Redigerer Kristian Birkeland (avsnitt)

==== Enda en ny konkurranse for Birkeland–Eyde-prosessen ====
[[Fil:Rjukan fabriker. 90. (9456211189).jpg|mini|Rjukan som tidligere bare bestod av noen husmannsplasser hadde vokst til å bli et industristed med {{nowrap|10 000}} innbyggere fra 1905 til 1910. Det hadde blitt investert hundre millioner kroner i salpeterverket og [[Vemork|Rjukanfossen kraftverk]] var under bygging på denne tiden. Mye på grunn av virksomheten til [[Sam Eyde]] hadde Stortinget innført [[konsesjonslovene]].<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 153.]]</ref> Her fra Rjukan fabrikker.]]

Birkeland hadde etter 1906 flere rolige år da han arbeidet med nordlysforsking. Våren 1910, mens Birkeland arbeidet i sitt laboratorium, kom Eyde overraskende og uanmeldt på besøk.<ref name=jago150151>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 150–151.]]</ref>

Eyde fortalte at BASF var misfornøyd med ovnen Birkeland hadde utviklet, og heller ville satse på sin egen ovn. Aksjonærene på sin side hadde bare interesse av at den mest effektive ovnen ble brukt. Det var derfor bestemt at det skulle settes opp en konkurranse om hvilken ovn som kunne produsere mest salpeter i løpet av 24 timer. Før konkurransen kunne hver av partene, altså Hydro og BASF, optimalisere utforming av sine respektive ovner. Den beste ovnstypen skulle velges til den nye fabrikken på Rjukan. For Birkeland ville det bety at han ville miste sitt konsulenthonorar, om hans ovnstype ble vraket. Dermed ville hans nordlysforsking miste sin viktigste finansieringskilde. Et annet moment var at om dette skjedde, ville ikke Norsk Hydro ha noe annet norsk i seg enn selve navnet.<ref name=jago150151/> Birkeland bestemte seg raskt for at han ikke hadde noe annet valg enn å reise opp til forsøksfabrikken på Notodden.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 152.]]</ref> Der måtte han og Eydes ingeniører på nytt arbeide dag og natt med å utvikle prosessen.<ref name=jago150151/>

Birkeland og Eydes unge ingeniører arbeidet i én måned med forbedring av ovnskonstruksjonen, uten å komme noen vei. På slutten av disse dagene orket Birkeland ikke å forlate sengen, eller han ble bare sittende og se ut i luften. En slik dag satt han inntil peisen i Hydros administrasjonsbygning, og  la på en stor vedkubbe i glørne.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 154.]]</ref> Da slo en tanke ned i ham: Ovnen måtte skaleres opp for å bli mer effektiv, kanskje to til tre ganger større enn den konstruksjonen de til da hadde benyttet. Etter dette satt han oppe hele resten av dagen og natten med sine regnestykker for prosessen. Da han neste dag møtte ingeniørene i fabrikken, sa han at det de måtte gjøre var å øke størrelsen på ovnen fra 1000 kW til 3000 kW. Ingeniørene var til å begynne med avventende, de kjente til at Næss var svært skeptisk til Birkelands eksentriske ideer. Men de lot de seg overtale av Birkelands entusiasme og innsikt, selv om det bare var seks uker til den måtte være ferdig.<ref>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 155.]]</ref>

Under testen var også de tyske ingeniørene ankommet for å teste sin ovnskonstruksjon. De to gruppene av ingeniører holdt seg for seg selv, også under måltidene. Slik som konkurransen var satt opp, var det tillatt at maskinene ble justert eller reparert under testen. Konkurransen startet klokken fire på ettermiddagen og det var alltid noen til stede, av frykt for sabotasje fra det konkurrerende laget. Neste morgen ankom Eyde med noen aksjonærer og styremedlemmer, samt to uavhengige observatører. Observatørene stilte tekniske spørsmål, men var ellers avmålte. Klokken fire ble testen avsluttet, deretter ble mengden salpeter målt og elektrisitetsforbruket avlest. Senere på kvelden kom resultatet fra observatørene, deres vurdering var at testen var uavgjort. Birkelands ovn var litt mer effektiv enn den tyske, men den tyske ovnens såkalte ''absorberingssystem'' var noe bedre.<ref name=jago158>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 158.]]</ref>

