Redigerer Sovjetunionen (avsnitt)

=== Idrett ===
[[Fil:AlexanderFadejew.jpg|miniatyr|upright|venstre|Blant idrettsgrenene med stor sovjetisk dominans var [[kunstløp]]. Bildet viser [[Aleksandr Vladmirovitsj Fadejev|Aleksandr Fadejev]], verdensmester 1985 og europamester 1984, 1987, 1988 og 1989.]]

Det var alltid en klar sammenheng mellom [[idrett]] og politikk i Sovjetunionen. Den første større partiresolusjonen om idrett gjorde det klart at ''«idrettsaktiviteter skal ikke bare sees på fra folkehelse- og fysisk trening-synsvinklene, ikke bare som et aspekt i den kulturelle, økonomiske og militære treningen til ungdommen, ikke bare som et middel i å sosialisere massene ... men som et middel i å samle bønder og arbeidere til forskjellige parti-, [[arbeiderråd]]- og fagforeningsorganisasjoner, slik at de kan trekkes inn i sosiale og politiske aktiviteter.»''<ref name="Riordan">{{Kilde artikkel
| forfatter= Riordan, James
| tittel= Soviet Sport and Soviet Foreign Policy
| publikasjon= Soviet Studies
| utgivelsesår=1974
| bind=26
| nummer=3
| side=322–343
| kommentar= [http://www.jstor.org/stable/150858 jstor]
}}</ref>

Sovjetunionens idrettsliv var organisert under Komiteen for kroppskultur og sport, som lå under regjeringen. Denne komiteen hadde igjen 36 idrettslag under seg, der alle unntatt to var knyttet til fagforeninger. Eksempler på kjente idrettslag knyttet til fagforeningene var [[Lokomotiv (idrettslag)|Lokomotiv]], (jernbanearbeidere), [[Burevestnik (idrettslag)|Burevestnik]] (studenter) og [[Spartak (idrettslag)|Spartak]] (personer ansatt i blant annet helsevesenet, handelsnæringen, utdanningssektoren og i kulturlivet). Det var også to idrettslag utenfor fagforeningenes kontroll; Dynamo (politiet og KGB) og «Arbeidsreserven» (studenter ved tekniske høyskoler). Utenfor dette rammeverket av organisert idrett stod [[CSKA]], sportsklubben til [[Den røde armé|hæren]]. Jevnt over var klubber i CSKA- og Dynamo-systemet de med mest sportslig suksess.<ref name="Riordan" />

Innenfor individuelle idretter fantes det et system for rangering av idrettsutøvere, ''masterstvo''. Disse kunne få forskjellige grader, som gikk fra «Sovjetisk sportsmester, internasjonal klasse» og «Sovjetisk sportsmester» på toppen ned til «Tredjegrads junior sportsmann» (i aldersbestemte klasser) i bunn. Innenfor breddeidretten fantes det et annet system, ''massovost'', der folk kunne få gull- og sølvmerker for ''all-round''-egenskaper i sport i kombinasjon med dokumenterte kunnskaper i [[hygiene]] og [[førstehjelp]]. Begge disse systemene ble innstiftet allerede i 1930-årene. Utover i Sovjetunionens levetid ble det også stadig vanligere med et system der talentfulle barn allerede i ung alder fikk tett oppfølging og intensiv trening, gjerne ved egne idrettsgrunnskoler eller ved spesielle kostskoler. Når elevene ble eldre fortsatte de ofte som fulltids idrettsutøvere, mens amatørstatusen gjerne ble opprettholdt ved at de fikk nominelle jobber i forsvaret eller studentstatus, slik at de kunne delta i internasjonale konkurranser som forutsatte amatørstatus (noe blant annet deltagelse i [[Olympiske leker]] gjorde).<ref name="Riordan" />

Frem til andre verdenskrig stod Sovjetunionen utenfor den internasjonale idrettsbevegelsen. I 1951 ble imidlertid Sovjetunionens olympiske komité stiftet, og i [[Sommer-OL 1952|1952 i Helsingfors]] og [[Vinter-OL 1956|1956 i Cortina d'Ampezzo]] ble landet med i henholdsvis [[Sommer-OL]] og [[Vinter-OL]] for første gang. Sovjetunionen gjorde raskt internasjonal suksess, og ble nest beste nasjon i Helsingfors og beste nasjon i Cortina på medaljestatistikken. Frem til og med [[Sommer-OL 1988|Sommer-OL i Seoul]] og [[Vinter-OL 1988|Vinter-OL i Calgary i 1988]] tok Sovjetunionen til sammen 395 gullmedaljer i Sommer-OL og 78 gullmedaljer i Vinter-OL. De mest dominante sovjetiske grenene var [[Turn under sommer-OL|turn]] med 73 gull og [[friidrett]] med 65 gull under sommerleker, og [[langrenn]] med 25 gull og [[hurtigløp på skøyter]] med 24 gull under vinterleker. I [[Sommer-OL 1980|1980 var Moskva]] vertsby for sommerlekene, men arrangementet [[Den internasjonale boikotten av sommer-OL 1980|ble boikottet]] av blant annet [[USA]], [[Norge]] og andre vestlige land i protest mot [[Den afghansk-sovjetiske krig|den sovjetiske krigføringen i Afghanistan]]. Som en reaksjon på dette boikottet Sovjetunionen og en rekke østblokkland [[Sommer-OL 1984|Los Angeles-lekene i 1984]].