenriksminister. [[Martin Bormann]], Hitlers sekretær, forsøkte uten hell å felle Ribbentrop ved å knytte ham til bakmennene for [[20. juli-attentatet]].<ref name="Bloch" /><ref name=":1" /> I den tidlige fasen av det tredje riket var [[Rudolf Hess]] og Himmler hans støttespillere, og i løpet av første halvår i 1941 kom han på kant også med disse.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gallo, Max | utgivelsesår = 1971 | tittel = De lange knivers natt | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070405016 | side = }}</ref>{{sfn|Bloch|1992|p=329}} Ifølge [[Magne Skodvin]] hatet Alfred Rosenberg utenriksdepartementet (''Auswärtiges Amt'') og Ribbentrop personlig.<ref name="Skodvin1956" />{{rp|140}}

Italias utenriksminister under Mussolini, [[Galeazzo Ciano]], lurte på om det fantes en mer frastøtende kjeltring enn Ribbentrop.<ref name="Bloch" /> Hans selvbilde samsvarte ikke med hans intellektuelle utrustning. Ifølge den tyske historikeren Harald Steffahn medvirket Ribbentrops manglende virkelighetssans til Tysklands krigspolitikk.<ref name="Steffahn" />{{rp|243}} Werner Best trodde ettertiden ville betrakte Ribbentrop som en lettsindig og dum utenriksminister, mens han ifølge Best verken var lettsindig eller dum. Best mente at Ribbentrops positive egenskaper ble undergravd at omstendighetene og personlige svakheter.{{sfn|Bloch|1992|p=359}}

Den tysk/britiske historikeren H. W. Koch skriver at Hitler ofte var uberegnelig og ubesluttsom, mens Ribbentrop var mer selvstendig enn det ofte gis inntrykk av. Blant annet var han i stand til å utforme utenrikspolitiske planer i strid med Hitlers ideer. Etter oppholdet ved ambassaden i London var Ribbentrop overbevist om at Storbritannia ville motsette seg alle tyske forsøk på ekspansjon. Ifølge Koch var Ribbentrops vurdering av britisk holdning til Det tredje riket svært realistisk. Som utenriksminister var Ribbentrops mål å danne en kontinental blokk mot Storbritannia, som dermed skulle holdes i sjakk, og en allianse med Sovjetunionen ville være et ledd i denne planen.{{efn|Firstly, of course, there was Hitler himself, often erratic and indecisive, difficult in making up his mind, but once made up carrying through a decision relentlessly. Secondly, there was Ribbentrop, foreign minister since 1938 and, contrary to the orthodoxy current in the half century not simply a cypher and his master's voice, but according to the results of recent research a man capable of devising his own concept of a foreign policy, even if this initially did not accord with Hitler's own ideas on the subject. Ribbentrop after his return from his London embassy was convinced that Great Britain would oppose any German expansionist course in Europe. His summing-up report about his ambassadorial activities in London, which the Nuremberg prosecution team, despite repeated requests, withheld from the defence, while it rested peacefully in the archive of the Foreign Office, provides a very realistic assessment of official British attitudes towards the Third Reich.<ref name="Koch" />{{rp|893}}}} [[Ludwig Beck]], forhenværende forsvarssjef i Tyskland, kritiserte Molotov-Ribbentrop-pakten som han mente ville føre til en verdenskrig Tyskland ikke var rustet til.<ref name="Koch">Koch, H. W. (1983). Hitler's ‘Programme’and the Genesis of Operation ‘Barbarossa’. ''The Historical Journal'', 26(4), 891–920.</ref>