Imidlertid viste det seg at de tyske ingeniørene var rasende over at Birkeland hadde økt størrelsen på ovnen. Birkeland på sin side mente at dette var det ikke satt noen regler for.<ref name=jago158/> Avgjørelsen ble at 4/5-deler av ovnene i den nye salpeterfabrikken skulle være av den tyske typen, og de resterende av Birkelands type. Birkeland ble svært forbauset og krevde en forklaring. Eydes forklaring var at Birkeland ikke hadde gjort noen feil med å øke ovnsstørrelsen i siste liten, men at dette var en etisk feil. Birkeland forstod etter dette at Eyde hele tiden hadde forventet at den norske ovnen ville gå tapende ut av konkurransen. At Eyde hadde valgt å la Birkeland lede forsøket, og ikke Næss, betydde at han ville gi Birkeland skammen over at hans ovn ble utkonkurrert. Birkeland ble nedslått da han forstod at han egentlig var blitt tilkalt for å arbeide dag og natt, bare for å bli syndebukk for Eyde.<ref name=jago159>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 159.]]</ref>

[[Fil:Såheim hydropower station in Rjukan.jpg|mini|Birkeland fikk sin oppreisning da hans ovnskonsept ble valgt til den nye fabrikken [[Såheim kraftverk|Rjukan II]] i forbindelse med [[Såheim kraftverk]]. Denne avgjørelsen var tatt mer på storpolitisk grunnlag. På grunn av konflikten mellom Frankrike og Tyskland rundt innflytelse i Marokko ([[Agadirkrisen]]), hadde den franske regjeringen lagt press på banken [[Paribas]] om å skyve de tyske eierne ut av [[Norsk Hydro]]. Dette for at de ikke skulle få lett tilgang til [[salpeter]], som var en hovedkomponent i sprengstoff.<ref name=Jago165>[[#Jago|Jago: ''Nordlysets gåte'' side 165.]]</ref>]]

På grunn av de storpolitiske forholdene ble Birkeland–Eyde-prosessen valgt til de nye produksjonsanleggene på Rjukan. Birkeland visste derfor at han ikke kunne ta så stor personlig ære for valget, men han fikk uansett sitt konsulenthonorar øket til 22&nbsp;000 kroner per år. Han fikk også over 200&nbsp;000 kroner etter at han solgte aksjene i Norsk Hydro. Dette utgjorde mer enn 40 ganger hans årlige professorgasje. Uansett kunne han glede seg over at valget av Birkeland-ovnen ble omtalt i avisene og forsterket æresfølelsen til den unge norske nasjonen. Samtidig med at [[Roald Amundsen]] (1872–1928) vant kappløpet om Sørpolen, var også Birkeland en fremtredende figur nasjonalt.<ref name=Jago165/><ref name=EgBu119>[[#EgBu|Egeland og Burke: ''The First Space Scientist'' side 119.]]</ref>

Norsk Hydro hadde innen 1912 investert over 100 millioner kroner i sine fabrikker i Telemark, like mye som Norges statsbudsjett på denne tiden. Gjødselen ble kalt [[norgessalpeter]] og takket være store vannkraftressurser kunne dette produseres i store mengder og eksporteres.<ref>[[#PB|Brekke: ''Nordlysets far'' side 58.]]</ref>

Birkeland–Eyde-prosessen var relativt ineffektiv med hensyn til energiforbruk. Derfor ble den gradvis erstattet i Norge av [[Haber–Bosch-prosessen]], og rundt 1940 var Birkeland–Eyde-prosessen ikke lenger i bruk.<ref name=EgBu119/>