Redigerer Første verdenskrig (avsnitt)

==== Krigen til sjøs, tysk uinnskrenket ubåtkrig fra første februar, 860 tusen tonn med skipstonnasje senket i april, britene begynner med konvoier ====

Til tross for frykt for USAs reaksjon, var det ved årsskiftet 1916/1917 sterke diskusjoner på tysk side om hvorvidt man igjen skulle gå til uinnskrenket krig med ubåter. Dette innebar i så fall at tyskerne torpederte handelsfartøyer fra undervannsstilling, uten å gi varsel. Den tyske marinestaben hevdet i desember 1916 at ved [[uinnskrenket ubåtkrig]] ville britenes forsyninger bli stoppet, og krigen ville vinnes innen høsten 1917.<ref name="Stevenson-255" >Stevenson 2012, s. 255-262</ref> Tyskland erklærte uinnskrenket ubåtkrig fra 1. februar 1917. Det førte til at USA brøt de diplomatiske forbindelsene, og sammen med at [[Zimmermann-telegrammet]] ble kjent, bidro det til at USA erklærte sentralmaktene krig i april 1917.<ref>Stevenson 2012, s. 312-317</ref> Det sentrale grunnlaget for at USA ble med i krigen var imidlertid et annet, nemlig ønsket om å kunne bidra til en bedre fredsavtale, med felles sikkerhetssystem (Folkeforbundet) demokrati og selvbestemmelsesrett for små nasjoner.<ref name=":17">Strachan 2013, s. 222-227</ref><ref>Strachan 2014, s. 238-239</ref><ref>Ferguson 2006, s. 116</ref>

Den tyske marinestaben hadde anslått at ved å senke rundt 600 tusen tonn i måneden, måtte britene gi seg i løpet av fem måneder. Med 520 tusen tonn i februar, 560 tusen tonn i mars og 860 tusen tonn i april, så det en stund ut som de rundt 100 tyske ubåtene skulle klare å tvinge Storbritannia til å gi opp. Mot slutten av april 1917 iverksatte det britiske admiralitetet bruk av [[konvoi]]er, at mange handelsskip seilte sammen, vanligvis under beskyttelse av marinefartøyer. Konvoier hadde ikke vært i bruk siden [[Napoleonskrigene]], og motstanden var stor. Den positive effekten for britene med konvoiseiling kom raskt, selv om tyske ubåter så sent som i august fremdeles senket 511 tusen tonn. At [[US Navy]] etter USAs inntreden i krigen kunne bidra med sine mange [[jager]]e, var avgjørende for konvoisystemets funksjon.<ref>Stevenson 2012, s. 362</ref> Britene la også 70 tusen sjøminer mellom Skottland og Norge for å stenge tyske ubåter inne i Nordsjøen.<ref name=":17" /><ref>Keegan 1998, s. 351-355</ref>